Nett-avgifter foreløpig et ikke-tema

"Dette er noe vi må se nærmere på" er kommentaren vi får fra Justisdepartementet om avgiftsspørsmål rundt transaksjoner over Internett. Arvid Aage Skaar, professor i skatterett ved BI, understreker at man beveger seg inn på et meget vanskelig område når man snakker om skatter og avgifter på varer og tjenester kjøpt over et globalt elektronisk nettverk.

- I følge loven, er fysiske gjenstander varer i merverdisammenheng. Men er datafiler en fysisk gjenstand? Personlig har jeg problemer med å forstå at dette skulle være en fysisk gjenstand, sier Arvid Aage Skaar. Avgiftsmyndighetene har de senere årene tolket loven slik at standardprogrammer regnes som en "vare" i merverdiavgiftsloven. Han legger til at begrepet "fysisk gjenstand" er meget omfattende i norsk skatterett. Blant annet, regnes åndsverket til en film som en fysisk gjenstand.

Skaar mener de nye problemstillingene rundt salg over Internett er interessante. Han påpeker behovet for å utrede disse problemstillingene, men understreker også at myndighetene ikke har noen lett jobb med å kartlegge de digitale transaksjonene. - Hvordan skal myndighetene kunne kontrollere hvem som kjøper hva over Internett? Og kan de i det hele tatt avgiftspålegge varer og tjenester kjøpt over Internett? Dette er selvfølgelig meget interessante spørsmål å jobbe med, men det er en vanskelig jobb, sier han.

Foreløpig, er salg av programvare over nett det eneste produktet, fysisk gjenstand eller ikke, som myndighetene muligens taper inntekter fra avgifter på. Men i følge Skaar, har det vært på tale med innføring av avgifter på en rekke nye områder, blant annet mange tjenester og aviser. Og etter hvert som kapasiteten på selve nettet og hos enkeltbrukerne blir bedre, snakker vi jo om overføring av blant annet videofilmer og hele bøker. I tillegg, kan man i økende grad kjøpe tjenester over Internett som i Norge er avgiftspålagte.

Kjøp bedrifter gjør over Internett vil gå inn under firmaets normale regnskap over utgifter, og vil derfor komme inn under skattevesenets vanlige behandling. For privatpersoner, derimot, er situasjonen en annen. For å betale avgifter til staten på elektronisk kjøpte varer og tjenester, må de per i dag selv melde fra om kjøpet. Plikten til å betale er klar nok slik avgiftsmyndighetene tolker reglene, men kontrollsystemet er svakt.

- Normal arbeidsprosess i slike sammenhenger, er at myndighetene nedsetter en arbeidsgruppe for å utrede spørsmålsstillingene. Så er det opp til Finansdepartementet å avgjøre om de kan innføre lover og hjemler, og om de kan pålegge nettbrukerne plikter ved elektronisk kjøp av varer, sier Skaar.

Informasjonssjef i Finansdepartementet, Anne Sissel Skånvik, vet ikke på stående fot om det jobbes spesifikt med spørsmål rundt elektroniske transaksjoner av varer og tjenester. - Dette er en problemstilling myndighetene må se nærmere på, er den ikke overraskende kommentaren fra Skånvik. Det betyr at myndighetene ikke er oppmerksomme på tapene i avgiftsinntekter som vil komme sterkere og sterkere etter hvert som handel over Internett utbres.

Til toppen