Tetzchner er markedsansvarlig i det lille norske programvarehuset Opera Software der hovedproduktet er en kompakt nettleser med glimrende internasjonale anmeldelser - og som Opera, for å overleve, selvfølgelig er nødt til å ta betalt for.
- Jeg har tenkt litt rundt denne problemstillingen, sier Tetzchner til digi.nos spørsmål om det er noe felles mål mellom amerikanernes proteksjonistiske tiltak mot effektive norske lakseoppdrettere, og norske myndigheters manglende innsats for å forsvare Opera mot prisdumpende amerikanske konkurrenter.
- Det er klart det er dumping det er snakk om, og slik har det vært i mange år. Hadde det internasjonale systemet fungert, hadde både Netscape og Microsoft blitt tatt for det. Men vårt problem er at vi er et lite selskap. Vi kan ikke bruke mange politiske midler. Vi må konsentrere oss om markedet og om å utvikle et stadig bedre produkt for våre kunder.
Tetzchner sier han ikke har luftet amerikanernes nettleserdumping med myndighetene, og går med på at det burde han kanskje ha gjort. Han viser til de rettslige tiltakene som er underveis i USA, men at regjeringen ikke har greid å stoppe den tvungne buntingen av Microsoft Internet Explorer i Windows 98 som blir offentlig tilgjengelig fra midten av juni.
- Konkurransesituasjonen vår kan ikke bli vanskeligere enn den er nå, med to internasjonale selskaper som distribuerer sin nettlesere fritt uten å ta seg betalt. Det USAs justisdepartement gjør, er positivt. Hvis det ikke fører fram, betyr det bare at vi må fortsette som vi har gjort de siste årene.
- Vi ser at denne saken er mye større enn bare en konkurranse om nettlesere, legger Tetzchner til, ettertenksomt. - Det kan være at den løser seg på et langt bredere grunnlag enn det vi ville være i stand til å skape ved å lage mye styr. Men det hadde vært klart rettferdig om noen grep inn mot dumpingen.
En annet interessant tema er den norske markedsføringsloven, som i sin alminnelighet forbyr gratis distribusjon av en vare for å øke salget av en annen. Det ligger i de uttalte markedsstrategiene til både Netscape og Microsoft at gratis nettlesere er et vesentlig ledd i å markedsføre selskapenes helhetlige Internett-plattformer.
- Jeg vil tro at dette gjelder i høy grad. Det er også et spørsmål om hva man gjør i tillegg til å gi bort nettlesere. Microsoft har for eksempel knyttet bestemte tjenester til sin nettleser, og fått innholdsleverandører til å lage sider som ikke kan aksesseres av andre nettlesere. Dette er forhold som påpekes av det amerikanske justisdepartementet. Det virker som de har brukbar oversikt.
