– Et alvorlig og omfattende trussel- og risikobilde krever at norske myndigheter oftere og på en mer direkte måte må motvirke aktivitet fra trusselaktører som kan skade nasjonal sikkerhet, skriver Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) i sine sikkerhetsfaglige råd fram mot 2030.
– Et alvorlig og omfattende trussel- og risikobilde krever at norske myndigheter oftere og på en mer direkte måte må motvirke aktivitet fra trusselaktører som kan skade nasjonal sikkerhet, skriver Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) i sine sikkerhetsfaglige råd fram mot 2030.
I den omfattende rapporten pekes det på flere alvorlige sikkerhetsutfordringer for Norge.
– Utenlandsk etterretnings- og påvirkningsaktivitet forblir samlet sett en betydelig trussel mot Norge og norske interesser fram mot 2030, skriver NSM.
Justis og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) kaller rapporten en viktig bidrag til politikkutformingen.
– Det gir oss et godt grunnlag for å se totaliteten av de sikkerhetspolitiske utfordringene vi står overfor, sier hun på en pressekonferanse.
– Teknologi er makt
Direktør Sofie Nystrøm i NSM sier at den sikkerhetspolitiske situasjonen er i kraftig endring.
– Utgangspunktet vårt i sikkerhetsfaglige råd er at fremmede staters og trusselaktørers bruk av teknologi, kan komme til å utvikle seg raskere enn åpne demokratiers evne til å beskytte seg. Dette betyr at teknologi er makt, og at vi trenger en mer trusselbasert føre-var-tilnærming, sier Nystrøm.
Ifølge Nystrøm vil dette kreve mer av oss en det vi er dimensjonert for i dag.
– Vi må forplikte oss til å bruke penger til dette over tid for å skape nødvendig forutsigbarhet. Norge trenger ambisiøse målsettinger for nasjonal sikkerhet fram mot 2030, sier Nystrøm.
NSM jobber med å teste sikkerheten i Norges viktigste anlegg, og de finner alltid sårbarheter som kan bli utnyttet.
– Hvis vi klarer det, så må vi ta utgangspunkt i at trusselaktører også klarer det, sier Nystrøm.
Får krass kritikk
Flere utfordringer
Rapporten avdekker flere svakheter for Norges del. Blant annet slås følgende fast:
- Infrastruktur med særlig sikkerhetspolitisk betydning har ikke blitt tilstrekkelig prioritert i nasjonal verdikartlegging og er ikke godt nok sikret. Det gir unødvendig og uakseptabel høy risiko.
- Den nasjonale evnen til å avdekke trusler i cyberdomenet er ikke god nok til tross for et velutviklet varslingssystem for digital infrastruktur.
- Håndteringsevnen ved store cyberhendelser er utilstrekkelig.
– Ved store og alvorlige cyberhendelser kan det oppstå ressursknapphet i sentrale koordineringsledd, skriver NSM.
Mangelfulle beredskapsplaner
Videre slås følgende fast:
- Ugradert informasjon med betydning for nasjonal sikkerhet mangler beskyttelse.
- Beredskapsplaner for sivil sektor er mangelfulle.
- Det er mangelfull samordning av sikkerhet i rombaserte tjenester.
- Beskyttelse av sivile virksomheter med betydning for forsvarsevnen er ikke dimensjonert for krig.
– Manglende beskyttelse av sivile virksomheter og infrastruktur som Forsvaret i økende grad er avhengig av, kan få store konsekvenser for Norges forsvarsevne. Erfaringer fra Ukraina viser at sivil infrastruktur med overlegg blir utsatt for fysisk ødeleggelse gjennom luft- eller artilleriangrep, skriver NSM.
Rapporten tar også for seg utfordringer knyttet til kunstig intelligens, og virtuell virkelighet og såkalte «deepfakes».
Det foreslås flere grep for å løse utfordringene.
– Sikkerhetsnivået i det norske samfunnet er ikke der det bør være for å møte den sikkerhetspolitiske utviklingen. Norge trenger ambisiøse sikkerhetsmål mot 2030 for å styrke motstandsdyktigheten, skriver NSM.
Forklarer seg for første gang om NSM-saken i Stortinget
