SDN og OpenFlow vil drive fram en ny æra innen nettverk, heter i materiale fra Open Networking Foundation, en stiftelse som samler rubbel og bit innen program- og maskinvare for nettverk. I styret sitter blant annet Facebook og Google og Microsoft. Google er selve pioneren innen både SDN og OpenFlow.

Mystisk «Google-svitsj» på avveie

Google har brukt to år på å bygge om sine nett rundt den nye protokollen OpenFlow.

Magasinet Wired har publisert en artikkel om en mystisk «Google-svitsj» som plutselig dukket opp i en liten by i delstaten Iowa i våres: Mystery Google Device Appears in Small-Town Iowa.

Det dreier seg om en svitsj med en egen type utganger (kontakter) som ikke er standard og som ikke er kjent fra vanlige leverandører.

Den knyttes til Google gjennom leverandørkoden i Mac-adressen. De som fikk utlevert svitsjen ved en feiltakelse, fikk den ikke til å virke. Google bekreftet at svitsjen var deres. De nektet å gi ytterligere opplysninger, og har for lengst fått enheten tilbake. Svitsjen dukket opp på et lite sted 50 kilometer fra en datasentral tilhørende Google.

Redaksjonen i Wired har tatt utgangspunkt i en diskusjonstråd på networking-forum.com. Tråden ble startet i mars av to teknisk kyndige i selskapet som mottok svitsjen. Diskusjonstråden er siden redigert, slik at de to er anonymisert.

Fra baksiden av Pluto-svitsjen.
Fra baksiden av Pluto-svitsjen. Bilde: networking-forum.com

Wired-redaksjonen har så kontaktet utvalgte eksperter og bedt dem kommentere bildene og beskrivelsene på diskusjonsforumet.

En er JR Rivers, medgründer i det ikke spesielt meddelsomme selskapet Cumulus Networks (det ble nærmere beskrevet av Gigaom i mars: The lowdown on stealth startup Cumulus Networks) som har bakgrunn fra både Google og Cisco.

En annen er Andrew Feldman, gründer i mikroserverleverandøren SeaMicro (som AMD nettopp har kjøpt), som har bakgrunn fra Force10 Networks, et selskap Dell kjøpte i juli i fjor og som i mange år var en viktig leverandør av nettverksutstyr til Google.

Bildene av apparatet på diskusjonsforumet viser de merkelige kontaktene, og et klistremerke der apparatet beskrives som «Pluto Switch».

I 2005 var Rivers med på å konstruere Googles første svitsjer. Han sier til Wired at Pluto-svitsjen antakelig er skreddersydd for å fungere i datasentraler bygget opp rundt maskin- og programvare som er spesielt utviklet av Google. Det er kjent at Google de siste årene i stadig større utstrekning har satset på egenutviklet maskin- og programvare til sine datasentraler. Det er mildt sagt svært sparsomt med offentlig tilgjengelige opplysninger rundt denne satsningen.

Rivers sier videre at Pluto-svitsjen ser ut til å være rundt tre år gammel. Han skjønner ikke hvorfor Google skulle feste merkelappen «Pluto Switch» til enheten. Svitsjen bruker fiberoptikk, men er enklere og følgelig rimeligere å sette sammen enn vanlige svitsjer. Bildene viser til sammen 24 porter. Rivers mener 20 er for 10 gigabit per sekund, 4 for 1 gigabit per sekund. Opplysninger hentet fra diskusjonsforumet gir grunn til å tro at den sentrale prosessoren er en 10 gigabitbrikke fra Broadcom, kjent som Scorpion. I dag tilbyr Broadcom en mer avansert to gigabitbrikke, kalt Trident.

Feldman hevder at han ved å se på bildene av Pluto-svitsjen, gjenkjenner ingeniøren som han mener må stå bak. Han nekter å oppgi navn. Han sier kontaktene må være tilpasset en annen kabeltype enn kabler i standard bruk, og at de som lager svitsjen også må antas å framstille spesialkabel. Han oppfatter kontaktene, med tilhørende plugger og kabler, som rimeligere å framstille enn standardutstyr.

Trolig er svitsjen et tidlig eksemplar av Googles satsing på spesielt tilrettelagt nettverksutstyr for virtuelle nettverk, det vil si nettverk der man gjennom programvare oppretter logiske nettverk mellom virtuelle servere og virtuell lagring.

