Nå kan du bygge Amazons kunstige intelligens inn i dine egne applikasjoner

OSLO SPEKTRUM (digi.no): Ian Massingham kom til Oslo for å øse av sin kunnskap om Amazon Web Services (AWS). Han er sjefevangelist for IT-giganten i Europa, Midtøsten og Afrika.

Det er med en viss pondus han legger ut om den tilsynelatende ustoppelige veksten til skypioneren, som Microsoft nylig utropte til sin hovedkonkurrent.

– Vi har mer enn 2 millioner aktive kunder og masse vekst, sier britiske Massingham fornøyd.

Gullgruve

AWS har lenge vært Amazon.com sin mest lønnsomme geskjeft med nær 30 prosent margin og et stadig økende overskudd.

Skytjenestene til AWS omsatte for 3,2 milliarder dollar forrige kvartal, en økning på 55 prosent fra året før. (Oppdatert etter publisering: Tall for fjerde kvartal 2016 er nå offentliggjort. AWS omsatte da for 3,5 milliarder dollar, opp 47 prosent).

For å holde stand som ledende tilbyder av lagring, datakraft og nettverk, leid ut som tjenester over internett, blir porteføljen jevnt og trutt utvidet.

I fjor lanserte de over tusen nye funksjoner. Et omfang det er håpløst å ha den fulle oversikt over, noe sjefsevangelisten er den første til å innrømme selv. I stedet gir han oss et lite utdrag av de viktigste nyhetene.

La oss først som sist slå fast at AWS ikke har nyheter å dele om mulighet for å etablere datasentre i Norden. I Stockholm har de riktignok en kantlokasjon for Amazon Cloud Front, blant annet med API-gateway, DNS og CDN-tjenester, men datasentralene ligger lenger vekk.

Anbefalt arkivsak: Nordmannen Atle var med å starte Amazon-skyen

En enorm infrastruktur

Globalt har de 16 såkalte regioner. Disse består av 42 såkalte tilgjengelighetssoner, hvor siste skudd på stammen er London. De er også tilstede i tyske Frankfurt, for å ha nevnt de to nærmeste anleggene.

– Hver tilgjengelighetssone består av mellom 1 til 6 datasentre, som hver seg har et sted mellom 50 – 80 000 servere. Vi har også et eget undersjøisk nettverk av fiberkabler mellom sonene våre globalt. Disse er en kombinasjon av kabler vi eier selv eller leier, på lik linje med teleselskaper, forklarer briten.

En full oversikt over hvor mange millioner fysiske servere de opererer totalt finnes ikke, men disse kjører igjen langt flere virtuelle servere og containere for kundemassen. Dette er uansett en infrastruktur som sluker en ufattelig mengde strøm, og selskapet ønsker å være miljøvennlige.

Er store i Norden – hva med datasenter her?

Massingham nevner at de driver en vindmøllepark i Ohio i USA, som alene produserer strøm nok til en by med 350 000 innbyggere. Samt at virksomheten deres i Storbritannia allerede er såkalt karbonnøytral.

Interessen for ren vannkraft som vi kan tilby i mengder gjør det naturlig å spørre om ikke Norge bør være et aktuelt sted å vurdere når Amazon utvider i fremtiden.

– Vi har mange kunder i Norden. Slik har det vært siden dag én, da vi kom til Europa i 2009.

Mer sier ikke evangelisten om det. Han vet ikke når og hvor de eventuelt skal utvide.

Som en konsekvens av sin nordiske kundegruppe etablerte AWS imidlertid eget salgskontor i Stockholm i 2014. Der jobber de mot alt fra de virkelig store kundene som Ericsson og Volvo helt ned til ørsmå oppstartsselskaper.

Skreddersydde brikker

På tampen av fjoråret lanserte AWS en serie nyheter, og noe av det første Massingham trekker fram er EC2 F1. Dette er en ny familie av instanser, virtuelle servere for utleie, der kunden kan rekonfigurere og programmere FGPA-brikker etter eget behov.

Mer om det: Tilbyr programmerbare brikker som tjeneste

Instanser for tyngre arbeidsoppgaver med nye Intel Skylake-prosessorer, kalt C5, generelle ytelsesforbedringer med EC2 og SSD-basert lagring er blant et skred av andre nyheter, som ble kunngjort under den årlige utviklerkonferansen Re:Invent, som gikk av stabelen i månedsskiftet november-desember.

