Nevromorf prosessering: Fremtidens datamaskin skal jobbe som en menneskehjerne

Energiforbruket blir den største utfordringen for fremtidens datamaskiner til kunstig intelligens. Derfor prøver forskere på Aarhus Universitet å utvikle teknologi som er i stand til å fungere som menneskets hjerner: Med enorm kraft og et lavt energiforbruk.

Intel har utviklet en spesiell brikke som kalles Loihi, til bruk ved forskning i neuromophic computing. Brikken består av 2,07 milliarder transistorer, og er bygd opp slik at de fungerer som 131.072 nevroner og 130.000.000 synapser.
Intel har utviklet en spesiell brikke som kalles Loihi, til bruk ved forskning i neuromophic computing. Brikken består av 2,07 milliarder transistorer, og er bygd opp slik at de fungerer som 131.072 nevroner og 130.000.000 synapser. (Intel)
EKSTRA

Energiforbruket blir den største utfordringen for fremtidens datamaskiner til kunstig intelligens. Derfor prøver forskere på Aarhus Universitet å utvikle teknologi som er i stand til å fungere som menneskets hjerner: Med enorm kraft og et lavt energiforbruk.

  • Forskning

Flashback til ingeniørstudiet omkring 1990. Vi er tre håpefulle studenter som har fått som oppgave å programmere et enkelt stykke programvare som skal etterligne nevroner i en hjerne. Lokaliteten er en stor såkalt data-bar på universitetet, med et utall av små skjermer med grønn skrift og en enorm linjeskriver i et tilstøtende lydisolert rom.

månedlig

Kr 235
Kr 59 per uke
Kjøp
Én måned gratis
Ubegrenset tilgang til tu.no og digi.no | Historisk arkiv: Teknisk Ukeblad fra 1854 til i dag | Rabatt på konferanser
 

Betal med Visa, MasterCard eller PayPal. Ved årlig periodisering tilbys også bedriftsfaktura.

Abonnementet autofornyes og kan sies opp når som helst.

Vilkår og bruksbetingelser

Spørsmål vedrørende abonnement? Kontakt oss på ekstra@tu.no
Til toppen