Svitsjer og rutere skal da bare formidle datapakker: Programvare i nettverket avgjør hvor de sendes. I sjargongen snakker man som SDN, «software defined networking».

For å muliggjøre SDN finnes en lag 2-protokoll kjent som OpenFlow, opprinnelig utviklet ved Stanford University i 2008.

Nyheter rundt OpenFlow, og bakgrunnsmateriale, legges ut på openflow.org. Ansvaret for den videre utviklingen av protokollen ble i fjor overført til Open Networking Foundation (ONF).

Illustrasjon fra den opprinnelige OpenFlow presentasjonen fra 2008, da protokollen var tenkt som en effektivisering av spredte lokalnett på universiteter som Stanford og Berkeley.
Illustrasjon fra den opprinnelige OpenFlow presentasjonen fra 2008, da protokollen var tenkt som en effektivisering av spredte lokalnett på universiteter som Stanford og Berkeley.

Medlemslisten til denne stiftelsen viser at OpenFlow støttes av nær sagt rubbel og bit innen maskin- og programvare for nettverk. I styret sitter Deutsche Telekom, Facebook, Google, Microsoft, NTT, Verizon og Yahoo. Blant medlemmene er Alcatel-Lucent, Broadcom, Brocade, Cisco, Citrix, Dell, Ericsson, Fujitsu, Hitachi, HP, Huawei, IBM, Juniper, NEC, Nokia Siemens Networks, Oracle, Samsung, Texas Instruments, VMware og ZTE.

ONF-medlem Big Switch Networks lanserte i februar i år en pakke for OpenFlow-kontroller i åpen kildekode, kalt Floodlight. Både HP og IBM har kunngjort svitsjer tilpasset OpenFlow. ONF-medlem Cisco har ennå ikke OpenFlow-produkter, men selskapets offisielle blogg tilbyr flere OpenFlow-relaterte innlegg. Juniper har utviklet en egen OpenFlow-applikasjon.

At Google sitter i styret i ONF, gjenspeiler den avgjørende rollen OpenFlow spiller i Googles egne nettverk.

I april i år holdt Googles datasenterguru Urs Hölzle (staves noen ganger Hoelzle) et foredrag på Open Networking Summit i Santa Clara der han redegjorde for hvordan Google implementerer OpenFlow for å oppnå større effektivitet, bedre ytelse og enklere og sikrere drift i sine nettverk, samtidig som de sparer penger på enklere maskinvare og redusert strømbehov. Essensen i foredraget er gjengitt i en annen artikkel i Wired: Google’s Secret Switch to the Next Wave of Networking.

Hölzle var åpen på at Google, i tillegg til å bygge sine egne servere, også bygger sine egne svitsjer og annen nettverksmaskinvare. Han sa det var enkelt å bygge nettverksutstyr. Utfordringen er å få til programvaren, slik at programvaren definerer selve nettverket.

OpenFlow spiller en nøkkelrolle i Googles SDN, ifølge Hölzle. OpenFlow legger grunnlaget for en overordnet og automatisert trafikkstyring, der datapakker sendes på den mest optimale måten gjennom Googles svært omfattende nettverk.

Google har i praksis to nettverk, forklarte Hölzle. Ett nettverk knytter brukerne til Googles tjenester, og har forholdsvis stabil og forutsigbar trafikk. Det andre er et internt nettverk, som knytter sammen alle Googles datasentraler, som er spredd over hele verden.

Overgangen til SDN og OpenFlow ble innledet tidlig i 2010. Tidlig i 2012 var hele Googles interne nettverk styrt av OpenFlow, tillempet gjennom Googles egenkonstruerte svitsjer og rutere.

Det er antakelig et sted her man kan plassere den mystiske «Pluto», uten å tillegge akkurat denne svitsjen – som oppgitt ovenfor har den ikke det aller nyeste innen nettverksprosessorer – noen avgjørende rolle i det Hölzle kaller «G-Scale Network».

Hölzle antydet i april at Google kan igjen tenke seg å kjøpe kommersielle svitsjer og rutere, forutsatt selvfølgelig at de kjører OpenFlow. Han håper Cisco og Juniper kjenner sin besøkelsestid. Begge er jo medlemmer av ONF.

Til slutt kan det nevnes at VMwares kjøp av Nicira i sommer, for 1,3 milliarder dollar, i praksis dreide seg om å få et fortfeste innen OpenFlow og SDN (se Kjøper oppstartsselskap for 8 milliarder).

Til toppen