Cache-minne, enten det fungerer på maskinens harddisk , ute i nettverket eller i systemet til Internett-leverandørene, lager kopier av etterspurte websider. Når brukeren henter opp en webside, går forespørselen innom cache-minnet før den går videre ut i nettverket. Dersom minnet ikke har en kopi av siden, hentes den ute i nettet, og det blir laget en kopi for fremtidig bruk. Ligger det allerede en kopi i cache-minnet, er det denne siden som blir vist. Ved å bruke cache-minne får brukerne mye raskere respons og trafikken i nettverket minsker. På den måten er det mulig å surfe amerikanske websider - selv etter at amerikanerne har stått opp.
Et økende antall firmaer bruker caching i det lokale nettverket, melder Wall Street Journal. En oktoberrapport fra markedsbyrået Forrester Research Inc. i USA, viser at over halvparten av 1000 undersøkte firmaer bruker en eller annen for for caching. Nesten alle hadde planer om å utvikle caching innen to år.
Caching begynner også å bli adoptert av større Internettilbydere. America Online, som med sine 10 millioner kunder er den største Internetttilbyderen i USA, opplyser at de antakelig cacher mer enn 100 millioner websider hver dag.
_logo.svg.png){kind=logo}
Unøyaktige statistikker
Teknikken, slik den er i dag, har sine problemer. Dette skyldes alt fra dårlig cache-minne-støtte i web-protokollene til bruk av cache-minne i situasjoner og i et omfang teknologien opprinnelig ikke var designet for. Dette er et problem særlig for innholdsleverandører og de som annonserer på nettet.
Kritikken mot cacheminne-teknologi går på at det ikke lenger er mulig å kontrollere bruken av web-sidene. Når forespørsler om en web-side går til cache istedetfor den orginale siden, vet ikke innholdsleverandørene lenger hvilken trafikk sidene egentlig har. - Hvor mange personer ser virkelig siden? Er kopien som ligger rundt om i cache oppdatert? Klikker brukerne på annonserne fra cache-kopiene? Blir det trøbbel for klikkstatistikkene? Er det gamle reklamer brukerne klikker på?
Innholdsleverandører verden over har nå begynt å garantere annonsørene et visst antall visninger av reklame på websidene, så også i Norge. Med bruk av cache-lagrede sider telles ikke visningene, noe som kort sagt betyr tapte penger for innholdsleverandører. Problemet har vært kjent og diskutert i lengre tid. I USA har estimatene over bruk av cachede sider variert. Tidligere i år viste en studie fra MatchLogic, et firma som utvikler annonsesystemer, at på 200 undersøkte websider, ble reklamene faktisk vist 76 prosent flere ganger enn det som ble rapportert, pga. sider som lå lagret i cache. De fant også ut at det var de mest populære sidene som fikk minst uttelling for antall visninger av en reklame, og dette satte fart i debatten.
Båndbreddeproblemet
Problemet caching er ment å løse, er et fundamentalt problem på Internett. Båndbreddebehovet er alt for stort på de tider av dagen det er mest trafikk, og det går tregt å komme seg frem på nettet. Utbyggingen av mer båndbredde klarer heller ikke å holde tritt med trafikken når den er på sitt største.
Nye løsninger og nye applikasjoner kommer til å komme, men det tar litt tid. Cache-løsninger koster mindre enn å bygge ut mer båndbredde. Caching er visstnok også mer utbredt utenfor USA, siden europeiske land som henter mye informasjon fra amerikanske websider kan spare både penger og ventetid ved å bruke cache-lagrede sider.
Dette har igjen ført til at det nå eksisterer websteder som skal være umulige å cache. På den ene siden kan dette sikre at folk alltid får oppdatert informasjon, mens det på den andre siden gjør ventetiden lenger. Nettverksadministratorer i USA svarer med å nekte aksess til sider som ikke lar seg legge i cache-minne. Innholdsleverandørene, på den ene siden, trenger all den informasjon de kan få om generert trafikk og virkelige annonseklikk, mens nettverksadministratorer på den andre siden, er mer bekymret over tregheten i systemet.
Heldigvis dukker det etterhvert opp både kortsiktige og langsiktige løsninger. Matchlogic, som demonstrerte problemet, viste også at deres annonsesystem har funnet løsninger. Systemet, kalt TrueCount, legger inn en liten programsnutt i annonsefila. Når en annonse lastes ned sammen med siden i cache-minnet, fortsetter den lille programsnutten å sende beskjeder til serveren hver gang annonsen vises. Programsnutten brukes også til å rotere flere annonser fra cache.
Nettverkscache
Caching i det hele tatt er nå gjenstand for forskning og utvikling. Etableringen av standarder for hvordan informasjon skal sendes fra cache og tilbake til innholdleverandører en trolig et års tid unna. Neste versjon av HTTP-protokollen skal sørge for at cache fungerer bedre sammen med protokollen. HTTP-protokollen ble ikke designet md tanke på cache, dette er noe som først kom etterpå. HTTP 1.1, som den nye versjonen vil hete, støtter en mulighet for å legge expirasjonsdatoer på sidene, slik at de kan lastes på nytt automatisk fra cache. I mellomtiden vil nye versjoner av HTML gjøre det enklere å oppdatere bare de delene av siden det er nødvendig å oppdatere. Eksempelvis vil bilder og grafikk ligge i cache, mens ny tekst hentes fra den opprinnelige siden.
På lengre sikt kan det hende "push-caching" bli det helt store. Nytt innhold sendes da til cacher i nettverket via push-teknologi. Da elimineres behovet for expirasjonsdatoer og brukerne sikres oppdatert innhold. De amerikanske analytikerne er også enige om at caching tilslutt vil forsvinne inn i infrastrukturen på Internett når teknologien blir satt ut i nettverk. Da kan caching fungere som effektive maskiner for å kutte ned trafikken videre i nettet og redusere ventetider, - og dermed penger spart. Å bruke cacheminne i selve nettverket kan bli en like attraktiv måte å løse problemet med trafikkorker på nettet, som økt båndbredde. - Det er allikevel bare bestemte tider av døgnet hvor nettet er urimelig tregt.
