Nasjonal sikkerhetsmyndighet blir kritisert av EOS-utvalget – igjen

EOS-utvalget kommer nok en gang med skarp kritikk av Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) for hvordan sikkerhetsklarering praktiseres.

EOS-utvalgets leder Eldbjørg Løwer kommer nok en gang med skarp kritikk av Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) for hvordan sikkerhetsklarering praktiseres.
EOS-utvalgets leder Eldbjørg Løwer kommer nok en gang med skarp kritikk av Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) for hvordan sikkerhetsklarering praktiseres. (Heiko Junge / NTB scanpix)

EOS-utvalget kommer nok en gang med skarp kritikk av Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) for hvordan sikkerhetsklarering praktiseres.

– Vi har funnet flere kritikkverdige forhold som Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) som fagmyndighet har et overordnet ansvar for, heter det i rapporten som Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenestene (EOS-utvalget) ved leder Eldbjørg Løwer tirsdag overleverte til stortingspresident Tone Trøen (H).

– Den alvorligste kritikken er rettet mot at personer har mistet sin sikkerhetsklarering på ubegrunnet grunnlag. Det å miste klareringen og ikke kunne gjøre jobben sin er et dramatisk inngrep i enkeltpersoners liv som vi er satt til å kontrollere, sier Løwer til NTB.

Forskjellsbehandling

Utvalget har blant annet avdekket forskjellsbehandling av saker som gjaldt klarering av personer med både norsk og et utenlandsk statsborgerskap. I alt er 400 saker gjennomgått. 19 av disse er sammenlignbare, og i seks av sakene der klarering ble nektet, var ikke sakene tilstrekkelig opplyst, ifølge utvalget.

Sakene er avgjort av Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA), som nå skal behandle disse seks negative klareringsavgjørelsene på nytt.

EOS-lederen sier til NTB at de har kommet med samme kritikk en rekke ganger.

Erstatning

Fakta om sikkerhetsklarering

* Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) er fagmyndighet for personellsikkerhet. NSM innhenter personkontrollopplysninger for samtlige klareringssaker i Norge.

* Fra nyttår ble sivile saker overtatt av nyopprettede Sivil klareringsmyndighet som ligger i Moss.

* Det er i dag to store klareringsmyndigheter: Sivil klareringsmyndighet i sivil sektor og FSA (Forsvarets sikkerhetsadministrasjon) i forsvarssektoren. I tillegg er EOS-tjenestene (PST, Etterretningstjenesten og NSM) klareringsmyndighet for egne ansatte.

* NSM er også klageinstans for klareringsvedtak fattet av andre klareringsmyndigheter.

* Klareringsprosessen består av personkontroll i sentrale registre, som straffesaksregisteret, PSTs registre, kredittinstitusjoner med mer, og vurdering av opplysninger den enkelte har gitt om seg selv. Det er NSM som foretar kontrollen. Resultatet blir oversendt til den som har klareringsmyndighet, som fatter beslutning om klarering skal gis eller ei.

* Ved avgjørelse skal det bare legges vekt på forhold som gjelder personens pålitelighet, lojalitet og sunne dømmekraft når det gjelder å håndtere sikkerhetsgradert informasjon.

* I tillegg vedtok Samferdselsdepartementet en forskriftsendring i 2016 som innebærer at Luftfartstilsynet kan stille krav om bakgrunnssjekk og akkreditering av dem som skal arbeide i sikkerhetsbegrensede områder på lufthavnene. Denne gjennomføres i samarbeid med politiet.

Kilder: NSM/Luftfartsverket

Så sent som i fjor fikk NSM påpakning for å ha krenket rettighetene til en person under sikkerhetsklareringsprosessen. Det viste seg at det rett og slett ikke var behov for sikkerhetsklarering, ifølge Løwer.

– Vi har bedt Stortinget se på muligheten for å tilkjenne erstatning i slike saker, sier hun og peker på at NSM burde bygge opp et erfaringsarkiv.

– Det har vi ment i mange år.

– Hva tenker du om at det ikke skjer?

– Nå får Stortinget si hva de mener om dette. Vi har ingen sanksjonsmyndighet overfor dem vi kontrollerer.

Nyhetssaker ga støtet

Sikkerhetsklarering er nødvendig for mange som jobber i Forsvaret, utenrikstjenesten og en del andre offentlige samt private virksomheter. De siste årene har det vært flere nyhetssaker om folk som har mistet klareringen – og dermed jobben – fordi de har fått seg en partner fra utlandet.

Det ga støtet for at EOS-utvalget i 2016 bestemte seg for å se nærmere på slike saker.

«Forskjellene gjaldt både saksbehandlingen og sakenes resultat. Enkelte personer med tilknytning til et land ble nektet klarering, selv om andre personer med sammenlignbar tilknytning til det samme landet fikk klarering. Undersøkelsen viste at flere av sakene ikke var tilstrekkelig opplyst, og at personenes tilknytning til Norge ikke var godt nok vurdert», heter det i rapporten.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)
Til toppen