Nasjonalbiblioteket skal digitalisere alt

For å sikre historiske skatter tar Nasjonalbiblioteket fatt på et av de største lagrings-prosjektene i norsk historie.

Biblioteket må være der brukeren er. Det tar Nasjonalbiblioteket i Oslo nå konsekvensene av og starter en systematisk digitalisering av sine samlinger for å gjøre dem tilgjengelig på internett.

Kulturminister Trond Giske (Ap) markerte starten på denne satsingen ved et arrangement på Nasjonalbiblioteket onsdag.

- Ved innledningen til det 21. århundre er Nasjonalbibliotekets brukere like mye på internett som i våre lokaler, sier nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein.

Bibliotekets motiv for å digitalisere samlingene er tredelt. Det ene er å få kulturarven fram til flest mulig, det andre er å sikre at innholdet bevares selv om originaldokumentene forvitres. Det tredje er å sikre for ettertiden det som «fødes» digitalt.

Det norske nasjonalbiblioteket er det første nasjonalbiblioteket i Europa som har satt i gang en dialog med viktige opphavsrettshavere som Norsk faglitterær forfatterforening og Norsk forfatterforening med tanke på å komme fram til avtaler, ikke bare for å bevare, men også for å kunne formidle nyere materiale digitalt.

- Dette er en ny måte å være nasjonalbibliotek på. Viktige deler av kulturarven blir gjort lett tilgjengelig for atskillig flere enn i dag, sier Moe Skarstein.

De europeiske nasjonalbibliotekene har lenge arbeidet for å få midler til å digitalisere samlingene. Blant annet er Frankrike, England og de nordiske landene i gang med å digitalisere deler av sine nasjonale kulturskatter, men foreløpig er det bare Nasjonalbiblioteket i Norge som har planer om å digitalisere alle sine samlinger.

Norge har også en av verdens mest moderne pliktavleveringslover fordi den er teknologiuavhengig. Det vil si at alt som produseres av interesse for allmennheten skal leveres til nasjonalbiblioteket, enten det er bøker, aviser, tidsskrifter, bilder, musikk eller kringkasting.

Biblioteket skal også ta vare på de digitale signalene som aldri konverteres til noe annet. I Nasjonalbibliotekets digitale sikringsmagasin ligger 350.000 websider under nasjonalitetsangivelsen .no.

- Det sier noe om hvor mye det norske folk meddeler seg til hverandre, og om den utfordringen vi har når det gjelder å sikre dokumentasjon om samtiden for ettertiden, sier nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein.

Til toppen