Duopolet består fortsatt på netteiersiden, men det er nå åpnet opp for videreselgere. Nettoperatørene har i stor utstrekning fulgt hverandre når det gjelder tjenestetilbud, abonnementsklasser og prisnivå. I løpet av 2000 er markedet endret. Det er i dag vel 15 videreselgere i tillegg til de to etablerte nettoperatørene. "Konkurransen er imidlertid fortsatt begrenset, i og med at de to nettoperatørene gjennom sin kontroll over innsatsfaktorene og prisen for disse til en stor grad bestemmer både konkurransemarginene til de nye videreselgerne og tjenestetilbudet. "
Tilsynet mener imidlertid at de nye videreselgerne ikke representerer noen vesentlig konkurranse i markedet.
"Fordi netteierne fortsatt vil være underleverandører til videreselgerne, vil videreselgerne ikke representere noen betydelig konkurranse", heter det.
Ved inngangen til andre halvår i fjor satt de norske mobilselskapene med tilsammen 3,1 millioner kunder. Siden en del av kontantkortkundene faller fra, er de reelle tallene lavere. Samtidig brukte hver mobilkunde hos de to operatørene i snitt 315 kroner hver måned, som gav 7,6 milliarder kroner i inntekter. I tillegg kommer andre inntekter fra blant annet samtrafikk på tilsammen 2,7 milliarder kroner. Totalmarkedet på vel 10,3 milliarder kroner i fjor fordeler seg på 5 milliarder samtaleminutter.
Post- og teletilsynet skriver om mobilmarkedet at bransjen på kort sikt vil være mest opptatt av om videreselgerne av mobiltelefoni vil kunne gjøre innhugg i mobiloperatørenes abonnentmasser.
Samtidig skjer en overgang til nye teknologier som GPRS og etter hvert UMTS. En betydelig del av utfordringene i bransjen er å få kundene til å kjøpe nye terminaler til de nye mobilsystemene. Introduksjonen av UMTS vil trolig avventes i bransjen, og kunne redusere etterspørselen etter telefoner knyttet til gamle systemer selv med to nye UMTS-aktører i tillegg til Telenor og NetCom (Tele 2 og Broadband Mobile).
I rapporten problematiserer tilsynet de nye videreselgernes muligheter overfor netteierne. For de to opereatørene er i virkeligheten underleverandører til de andre selskapene. Tilsynet går nå igjennom avtalene mellom de to operatørene og videreselgerne.
Dessuten har ikke videreselgerne muligheten til å ta med seg sine kunder og bytte til en annen nettoperatør uten videre, og har derfor en svært begrenset eiendomsrett til egne kunder. NetCom har en eksklusiv avtale med sine videreselgere, noe som binder selskapene som kjøper kapasitet fra NetCom til bare å ha slik avtale med NetCom. Dermed forsvinner konkuransen når avtalen er inngått, ved at videreselgerne ikke kan sette operatørene opp mot hverandre for å oppnå gunstigere priser.
I tillegg styres videreselgernes priser i stor grad av netteierne, noe som gjør at en kan hindre videreselgerne tilgang til for eksempel de mest lønnsomme kundene ved å tilby dårligere priser for høye volum til en kunde, eller selv tilby lavere priser.
Dette skjer blant annet på den måten at netteierne gir bedre priser for trafikk fra fastnett til egne mobiltelefoner og internt i mobilnettet. I og med at Telenor er den dominerende fastnettoperatøren og har 70 prosent av mobilmarkedet, er det dette selskapet som tjener mest på denne situasjonen.
Post- og teletilsynet lover i rapporten at en i 2001 vil gjennomføre økt tilsyn med priser og vilkår for videreselgerne.
Tilsynet beskriver priskonkurransen i markedet som ganske tett. Dersom en kunde velger operatør ut fra pris er den for liten til å spille noen rolle. "Det virker også som prisnivået har stabilisert seg på et nivå hvor ingen av operatørene ønsker å redusere prisene. En slik stabil situasjon bidrar ikke til økt priskonkurranse", skriver tilsynet.
Tilsynet skriver at dagens prisstruktur for samtaler internt i eget nett har ført til en konkurransevridning til fordel for den største netteieren (og tilhørende videreselgere).
"En annen effekt som trekker i samme retning, er at NetComs termineringspris fra det faste nettet er vesentlig høyere enn Telenors. Dermed vil sluttbrukerne oppfatte at det er dyrere å ringe til en abonnent hos NetCom enn en abonnent hos Telenor Mobil. I tillegg kommer mulige stordriftsfordeler som gjør at den store operatøren har lavere kostnader enn dem minste. På mange måter fører disse tre momentene til at NetComs muligheter til å konkurrere med Telenor Mobil er akkurat så store som Telenor tillater."
Det norske mobilmarkedet i verdi 1999:
| Telenor Mobil | 71,7 | ||
| NetCom | 26,7 | ||
| Andre | 1,6 | ||
