UTVIKLING

Nei til innelåsing på weben

Thomas Hansen advarer mot det han kaller «ActiveX 2.0».

Av Thomas Hansen

Å jobbe med IT er et relativt nytt yrke. Evolusjonsmessig sett er vi i dag omtrent på nivå med de raskeste damplokomotivene fra 1850. Vi står i dag ved noe som kan føles som et veiskille, men som i virkeligheten ikke er et valg hvor vi kan fritt velge mellom to forskjellige retninger. Dette fordi den ene veien er en blindvei som fører kanskje ti år inn i en blindgate, mens den andre veien er veien vi er nødt til å ta for å utvikle oss selv, teknologien og samfunnet, i en positiv retning.

Derfor er det så utrolig viktig at vi velger riktig i dag. Hvis vi ikke velger riktig, vil utviklingen hemmes med 20 år. Ti år innover blindveien, og ti år med rygging tilbake til veiskillet vi står ved i dag. Det er ikke så rent lite som kreves av oss som individer og samfunn. Trøsten får være at det har ikke vært noe enklere for tidligere slekter heller, med korstog, hekseforfølgelse, apartheid, fascisme, kommunisme, diktatur også videre.

Thomas Hansen, CEO i Ra-Software.
Thomas Hansen, CEO i Ra-Software.

Sammenlignet med tidligere slekters gang, kan kanskje våre problemer innen IT-yrket sees på som trivielle. Dette er dog feil! Våre problemer og veivalg i dag er langt fra trivielle.

IT er i kjernen av alt som skjer i samfunnet i dag, til og med brødristeren din fra Elkjøp har en eller annen form for CPU integrert. Eller, for å velge noe litt mere dramatisk, pacemakeren til faren din! Så hvilke valg vi gjør som ingeniører i dag vil kunne bety forskjellen mellom Fata Morgana og Dantes Inferno i morgen.

IT er i dag under angrep, mange individer ser i dag personlige økonomisk gevinst ved å «bøye utviklingen» i en sub-optimal retning, ofte kanskje uten å se de langsiktige konsekvensene selv. Ingenting har her forandret seg fra tidligere tiders krigsprofitører, conquistadorer og inkvisisjons-medlemmer - grådighet og personlig økonomisk gevinst ser ut til å alltid vinne frem hos enkeltindivider.

Det fremste våpenet som brukes her er innelåsing. Innelåsing er kort forklart at en leverandør implementerer konkurransehemmende teknologier i sine plattformer, slik at andre bedrifter og konkurrenter ikke har muligheten til å fritt kunne konkurrere med førstnevnte. Det beste eksempelet her er hvordan flere av de største IT-selskapene i verden i dag prøver å erstatte nettleseren ved å innføre noe som går i sirkel rundt selve nettleseren, og i praksis egentlig bare er en desktop applikasjon med webservice-støtte som tilfeldigvis kjører i nettlesren og som kan startes fra en spesifikk URL eller internettside.

Jeg har ingen som helst drømmer om at jeg skal klare å overtale hverken Acme, Inc. eller Software Consulting AS om ulempene ved innelåsing, for disse er det bare fordeler. De kan, som en konsekvens av bevisst å velge en innelåsings-teknologi for sine kunder, mangedoble profitten sin. Alltid på bekostning av kundene som betaler dem.

Men de jeg håper skal kunne åpne øynene sine, er de som utelukkende sitter igjen med Svarte-Per — kundene og oss utviklere! Og takket være internett har Jens Jensen i dag mer makt enn noensinne! Én misfornøyd kunde fra Stovner med en middels populær blogg kan i dag i praksis nesten alene velte en hel kjede. Og det er slik det skal være! Det er kjernen i demokratiet! Dette er omtrent det som skiller oss fra apene.

Da Henry Ford begynte å bruke samlebåndet i bilproduksjon, så var dette så vellykket at det av mange i dag blir beskrevet som selve essensen i den økonomiske og sosiale veksten vi har hatt i den vestlige verden de siste hundre årene. Nå er det i dag mye negativt å si om akkurat dette punktet, på grunn av årsaker som jeg ikke skal gå inn på her, men hvis vi legger det litt til side akkurat i dag og ser for oss ett alternativt scenario, så kanskje vi klarer å sette ting litt i perspektiv.

