Ubuntu 12.04LTS skal gis ut i april. Bildet viser at innhold fra Internett er direkte tilgjengelig fra «Dash», en slags startmeny i Ubuntu. I dette tilfellet vises innhold fra YouTube Education, TED Talks, YouTube Shows, RTVE og Bing Video. Mange andre er tilgjengelig, ifølge Jo-Erlend Schinstad i Ubuntu Norge. Senere skal også NRK komme på plass. Man kan installere såkalte «linser» for alt mulig. (Bilde: Jo-Erlend Schinstad)

Nå skal Ubuntu forstå hva informasjonen betyr

Neste versjon får semantisk skrivebord.

29. mars utgir Ubuntu-prosjektet sin siste beta-utgivelse før Ubuntu 12.04LTS blir lansert i april i år. En sentral nyhet i denne utgaven er det semantiske skrivebordet.

Jo-Erlend Schinstad, som er kontaktperson for Ubuntu Norge, forklarer til digi.no hva dette handler om. Han begynner med å forklare hva semantikk – vitenskapen om ordenes betydning – er i datasammenheng.

– Datamaskiner er som kjent fullstendig dumme. Det betyr at datamaskiner aldri kan forstå ord, selvom de kan reagere på visse fraser – noe de er ekstremt flinke til. Da jeg startet med datamaskiner på åttitallet, var det helt vanlig å skrive kommandoer. For veldig mange oppgaver, er det fremdeles å foretrekke siden du kan oppnå svært mye på svært kort tid. Ulempen med kommandoer, er at de må være 100 prosent nøyaktige. Det betyr at du må pugge og huske nøyaktig hvordan du skal uttrykke deg for at programmet skal «skjønne» hva du mener. Derfor oppleves det som svært lite brukervennlig, forteller Schinstad.

– Men når du leter etter noe på webben, så er det helt naturlig å søke. Sånn var det ikke i begynnelsen. Da brukte man mapper for å finne ting, sånn som man fremdeles gjør på pc-en. Yahoo, som i dag leverer en av søkemotorene for webben, begynte som en sånn mappestruktur. Det er der navnet kommer fra. Det står egentlig for «Yet Another Hierarchical Officious Oracle». For å oversette til hverdagslig norsk: «Enda en mappestruktur fylt med filer og mapper du overhodet ikke er interessert i».

Schinstad sier at Yahoo var kongen på nettet fram til søking, og i særlig grad Google, kom til webben og internett.

– De er veldig flinke. Men la oss si at du leter etter et dokument som ble skrevet i januar 2003, men du husker ikke hva det het, eller hvem som skrev det. Da begynner det å bli innlysende at Google ikke er så intelligent som vi har lett for å tro. Det er fordi Google egentlig ikke skjønner noe som helst. Den søker etter fraser. Den skjønner ingenting av hva du mener, sier Schinstad.

– «Koster kun kroner 2003» er like relevant som «Publisert i 2003». Det er fordi selve webben ikke har vært semantisk. Du har ikke kunnet si at «dette er en dato». Derfor er Google heller ikke i stand til å finne fram til en gitt dato.

Schinstad mener at dette endelig er i ferd med å endre seg, og at vi nå vil ha forskjellige strukturer i HTML for å fortelle hva informasjonen betyr.

– Det innebærer en revolusjonerende endring i måten vi søker etter informasjon.

Så hva har dette med Ubuntu å gjøre?

– Ubuntu 12.04LTS og betaversjonen som nå er tilgjengelig, inkluderer revolusjonerende ny teknologi som går under fellesnavnet «Semantic Desktop». Det har mye til felles med «Semantic Web», men er altså for personlig data i egne systemer. Et enkelt eksempel er at istedenfor å bruke mapper, filnavn eller URI (Uniform Resource Identifier, red. anm.), så ber jeg systemet om å finne «den artikkelen jeg leste om Ubuntu på vei hjem fra fotballkampen mellom Brann og Stabæk i 2011».

– Det er sånn hjernen funker. Vi lagrer ikke minner i hierarkier, men assosierer med andre ting og hendelser. Derfor er det en mer menneskevennlig måte å finne informasjon på, sier Schinstad.

Selv om alt det som kreves allerede er tilgjengelig i den kommende Ubuntu-utgaven, er det ikke alle programmer som er oppgradert til å bruke det. Så Schinstad understreker at eksempelet er ment som en illustrasjon og ikke et praktisk eksempel.

