KUNSTIG INTELLIGENS

Neste generasjons chatboter kan komme fra forskningssenteret NorwAI

Forskningssenteret NorwAI utvikler en språkmodell som vil kunne gi deg nyhetssammendrag og kundeservice.

Når NorwAI demonstrer utviklingen av språkmodellen, bruker de roboten Kaia.
Når NorwAI demonstrer utviklingen av språkmodellen, bruker de roboten Kaia. Foto: Kai T. Dragland
16. juli 2022 - 05:00

Chatboter i kundeserviceroller er i dag hovedsakelig regelbaserte, hardkodede tjenester. Det vil si at alle svarene er forhåndsdefinerte som mulige svar, og tjenestens oppgave er å bruke logikk for å identifisere hvilket av de mulige svarene som vil passe best for det brukeren spør om. 

Jon Atle Gulla leder det norske forskningssenteret for kunstig intelligens, NorwAI. <i>Foto:  Kai T. Dragland</i>
Jon Atle Gulla leder det norske forskningssenteret for kunstig intelligens, NorwAI. Foto:  Kai T. Dragland

– I løpet av de kommende årene vil det komme prototyper fra oss på neste generasjons chatboter som kan være relevante for partnere som DNB og Sparebank1, forteller professor ved NTNU Jon Atle Gulla oss når vi besøker NorwAI, det norske forskningssenteret for AI-innovasjon. 

Det professor Gulla forespeiler oss, og som er nært forestående, er chatboter som tilsynelatende forstår hva brukeren sier og skriver et personlig svar til hver bruker.

For å oppnå dette utvikler forskningssenteret en språkmodell med kunstig intelligens der den kontekstuelle forståelsen av ord gjør det mulig å konstruere nye og meningsfulle setninger.

– Problemet med norske språkmodeller tidligere har vært at det finnes relativt lite data å gå ut i fra, ettersom norsk er et ganske lite språk, forklarer Gulla. 

NorwAIs språkmodell trenes på blant annet tekst fra norske aviser og nasjonalbiblioteket. Med denne mengden data vil språkmodellen bli langt mer presis enn for eksempel Googles språkmodell. 

Er du der, Siri?
Les også

Snart trenger du ikke si hei til Siri

Hallaien Siri!

Mange har nok kjent på at taleassistenter ofte ikke forstår norske dialekter. Direktør Åse Wetås i Språkrådet argumenterer for at teknologiselskapene må lage digitale verktøy som sikrer språkpolitikken i Norge. 

– I dag er det slik at de som snakker et bokmålsnært østnorsk og skriver bokmål, opplever best tilgang til språk på digitale flater. For brukere av andre norske dialekter (i taleteknologisammenheng) og for nynorskbrukere er tilgangen mye dårligere, og for brukere av samiske språk, nasjonale minoritetsspråk og norsk tegnspråk er tilgangen svært dårlig.

En av de største konsekvensene er ifølge Wetås at små språksamfunn mister flere store arenaer for språkbruk og språkutvikling. I tillegg sier hun at det er et stort problem for demokratiet og det offentlige opplyste ordskiftet, for lik tilgang til tjenester, for likeverdige rettigheter og for god rettssikkerhet dersom små språksamfunn ikke kan bruke språket sitt i digitale flater.

Samarbeider med store bedrifter

NorwAI startet opp i oktober 2020. Professor Gulla har siden da ledet senteret. Senteret er et samarbeid mellom flere norske universitet, og en rekke partnerbedrifter. Han forklarer til Digi at tilnærmingen deres var å lage et senter med et bredt blikk på kunstig intelligens med forskning og innovasjon for næringsliv og akademia. 

– Vi har gått sammen med de største bedriftene i Norge som har muskler til å drive med AI-innovasjon i bransjene media, telekom, finans og energi, forteller Gulla. 

De har en rekke forskjellige prosjekter i senteret, og skal stå for 500 masteroppgaver og 20 til 30 doktorgradsavhandlinger. Språkmodellen er en sentral del av prosjektet for mange av organisasjonene.  

En studie viser at få bedrifter benytter kunstig intelligens strategisk. Microsoft-direktør Kristine Dahl Steide mener ledere må ta grep
Les også

Få firmaer bruker KI strategisk: – Nå er mange ledere litt i limbo

Kan bli tilgjengelig via API

En av utfordringene som må løses av forskningssenteret, er hvordan modellen skal tilgjengeliggjøres for de bedriftene og organisasjonene som ønsker å bruke den. 

