Nettavisen verdt 300 millioner

Dersom Nettavisen skal verdsettes på linje med amerikanske internettselskaper, er selskapet fort vekk verdt 300 millioner kroner. Fleip, eller fakta? spør finansredaktør Jørgen Christiansen.

Det siste året har amerikanske Internett-aksjer sett en formidabel kursutvikling. Som et eksempel kan vi nevne at Yahoo! nå er verdsatt til 190 milliarder kroner etter at verdien på selskapet er femdoblet det siste halvåret.

Allerede i sommer omtalte amerikanske aksjeanalytikere verdsettelsen av dette og andre Internett-selskaper som heller spenstig. Utover høsten gav de fleste analytikerene opp å "si imot markedet", dels fordi det tar seg særdeles dårlig ut å anbefale salg av en aksje for så å se at den dobles i verdi, og dels fordi analytikeren gradvis så at selskapene kunne ha et større reelt potensial enn de selv hadde innsett.

For oss nordmenn, som må nøye oss med Schibsted (hvor markedet foreløpig ikke verdsetter multimedia-biten isolert), A-pressen, Media Holding, P4, Adresseavisen og Stavanger Aftenblad som børsnoterte mediaselskaper blir det vanskelig å forholde seg til prisingen av Internett-selskapene. Det amerikanske markedet er såvidt mye større enn det norske markedet at sammenligningen blir vanskelig.

Hva vi derimot kan gjøre er å resonnere oss frem til en mulig prising av et norsk selskap, gitt at det ble verdsatt som et amerikansk Internett-selskap. En egnet kandidat for en slik sammenligning er Nettavisen.

Samlekategorien Internett-selskaper favner over søkemotorer som Excite, nett-butikker som Amazon og e-Bay (auksjonshus), innholdsleverandører som C|Net og portaler som Yahoo! og Lycos. Inntekts- og kostnadsstrukturen i slike selskaper er høyst ulik, men gir alle indikasjoner på hvordan man kan verdsette Nettavisen.

Tradisjonelt foretrekker aksjemarkedet å se på forventede resultater når et selskap skal verdsettes. For Internett-selskapene har dette forholdstallet ikke gitt særlig mening, all den tid langt de fleste selskapene taper penger i bøtter og spann og vil gjøre det et par år til. Vi må altså forsøke oss med andre forholdstall.

Yahoo verdsettes i skrivende stund til 25,5 milliarder dollar på en omsetning i fjor på rundt 190 millioner dollar. Det gir et forhold mellom verdi og omsetning (P/S) på 135. Lycos ventes å omsette for 56 millioner dollar og er verdsatt til 2,3 milliarder kroner (P/S 41), mens C|Net er verdsatt til 900 millioner dollar på en forventet omsetning på 55 millioner dollar (P/S 16).

Nettavisen omsatte trolig for 11 millioner kroner i 1998. En direkte sammenligning med ovenstående selskaper tilsier i første omgang en verdi på mellom 175 millioner (sammenlignet med C|Net) og 1,5 milliarder (sammenlignet med Yahoo).

Om vi tar med i betraktningen at C|Net som innholdsprodusent leverer på flere plattformer og har en høy kostnadsbase kan man argumentere for at det P/S-tallet er noe lavt. Sammenligningen med Yahoo! er også mer enn lettvint, all den tid selskapet er både søkemotor, portal, nyhetsformidler, e-post vert og auksjonshus med geografisk tilstedeværelse i stort sett alle land som har hørt om Internett. Det tallet er altså noe høyt, for å si det slik.

Går man gjennom P/S tall på flere Internett-selskaper kan man imidlertid konkludere med at et forholdstall mellom børsverdi og omsetning for Nettavisen lett kunne vært 30 i et "amerikansk" marked.

Det skulle tilsi en potensiell verdi på Nettavisen på over 300 millioner kroner.

Et selskap verdsettes mer på forventninger til fremtiden enn på historiske tall. Derfor bør man egentlig benytte forventet omsetning i 1999 og tilsvarende P/S, men det gir ved kontrollregning ikke overraskende omtrent det samme resultatet. All den tid denne meget grovkornede verdsettelsen kun foretas for illustrasjonsformål hopper vi også fort vekk bukk over problemstillinger knyttet til ulike vekstforventninger.