– Grunnen til at jeg kan gjøre det sånn, er fordi «hjem» er et definert med GPS. Derfor betyr «på vei hjem» betyr alt som fører meg nærmere det stedet. Altså – hvis jeg var lenger borte hjemmefra for fem minutter siden enn jeg er nå, så er jeg på vei hjemover. Det er sånn informasjon som datamaskinen er ekstremt god til å håndtere, så lenge informasjonen er lagret på en måte som gjør at systemet vet at det er det det betyr. Dette er også dynamisk informasjon, slik at «hjem» defineres sånn som det var den datoen da Brann og Stabæk spilte i Bergen i 2011. Det lagres som historisk informasjon, så den vil aldri endre seg. Når jeg senere flytter, så blir «hjem» laget som ny informasjon, men «hjem» er hjem uansett hvor jeg bodde på det aktuelle tidspunktet. Tiden er tilgjengelig ved å søke etter kampen mellom Brann og Stabæk i kalenderen.

Selve søket vil altså fungere omtrent sånn:

«Når spilte Stabæk bortekamp mot Brann i Eliteserien 2011?»

     Fra: 03/07 2011 Kl: 20:00

     Til: 03.07.2011 Kl: 22:00

Søket må altså starte fra 03.07.2011 etter 22:00.

«Hvor bodde jeg 03.07.2011?»

     GPS-koordinater

«Når var første gang jeg var 'hjemme' etter 03.07.2011 Kl 22:00?»

     05.07.2011 Kl: 20:00

– Dumme som vi er, har vi altså forstått at «på vei hjem fra fotballkampen mellom Brann og Stabæk i 2011» egentlig betyr «større enn 03.07.2011 22:00 og mindre enn 05.07.2011 20:00 og GPS-koordinater i rett linje mellom Bergen og Bærum».

Neste skritt blir da:

«Hvilke dokumenter leste jeg mellom 03.07.2011 22:00 og 05.07.2011 20:00 i området mellom Bergen og Bærum?»

– Jeg vil fremdeles få litt unødvendig informasjon om det jeg gjorde de 48 timene. Istedenfor å spørre etter hvilke artikler jeg leste i det tidsrommet, burde jeg heller ha spurt hva jeg åpnet i 'nettleseren'. For det kan tenkes at jeg bytter nettleser fra tid til annen, men alle nettlesere vil gjenkjennes som 'nettlesere', så hvorvidt jeg brukte Firefox eller Chromium, er helt uvesentlig, forklarer Schinstad.

Zeitgeist – historisk, semantisk, hierarkisk tag-system for søking

– Hver gang du gjør noe i Ubuntu, lagres det i en personalig database som kan krypteres så godt at det på et tidspunkt ble klassifisert som militært våpen av USA, forteller Schinstad og henviser til PGP og etterforskningen av Phil Zimmermann.

– Det er med andre ord ingen grunn til å være redd for overvåking. Dette handler om å gjøre datamaskinen i stand til å skjønne hva du mener. Du kan også deaktivere all lagring basert på type filer, hvor filene er lagret eller hvilke programmer du bruker. Eller du kan slette etterkant, hvis du har gjort noe du har lyst til å glemme. Men desto mindre kunnskap du gir systemet ditt, desto dummere blir det, naturligvis.

Ifølge Schinstad er Zeitgeist er en historisk database. Hver gang brukeren gjør noe, logges det med tidspunkt. Hvis brukeren ønsker det – og maskinen støtter det – kan man også legge til GPS-informasjon om hendelsen. Hvis brukeren benytter Bluetooth, kan vedkommende også få lagret informasjon om hvilke andre Bluetooth-enheter som var i nærheten, sånn at brukeren også kan spørre etter ting som han eller hun gjorde da «Per» og «Pål» var på besøk.

– Zeitgeist er en historisk logg over hendelser, organisert i hierarkier. Hierarkiene er det som gjør det semantisk, forklarer Schinstad. Han forteller at Firefox, for eksempel, hører til gruppen «Programmer > Internet > Nettlesere» . Det finnes samme type hierarkier for alle typer innhold.

HUD-grensesnittet i lydredigeringsprogrammet Audacity. Bildene viser hvor mye en bruker må skrive for å få fram riktig valg når brukeren nettopp har tatt i bruk systemet (øverst) og når systemet har lært brukeren å kjenne (nederst).
HUD-grensesnittet i lydredigeringsprogrammet Audacity. Bildene viser hvor mye en bruker må skrive for å få fram riktig valg når brukeren nettopp har tatt i bruk systemet (øverst) og når systemet har lært brukeren å kjenne (nederst). Bilde: Jo-Erlend Schinstad

– Derfor kan vi søke etter ting vi gjorde i nettlesere og ikke bare i Firefox eller Chrome. Det logges også hvorfor ting skjer. For eksempel – du åpnet et dokument i LibreOffice Writer fordi det var standard tekstbehandler, og fordi du klikket på et ikon i programmet Nautilus, som er en filbehandler. Eller fordi du klikket på et vedlegg du mottok. Med andre ord satte du i gang prosessen fra filbehandleren eller epostklienten, men brukte dokumentet i et annet program. Begge deler er viktig, fordi det sier noe om hvordan du tenker og hvordan du liker å jobbe. Du kunne også ha åpnet et nytt dokument direkte fra LibreOffice ved å bruke menyene i det programmet.