– Det er vanskelig å sende modellen ut til partnerne våre, siden den krever ekstremt stor plass for å lagres. Samtidig er det selvsagt et mål at den tas i bruk, forteller Gulla.

Det mest sannsynlige utfallet blir at modellen blir tilgjengelig gjennom et API over internett, med muligheter for å finjustere modellen etter den type tekster man forventer å jobbe med. Det hjelper for eksempel ikke å ha en stor generell modell som chatbot i en spesifikk kundeservicerolle, da den blir altfor upresis. 

Forskningssenteret er også kun midlertidig finansiert og kommer til å legges ned etter prosjektperioden på åtte år. Hvordan modellen driftes, lagres og oppdateres deretter er et problem de ennå ikke har landet på en løsning for. 

– Modellen er også svært krevende å ta i bruk, rent kompetansemessig. Vi blir også nødt til å bygge et apparat for å kurse og veilede bedrifter i bruk av modellen når den blir tilgjengelig, sier Gulla. 

Rå konkurranse i utlandet

Gulla opplever at det er krevende for en aktør som Schibsted å konkurrere med internasjonale aktører i AI-feltet. 

– Det er gjerne mindre strenge reguleringer for bruk av persondata i for eksempel USA. Der er de mye råere på for eksempel samkjøring av data, som er en gullgruve for AI-utvikling, forteller han. 

Til tross for dette er professoren fornøyd med reguleringene vi har her til lands, ettersom dette trolig vil være positivt med tanke på hvordan samfunnet forholder seg til AI i hverdagen. 

– Vi håper at samfunnsnytten blir forhøyet også som en effekt av at vi kan tilby sterke modeller som ikke begrenser personvernet. 

Jonas Klafstad, Audun Wigum Arbo og Even Dalen gikk sammen med Torkil Solheim til sak mot 24SevenOffice for å få dem til å anerkjenne en utkjøpsavtale som ble inngått i 2019. De tre grunderne vant saken fult ut. Jonas Klafstad, Audun Wigum Arbo og Even Dalen driver i dag anbudsselskapet Cobrief.
Les også

IT-selskap må punge ut 30 millioner til gründere

Profitt kan bli problematisk

– Hvordan håndterer dere kommersiell utnyttelse av modellen?

– Forskningsformål er selvsagt helt greit. Så snart man kan dra direkte kommersiell profitt av modellen så kommer det helt an på hvordan eierne av dataene stiller stiller seg, og der har vi diskusjoner i dag, forteller Gulla. 

– Det er jo ikke lenger slik at man tjener så mye på å utvikle særdeles gode algoritmer, de er jo blitt så standardisert. Modellen er derimot ikke bedre enn kvaliteten på dataene som norske journalister har levert til den, forteller Gulla og gir Digis journalist et forventningsfullt blikk. 

Har stor betydning for de norske språkene

Åse Wetås, direktør i Språkrådet, mener mange språkbrukere i Norge opplever at språket deres ikke er synlig og tilgjengelig digitalt <i>Foto:  Oda Hveem</i>
Åse Wetås, direktør i Språkrådet, mener mange språkbrukere i Norge opplever at språket deres ikke er synlig og tilgjengelig digitalt Foto:  Oda Hveem

– Det er av stor betydning for de norske språkene at vi har en løpende utvikling på språkteknologifeltet, sier Wetås og utrykker at NorwAIs språkmodell er viktig i denne sammenhengen. 

Hun legger til at det er flere andre teknologiprosjekter som jobber med språkteknologi, og at det er nødvendig at vi får en innretning på aktiviteten som gjør at den ivaretar det norske språkmangfoldet på en god måte.

– Det knytter seg oftest ingen kommersielle interesser til de små språkene, og de er derfor ekstra avhengige av en aktiv og offensiv språkpolitikk og av gode offentlige støtteordninger, forklarer hun. 

Hun mener Norge sånn sett ligger godt an i verdenssammenheng, men presiserer aspekter ved utviklingen av språkmodellen:

– Bildet er altså samtidig at språkteknologien fungerer best for bokmålsbrukere og brukere av standard østnorsk talemål. Dermed er det viktig med kraftfulle språkpolitiske tiltak og krav som sikrer at det også utvikles teknologi som bidrar til å ivareta og styrke språkmangfoldet i landet vårt, avslutter hun.

Open AI har fått konkurranse på iOS-plattformen i form av Claude 3, som skryter av å være kraftigere enn ChatGPT.
Les også

Chat GPT-konkurrent har funnet veien til Iphone

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.