Foran et publikum på 32.000 kjørte de dessuten en diger trailer ut på scenen. Dette for å vise fram nye «AWS Snowmobile» (Amazon har en forkjærlighet for vinterrelaterte navn knyttet til lagringsprodukter). Disse doningene kan forflytte opptil 100 petabyte med data fra en kunde og til selskapets datasentre.

Kunstig intelligens

Mest av vår tilmålte tid bruker likevel Ian på nye tjenester for kunstig intelligens, maskinlæring og såkalte neurale nettverk.

Alexa er selskapets talestyrte og pratenemme digitale assistent, som konkurrer blant annet med Microsoft Cortana, Google Assistant og Apple Siri.

Dessverre er ikke maskinvaren Amazon Echo eller Dot (selskapets serie av smarte høyttalere som kan styre alt mulig av hjemmeelektronikk) tilgjengelig i Norge ennå, men nylig ble produktet lansert i Tyskland og Storbritannia – hele to år etter USA-lanseringen.

Noen av de underliggende tjenestene er derimot klare for utviklere nå.

Dette er helt ferske tjenester lansert under den nevnte Re:Invent-konferansen, og Alexa eller rettere sagt Amazon Poly-modulen snakker allerede flere dusin språk – inkludert norsk.

Alexa er klar for dine applikasjoner

Amazon Lex er navnet (utledet fra Alexa) på en serie tjenester som gjør det mulig å bygge tale-grensesnitt inn i en hvilken som helst annen applikasjon. Dette gir i praksis tilgang til samme maskinlæring og teknologi som driver Alexa.

Dette kan være høyaktuelt ikke minst for chatbot-baserte tjenester.

– Jeg kan for eksempel si «book en flight fra Oslo til London». Tjenesten vil da forstå hva jeg ønsker å gjøre med å bestille flybilletter og til og fra, men også hva som mangler. Det vil si dato og tidspunkt for å kunne utføre handlingen. Du kan også gjøre alt dette på én gang. Du kan bruke Lex sammen med andre API-er og koble disse til din egen forretningslogikk, forklarer sjefevangelisten.

Eller som han sier:

– Bygger du en bil ønsker du kanskje at kundene skal kunne snakke med kjøretøyet, for eksempel for å skru på lysene, varme opp setene, navigere hjem eller ringe til garasjen din.

CES-kongen

Den observante leser vet at Google tilbyr lignende teknologi, men det var Alexa som stjal showet under den digre forbrukerteknologimessen CES i Las Vegas nylig. Der var Alexa mer eller mindre over alt og en innebygget del av et vell av produkter, både fra de store leverandører og de små.

LG satser blant annet sterkt på Amazon Alexa og Ford har også kunngjort at denne digitale assistenten skal inn i deres biler.

– Det er en svært populær tjeneste, vedgår Massingham og nevner andre brukercase som blant annet pasienter rammet av Alzheimer eller blinde og svaksynte.

Mulighetene virker å være endeløse. Nå er det ingen digitale assistenter som er ferdig utviklet eller uten lyter, men all bruk av dem er med på å forbedre kvaliteten over tid.

Hvem som over ender opp med å bli den ledende leverandøren av teknologi for talegrensesnitt er ikke godt å si, men det er lett å se at eksempelvis helsesektoren kan ha mye å vinne på utviklingen.

– Det er blinde som aldri før har brukt Google, som kan google ved hjelp av Alexa, smiler Ian.

Forstår innhold i bilder

Han blir ikke mindre ivrig når han fyrer opp sitt egenkomponerte Python-script for å demonstrere andre nyheter.

Det er ikke mange kodelinjene som skal til for å tidvis imponere, nå ved å gjenkjenne objekter, konsepter, scener og ansikter i bilder, helt ned til kjønn og hvilken sinnsstemning de på bildet har. Sistnevnte med en beregnet prosentvis grad av glede, sinne, overraskelse og andre følelser.

Tjenesten som er døpt Rekognition benytter såkalt dyp læring eller kunstig intelligens til dette.

Systemet er på ingen måte ufeilbarlig, men en kjapp og uformell test viser at API-et umiddelbart gjenkjenner undertegnede som et menneske, en mann med skjegg og bart, alt med en oppgitt beregnet sannsynlighet på 99,9 prosent.

Løsningen fanger også opp teknologi og kan gjenkjenne utstyr, mens en uklar kaffekopp lenger bak i et annet bilde ble for diffus, og lot seg ikke registrere.

– Amazon har lenge brukt den samme teknologien internt. Blant annet brukes dette ved at man fotograferer alle produkter før de sendes ut til kunde fra våre Amazon Fulfillment Centres (varelagre, journ.anm), sier Ian Massingham.