– Da kan det lagres hvilket dokument du hadde åpent da du åpnet det andre dokumentet. På den måten kan systemet forstå at det finnes en sammenheng mellom de to dokumentene sånn at du kan finne begge når du spør etter et av dem, sier Schinstad.

Han forklarer at det ikke finnes statiske lenker mellom dokumentene. I stedet opprettes en kognitiv lenke som følge av måten brukeren gjør ting, som igjen sier noe om hvordan brukeren tenker.

– Og det gjelder ikke bare «filer», men alt. Web, databaser, filer, kontaktlister, oppringte telefonnumre. Alt er relevant hvis systemet skal forstå hva du driver med. Hva du prøver å oppnå. Hva du mener. Det er semantikk, sier Schinstad.

Også dersom brukeren skriver feil skal HUD-grensesnittet kunne komme med riktige forslag. Her i Firefox.
Også dersom brukeren skriver feil skal HUD-grensesnittet kunne komme med riktige forslag. Her i Firefox. Bilde: Jo-Erlend Schinstad

Misforståelsen

Schinstad mener at skrivebordet i Ubuntu 12.04LTS har blitt utrolig vakkert.

– Men estetikken er bare en konsekvens av at ting har blitt så radikalt forenklet ved å legge intelligens inn i selve operativsystemet. Det er ikke lenger nødvendig å bruke store kaskader av hierarkiske menyer, eller kryptiske kommandoer. Ubuntu er tross alt «for mennesker».

Schinstad nevner et nytt eksempel:

– Når jeg skal spille poker, så trykker jeg «Super» (windows-knappen) og trykker «P». Da dukker det opp noen forskjellige valg, men «PokerTH» er det første, og jeg kan bare trykke «enter». Det tar mindre enn ett sekund. Det er ikke programmert. Det er systemet som har lært hva jeg mener og forutser hva jeg vil. Og det er viktig, sier Schinstad.

– Mange studier har vist at mennesker krever at de får en reaksjon i løpet av fire sekunder når de kommuniserer ved hjelp av teknisk utstyr. Vi må stille veldig høye krav til datamaskiner, for de er våre slaver og har ingen annen verdi enn å betjene våre ønsker. Når jeg vil at noe skal skje, så er datamaskinens eneste oppgave i livet å sørge for at det skjer. Med en gang.

– Når vi snakker om å starte programmer, bytte mellom vinduer, etc, tar det for meg under ett sekund å gjøre 70 prosent av de tingene jeg vil gjøre. Det er et enormt fremskritt, men det er ingen i Ubuntu-miljøet som er fornøyd med 70 prosent. Målet er ikke at alle skal være like raske med tastaturet som jeg er, men at Ubuntu skal være like raskt som mennesket som bruker det. Helst enda litt raskere sånn at det kan forberede seg på oppgaver som jeg kommer til å iverksette, på samme måte som du forbereder deg på å ta imot når du tror at jeg skal kaste et nøkkelknippe mot deg.

– Når du klikker på en lenke på webben, så vil du at siden skal dukke opp umiddelbart. Men når du skal finne en fil eller starte et program, så er det like viktig at det skjer umiddelbart. Ellers blir tankene dine avbrutt og du tenker på datamaskinen istedenfor det du jobber med. Det hindrer produktivitet. Vi er fremdeles langt unna å nå målet med umiddelbar respons, men ekstremt mye nærmere enn noe annet som finnes på markedet. Ubuntu 12.04LTS er også det første store operativsystemet som bruker disse teknologiene og dette er bare første versjon. I løpet av de neste to årene vil vi gjøre ting som du rett og slett ikke ville ha trodd på, hvis jeg fortalte om det nå.

Selv om betaversjonen kan kjøres direkte fra CD/DVD eller minnepinne, uten noen form installasjon, så kommer Schinstad med advarsel.

– Våre betaer er ikke ment for nybegynnere, men for testere, sier han og oppfordrer entusiaster til å bli med på prosjektet her.

    Les også:

Til toppen