I etterkant av dette innlegget har derfor Krumsvik presisert sine uttalelser for digi:media. - Vi kan ikke kontrollere hva som finnes av innhold på andre steder enn vår egen server. Det ville ha blitt en umulig oppgave å lete etter ulovlig innhold på det totale Internett. Det vi kan kontrollere er hva som finnes på vår egen server, sier Krumsvik og fortsetter:
- I praksis betyr det at vi følger opp klager fra brukere som har funnet ulovlig innhold eller linker til slike sider. Dette er derimot ikke snakk om et redaktøransvar, men et etisk ansvar. Redaktøransvar har vi kun for det innholdet vi produserer selv, sier Krumsvik. Han opplyser også om at kundene inngår en avtale med Schibsted Nett, hvor det heter at de ikke har lov til å legge ut innhold som strider mot norsk lov, eller linke til slikt innhold andre steder på Internett. Hvis Schibsted Nett hører om brudd på denne avtalen, ber de i første omgang kunden om å fjerne innholdet eller linken(e). Hvis ikke anmodingen blir fulgt, sperres tilgangen til siden. Dette etiske ansvaret er altså basert på en slags selvjustis blant SNs kunder og brukere.
Den som vil kontrollere og sensurere innholdet på Internett går ingen lett tid i møte, fulgte Tor Jakob Ramsøy, Avatar Innovations, opp i sitt innlegg. Er det teknologene eller brukerene som bestemmer spillereglene? var hans spørsmål - og svaret: I siste instans vil det være du selv og dine egne moralske normer som vil være avgjørende for hva du kan formidle og hva du kan konsumere av informasjon på Internett. Ingen kontrollmekanismer kan garantere full filtrering av uønsket informasjon i et så åpent nettverk og ingen lovgivning kan fullt ut ivareta dagens tilstand på nettet.
Individet i fokus
- Individet vil komme stadig mer i fokus på Internett, fortsatte Ramsøy. Vi har lett for å ta for gitt at det er behov for sore organisasjoner som avishus, tidsskrifter osv for å formidle innhold, men hva hvis vi klarer å kommunisere uten slike store organisasjoner til å holde på trådene? Jeg tror ikke dagens organisasjonsform vil overleve, sa han.
Ramsøy begrunnet dette ved å vise til forksjellene mellom det fysiske, geografisk avgrensede samfunn med sine rammer som har vært grunnlag for transportsystemer og kostnader knyttet til disse, som har skapt ulike dialekter, vært grunnlag for lovgivning osv. I det digitale samfunn finnes ikke geografiske grenser. Det er interaktivt, globalt og preget av likhet. Skillet mellom avsender og mottaker finnes ikke.
Agenter
Ramsøy mente den største utfordreren til dagens organisasjonsform på Internett er introduksjonen av agenter, programmene som vil hjelpe brukeren å arbeide mer efffektivt. Han mente produktene vi hittil har sett og diskusjonen rundt dem er en sped begynnelse. De virkelige Internettagentene er proaktive - de bryr seg om deg. De er adaptive - i stand til å lære dine preferanser og de er personalisert.
- Slik vil Internett være et mye mer individualisert marked, noe som vil gi fordeler for både konsumenter og tilbydere - ofte vil også samme person ha begge roller. Som resultat vil det bli mulig å produsere og markedsføre varer og tjenester for en langt mindre kundemasse, hevdet han.
