Nettavisen prøver nye metoder for å kapre inntekter
Under en pressekonferanse torsdag brukte administrerende direktør Knut Ivar Skeid dagens utgave av Aftenposten som eksempel og viste til at den ga annonseinntekter på rundt ti millioner kroner til papiravisen.
Dette lukrative markedet vil Nettavisen og direktør Skeid nå innta. Idéen er ikke ny (blant annet har Internett Kanal 1 sin egen Stillingledig.no), men Nettavisen har villet vente til trafikken kom på et visst nivå. I tillegg til en søkbar database over ledige stillinger skal det produseres nyheter relatert til jobb og utdanning til å ligge i høyremargen.
- Vi vil bli størst i Norge. Vi er størst på nettet i Norge og vil kunne sluse mange brukere videre til NettJobb, sier Skeid. I en pressemelding fra Nettavisen kan man lese at "NettJobb kommer til å presentere alle relevante stillinger på sin stillingsdatabase, også de som ikke annonseres".
I NettJobbs database er det enkelt å skille de betalte annonser fra andre; de annonsørene som har betalt for å stå der, peker videre til mer informasjon. De "lånte" annonsene er ikke lenket til mer informasjon enn bedriftens navn, stillingsbetegnelse og søknadsfrist.
Skeid vil overfor digi.no ikke kommentere nærmere eksakt hvor Nettavisen henter jobbannonsene fra.
Ved lansering av den nye tjenesten ligger det rundt 700 stillingsannonser i databasen. Skeid opplyser at mellom 50-60 av annonsene er betalt for, mens resten er såkalte "gratis rubrikkannonser".
Konseptet blir lansert uken før Nettavisen går til krig med Akergata i forbindelse med gjenbruk av kulturstoff og terningskast fra avisene VG, Dagbladet og Aftenposten. Rettsaken er berammet til mandag 20. og tirsdag 21. april.
Salgssjef Søren Eriksen i Nettavisen har stor tro på konseptet man har bygget opp, og omsetningsforventningene er høye:
- Vi forventer å omsette for 2,5 millioner kroner ut dette året og regner med å omsette for seks millioner neste år. Det er realistiske tall uten å ta i, sier Eriksen. Prisen for en jobbannonse på NettJobb vil koste 5.000 kroner og da får bedriften lov til å bruke så mye plass man vil. En arbeidssøker skal kunne lagre sitt søk med brukernavn og passord slik at han/hun får tilsendt e-post når det er aktuelle stillinger på jobbmarkedet.
NettJobb arbeider for å få til langsiktige avtaler med store bedrifter om annonsering på NettJobb, og Eriksen opplyser at man per i dag har årsavtale med Manpower, Telenor, Gjensidige og har muntlig årsavtale med Solér.
_logo.svg.png){kind=logo}
- Vi bør ha 12-15 langsiktige avtaler med store selskaper, sier Eriksen. Av aktuelle selskaper nevnes Oracle, Arthur Andersen og andre.
NettJobb tilbyr også en CV-tjeneste der jobbsøkere skal kunne sende en henvendelse til bedriften og vedkommende fyller ut et slags CV-skjema med fakta om seg selv, utdanning, erfaring og interesser. Dette kan så sendes direkte til bedriften elektronisk.
- Har dere vurdert å gi ut opplysninger jobbsøkere lagrer i deres baser til for eksempel interesserte bedrifter?
- Nei, men vi har vært ute i andre land og sett hvordan ting gjøres, det er oftere vanligere å gjøre slike koblinger der. I Norge er det litt følsomt å skulle søke jobb, skifte jobb eller være interessert i ny jobb, men det virker som det er litt endring i stemning på det. Dagens unge jobbsøkere synes det er greit at arbeidsgiveren vet at det er attraktive på markedet, sier Skeid.
- Hvis ikke vi blir først og størst, blir jeg deppa, sier Skeid om forventningene til prosjektet. Men han legger til at man jobber med mange prosjekt i Nettavisen som også vil bety mye. Mer vil han ikke si.
