Nå skal det bli slutt på tullepatenter

To nye kjennelser fra USAs høyesterett slår beina under tullepatenter og søksmål fra patent-utpressere.

IT-bransjen har i mange år vært plaget av at enkeltaktører har fått patenter på enten kjente teknikker eller helt åpenbare metoder. Mange av patentholderne ser ut til å ha ventet i mange år inntil de så har kunnet presse bransjen for penger.

Et av de mest kjente eksempelene er Amazons "et-klikk-shopping"-patent og British Telecom hevdet lenge at de hadde patent på hyperlenker. Kranglene har kostet bransjen milliarder - både i utbetalinger og advokatutgifter. Men nå vil dette hvert fall bremses kraftig.

Mandag avsa USAs høyesterett kjennelser i to urelaterte men prinsipielt viktige patentsaker. Begge kjennelsene pålegger USAs sentrale domstol for patentsaker – U.S. Court of Appeals for the Federal Circuit – å legge om kriteriene som legges til grunn når det skal vurderes om en oppfinnelse kan patenteres.

Federal Circuit-domstolen ble opprettet i 1982 for å få til en sentralisert og mer enhetlig juridisk praksis i patentsaker. De første tjue årene domstolen fungerte, havnet relativt få patentsaker hos USAs høyesterett. De siste årene har patentstridigheter skutt fart, og høyesterett har måttet ta fatt på arbeidet med å korrigere praksisen til Federal Circuit-domstolen.

Juridiske eksperter sier til Wall Street Journal at mandagens kjennelser innebærer starten på en ny modell for et moderne patentsystem. Den nye modellen vil bli spesielt viktig for IT-relaterte patenter.

Det vil bli betraktelig vanskeligere å håndheve både patenter på forretningsprosesser – for eksempel patentet til Amazon.com for «one click shopping» – og patenter på programvare. Det innebærer igjen at patenttroll – selskaper som lever av å kjøpe opp obskure patenter og bruke dem i søksmål mot dem som virkelig innfører ny teknologi i produkter og tjenester – går vanskeligere tider i møte.

Ekspertene venter at kjennelsene mandag vil straks gjøre det vanskelig å få godkjent patentsøknader på «oppfinnelser» som sunn fornuft tilsier ikke burde kunne patenteres. De regner videre med at innehavere av svake patenter vil få betydelig større problemer med å forsvare dem i rettssystemet. Det innebærer en styrking av rettighetene til reelle innovatører, og et trangere for patenttroll.

Det regnes for eksempel som tvilsomt om NTP i dag ville fått medhold mot Blackberry-oppfinneren Research in Motion (RIM). I fjor måtte RIM ut med 612 millioner dollar for å kvitte seg med søksmålet fra NTP, som skapte så mye usikkerhet rundt Blackberry at store kunder vurderte å ty til andre tjenester. NTP lever av patentsøksmål: Ingen av selskapets patenter er nedfelt i noe kommersielt produkt eller tjeneste, og selskapet framstår som erketypen på patenttroll.

Den prinsipielt viktigste av mandagens to kjennelser i USAs høyesterett gjaldt to underleverandører til henholdsvis General Motors og Ford.

Selskapet Teleflex fornyet designet på gasspedalen til Fords lastebiler ved å legge inn en elektronisk sensor og tilhørende digitale kretser og programvare. Da de oppdaget at et annet selskap, KSR, hadde gjort det samme for GM, gikk de til sak.

Saken betraktes som et skoleeksempel på uholdbar patentpraksis. En lavere rettsinstans forkastet søksmålet, men Teleflex anket til Federal Circuit, og fikk medhold.

I kjennelsen fra høyesterett heter det at Federal Circuits kjennelse er gjort på sviktende grunnlag, og at domstolens kriterium for å vurdere hva som er en patenterbar fornyelse, ikke holder mål.

Høyesterett skriver rett ut at Federal Circuit må anvende et helt annet kriterium for å skille mellom det som er «selvsagt» eller «åpenbart» («obvious»), og det som innebærer reell fornyelse.

– Å innrømme patentbeskyttelse til ideer som oppstår under alminnelig utvikling, uten reell fornyelse, sinker framskrittet, heter det i kjennelsen.

Kriteriet til Federal Circuit var utformet med tanke på å utelukke patenter som «åpenbare» dersom de var blitt forespeilet gjennom en eller annen foregående teori, forslag eller drivkraft. Høyesterett sa seg enig med kritikere som hevdet at dette kriteriet ikke tok hensyn til at noen ideer er så åpenbare at det ikke ville falle noen inn å for eksempel vie en artikkel til dem.

Den andre viktige kjennelsen mandag gjaldt et søksmål fra AT&T mot Microsoft.

Federal Circuit hadde gitt AT&T medhold i at Microsoft hadde brutt AT&Ts patent for talekomprimering ved å selge Windows til utenlandske PC-produsenter. Høyesterett ga derimot Microsoft 100 prosent medhold.

Ifølge Microsofts juridiske direktør Brad Smith, hviler det store flertallet av pågående patentsøksmål mot selskapet på det samme juridiske grunnlaget. Smith sier til Wall Street Journal at kjennelsen reduserer Microsofts juridiske risiko med noe rundt 60 prosent.

    Les også:

Til toppen