En annen innfallsvinkel til verdsettelsen kan være den trafikken et nettsted generer. Nå er rett nok annonseinntekter en funksjon av trafikkvolumet, men i enkelte av de ovennevnte selskapene er inntektsbildet noe mer sammensatt enn som så.

Yahoo! genererte i september 145 millioner sidevisninger per dag. Om vi later som om intet har skjedd siden den tid ville det gitt en markedsverdi i dag på 175 dollar (1.300 kroner) per daglig sidevisning, eller 3,50 øre per side.

Nettavisen på sin side presterte 9,5 millioner sidevisninger i hele november måned. Det skulle tilsi en markedsverdi på 400 millioner kroner, regnet på omtrent samme måte.

For å føre sammenligningen videre; Yahoo! - som riktignok ikke er noe rendyrket nyhetsmedium - uttalte etter fremleggelsen av tredje kvartals tallene at de for "vanlige bannerannoser" tar 6 dollar per 1000 "normale" sidevisninger (fire øre per side). I tredje kvartal klarte selskapet å realisere omtrent 3 øre per hele side som ble vist.

Nettavisen fikk trolig i november inn noe under 15 øre per hele side som ble vist. Sammenligningen er således ikke så hakkendes gal, om vi tar høyde for noe ulike vekst-utsikter. Nettavisens vekstpotensial er vel ikke helt på høyden med hva Yahoo! kan skilte med.

Ovenstående små eksempler tilsier altså en børsverdi på Nettavisen på i hvert fall 300 millioner kroner. Sist gang selskapets aksjer ble omsatt (senhøsten 1997), tilsa handelen en verdi på 60 millioner kroner.

Om vi regner andre veien kan vi for eksempel legge til grunn at Nettavisen uten problemer burde tålt et forholdstall på 30 mellom "børsverdi" og forventet resultat (P/E). Med dagens kostnadsstruktur må Nettavisen da generere en omsetning på 35 millioner kroner neste år for å forsvare en verdi på 300 millioner kroner.

Dersom vi teller sider, tilsier det på dagens annonsepriser omtrent 230 millioner sidevisninger på ett år. Administrerende direktør Knut Ivar Skeid sier til digi.no at han forventer 13 millioner sidevisninger i januar måned, så 230 millioner i løpet av 1999 er innenfor rekkevidde.

Slik Nettavisen ser ut nå er selskapet - eller nettstedet - i en posisjon hvor det kan utvikle seg til å bli mye mer enn en ren avis. På lang sikt kan Nettavisen fungere som en digital Tekst-TV med innlagt elektronisk program guide for digital-TV abonnenter, muligheter for elektronisk handel (TV-shop), nyheter og spill i tillegg til en hel rekke andre tjenester.

Det er dermed mulig å se på Nettavisen som den potensielt største konkurrenten til Schibsted-kontrollerte SOL i Norge.

Hvor mye Nettavisen er verdt er trolig mer et spørsmål om å vinne eller forsvinne. De nærmeste årene møter avisen garantert betydelig sterkere konkurranse fra VG, Dagbladet, Dagens Næringsliv, Aftenposten, Hegnar-gruppen, Reuters, TV 2, NRK og SOL.

Nettavisen skal konkurrere om leserenes oppmerksomhet med selskap som har bygget opp sterke merkenavn gjennom flere ti-år. Det blir ikke akkurat noen lett match når konkurransefortrinnene er en rendyrket nett-fokus, en dedikert redaksjon og noen måneders forsprang. Selskapet er trolig i dag også hemmet av en svak egenkapital-situasjon, som begrenser mulighetsrommet en tid fremover.

Skeptikere kan altså med letthet påpeke at det er vel så sannsynlig at Nettavisen er historie om et år eller to, som at selskapet fortjener en børsverdi på 300 millioner kroner i dag.

Uansett viser de uhøytidelige små regneøvelsene at den mye omtalte Internett-hypen ikke er fullstendig uten realisme. Det er kanskje verd å få med seg?

Til toppen