Istedenfor å standardisere produksjonsmekanismene sine, kunne Henry Ford konsekvent valgt kontinuerlig å finne opp «nye og bedre 'semi-standarder'». Når konkurrentene begynte å puste han i nakken, så kunne han - og de andre som benyttet seg av ideene til Henry Ford - valgt å bruke markedsmakten sin til å finne opp nye og bedre hjul, med sju bolter istedenfor fem. Dette for å skjerme seg mot at konkurrerende bilfabrikker kunne lage billigere hjul til bilene til Henry Ford. Det finnes sikkert hundre gode argumenter for hvorfor dette lønner seg for kundene, som Ford kunne brukt, som for eksempel at «7 bolter er tryggere enn 5 bolter».

Et annet eksempel kan være at når billigere reserve-blinklys kom på markedet, så kunne Ford funnet opp nye og bedre blinklysfester, som var «tryggere og mer robuste», noe som ville låst de truende konkurrentene ute fra reserve-blinklys markedet.

Denne listen kunne selvfølgelig vært uendelig mye lengre, og alle med litt gråsprengt hår på siden av hodet husker nok hvordan diverse franske bilfabrikker leverte såkalte «bedre skruer» på slutten av 70 tallet, med en hel drøss med gode argumenter for hvorfor disse skruene var så ufattelig mye bedre enn de gamle skruene.

Dette umuliggjorde konkurranse på verksted-fronten siden disse bilmerkene i praksis hadde monopol på produksjon av både skruer og egnede skrujern - ved bruk av patenter.

Så når man skulle reparere noe på noen av disse bilmerkene, så måtte man til «spesialverksteder» som hadde tillatelse fra bilfabrikken til å mekke på disse merkene.

Unødvendig å tilføye kanskje, men jeg vil likevel minne leseren på at disse «spesialverkstedene» var ufattelig mye dyrere enn konkurrenten på andre siden av gaten som ikke hadde "lov" til å skru på disse bilene.

Heldigvis stemte markedet her etterhvert med føttene og rømte mann og mus fra disse bilmerkene, inntil også disse fabrikkene så seg nødt til å begynne å bruke standardskruene for overhodet å klare å opprettholde et noenlunde hyggelig salg av sine biler.

Spol så frem til 2010. La året 2010 bli året hvor vi alle sammen stemmer med føttene våre og ønsker åpne og frie standarder hjertelig velkommen. La oss si nei til proprietære ActiveX 2.0-komponenter, som liksom skal være «nyere og bedre» enn de eksisterende frie og åpne standardene som W3C, ISO og ANSI har gitt oss. La oss kaste alt av GIF2.0 og Applets 2.0 på dynga og slutte å bruke ActiveX 2.0 eller Java Applets 2.0, om du vil. Ditt barnebarns hjerteoperasjon, eller din egen pacemaker, kan om fem år være avhengig av at det er åpne og frie standarder som tillater samspill og integrasjon.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Store muligheter for norsk design i USA
Store muligheter for norsk design i USA

Se for deg at pacemakeren din går tom for batteri mens du er på ferie på Costa Rica fem år fra nå. For å lade den opp møter du opp på det eneste sykehuset på øya. Der spør de deg om hvilke Pacemaker merke du bruker, og du svare «Bang Bang 3.11». Bare for å få til svar at de har ingen plugger som fungere på denne modellen, fordi produsenten av «Bang Bang 3.11» har patentert tilkoblingen til ladestasjonene sine, og sykehuset du er på ikke har hatt råd til å kjøpe «spesial-lisens» for å få lov til å bruke denne pluggen. Det er ingen fly som forlater øya før om tre uker, og pacemakeren din har kun batteri igjen i 48 timer.

Spør deg så dette spørsmålet en gang til: «Hvor viktig er åpne og frie standarder?»...

PS!

For de som ikke er IT-kompetent nok til å vite hvilke teknologier de som kunder og brukere skal holde seg unna for å unngå innelåsing, så velger jeg og gi en kort liten liste over de viktigste:

* Silverlight

* ActiveX

* Java Applets

* Flash

* Adobe Flex

* JavaFX

De gode alternativene til disse teknologiene er;

* Ajax

* HTML

* CSS

* JavaScript

Så hvis du besøker en programvareleverandør og han nevner i fleng ord fra den første kategorien, så LØØØØP! Finn deg så en ny programvareleverandør som utelukkende bruker ord fra den andre kategorien...

Ha ett godt nytt, fritt og åpent 2010 :)

Artikkelforfatteren er gründer og CEO for Ra-Software, et selskap som leverer rammeverk og programvare basert på Ajax, HTML og CSS. Hansen er bosatt i California.

Har du noe på hjertet?

Skriv et innlegg (husk bilde!) til redaksjon@digi.no.

Se Digi.no åpner debattspalte

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.