Jeg satt i sofaen og så på 'AbsoluttUnderholdning' på 10-års jubilanten TV 2 fredag kveld. Litt utenom det vanlige så fanget jeg opp en faglig interessant reportasje om produktplassering i filmer. Det er tydelig at det er der man kanskje skulle ha skapt seg en karriere, med utgangspunkt i at den siste 007 filmen klarte å få til produktplasseringer verdt 400 millioner kroner, men det er en digresjon.
Saken er den at Johnny Håberg, medierådgiver i OMD, hevder dette vil bli mer og mer vanlig i fremtiden, ettersom digital-TV vil tvinge annonsører til å tenke annerledes når seerne kan velge bort reklamen på TV. Håberg er ikke alene med å inneha denne forutinntatte holdningen om konsekvensene ved digitaliseringen av TV mediet. Mange av hans kolleger i mediebransjen deler hans frykt, men hvor har de fått dette fra?
Ja, det er riktig at man vil få en større valgfrihet på hva man vil se av reportasjer, nyhetssendinger, filmer og underholdning, men det er fordi TV- selskapene har gjort det mulig for seerne å foreta slike valg.
TV selskapene vil ha alle muligheter til å "påtvinge" eller la folk betale seg ut av annonse-påvirkningen. En serie som er definert som sesongens store seermagnet vil aldri bli reklamefri, den vil få faste reklamebolker knyttet opp til serien både før, under og etter, slik vi er vant til. Resultatet kan faktisk bli at reklamefrekvensen blir høyere, ettersom folk "surfer" fra program til program, og dermed bli eksponert for reklame hver gang man starter et nytt program fra sin digitale TV boks.
Tar man med det faktum at man i en digital-TV-verden har muligheter til å definere segmentene og demografien 100 prosent gjennom registrering av de digitale boksene og får etablert interaktivitet, så skjønner jeg ikke hvor denne paranoiaen for at TV-reklame forsvinner kommer fra? Internett er en veldig bra benchmark for TV-selskapene på hvilke utfordringer de vil stå foran i årene som kommer.
TV-selskapene må gjennom mange prosesser og analyser om hva som bør være åpent og hva som bør lukkes for å få mest mulig ut av program-investeringene relatert til hva folk er villig til å betale for. Det samme vil gjelde for det faktum at man også må forholde seg til et definert univers, hvor man vet som mange har sett reklamen og hvor mange som faktisk valgte å respondere.
Kanskje det er dette som er mest skummelt?!?
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Saken er den at Johnny Håberg, medierådgiver i OMD, hevder dette vil bli mer og mer vanlig i fremtiden, ettersom digital-TV vil tvinge annonsører til å tenke annerledes når seerne kan velge bort reklamen på TV. Håberg er ikke alene med å inneha denne forutinntatte holdningen om konsekvensene ved digitaliseringen av TV mediet. Mange av hans kolleger i mediebransjen deler hans frykt, men hvor har de fått dette fra?
Ja, det er riktig at man vil få en større valgfrihet på hva man vil se av reportasjer, nyhetssendinger, filmer og underholdning, men det er fordi TV- selskapene har gjort det mulig for seerne å foreta slike valg.
TV selskapene vil ha alle muligheter til å "påtvinge" eller la folk betale seg ut av annonse-påvirkningen. En serie som er definert som sesongens store seermagnet vil aldri bli reklamefri, den vil få faste reklamebolker knyttet opp til serien både før, under og etter, slik vi er vant til. Resultatet kan faktisk bli at reklamefrekvensen blir høyere, ettersom folk "surfer" fra program til program, og dermed bli eksponert for reklame hver gang man starter et nytt program fra sin digitale TV boks.
Tar man med det faktum at man i en digital-TV-verden har muligheter til å definere segmentene og demografien 100 prosent gjennom registrering av de digitale boksene og får etablert interaktivitet, så skjønner jeg ikke hvor denne paranoiaen for at TV-reklame forsvinner kommer fra? Internett er en veldig bra benchmark for TV-selskapene på hvilke utfordringer de vil stå foran i årene som kommer.
TV-selskapene må gjennom mange prosesser og analyser om hva som bør være åpent og hva som bør lukkes for å få mest mulig ut av program-investeringene relatert til hva folk er villig til å betale for. Det samme vil gjelde for det faktum at man også må forholde seg til et definert univers, hvor man vet som mange har sett reklamen og hvor mange som faktisk valgte å respondere.
Kanskje det er dette som er mest skummelt?!?
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
PS! Rune Paulseth jobber til daglig som markedssjef i digi.no.
