forskning
Nevromorf prosessering: Fremtidens datamaskin skal jobbe som en menneskehjerne
Intel har utviklet en spesiell brikke som kalles Loihi, til bruk ved forskning i neuromophic computing. Brikken består av 2,07 milliarder transistorer, og er bygd opp slik at de fungerer som 131.072 nevroner og 130.000.000 synapser. Intel
Flashback til ingeniørstudiet omkring 1990. Vi er tre håpefulle studenter som har fått som oppgave å programmere et enkelt stykke programvare som skal etterligne nevroner i en hjerne. Lokaliteten er en stor såkalt data-bar på universitetet, med et utall av små skjermer med grønn skrift og en enorm linjeskriver i et tilstøtende lydisolert rom.
Vi har blitt tildelt et svært begrenset antall sekunder på den sentrale datamaskinen, og bakser med å få Fortran-programmet til å kompilere kodningen vår av de enkelte hjernenevronene. Jeg husker ikke hvor mange nevroner vi hadde med i programmet, eller hvordan de samhandlet. Men antallet var helt sikkert lavt, og det innbyrdes forholdet deres var nok enkelt.
I dag har maskinvareutviklingen for lengst mangedoblet mulighetene for å gjøre programmer ekstremt komplekse, og antallet knutepunkter er enormt. Denne utviklingen har spesielt blitt brukt til stadig mer avanserte nevrale nettverk ført an av giganter som Googles Tensorflow og Microsoft Azure.