Nix-punktet på Blindern


Inne i andre etasje i Usit-bygget blir digi.no leid inn i et imponerende serverrom som er på et halvt mål. Gulvet rister svakt som i en passasjerferge og vinden blåser friskt – noe som skyldes de store kjøleanleggene. Men det vi ser er serverne til Universitetet. Vi blir vist inn på et siderom for å finne systemene som knytter Internett-Norge sammen.

Klikk her for å komme tilbake til hovedartikkelen.


Vi blir så leid frem til en lang rekke med to meter høye rack og får så den store overraskelsen. Utstyret som kobler sammen store deler av Internettet i Norge får plass i et halvt rack, det forreste på bildet. Resten av utstyret i siderommet er systemer Universitetet bruker internt.

Klikk her for å komme tilbake til hovedartikkelen.


Hjernen i Nix-punktet er faktisk bare en stor Cisco-svitsj, for det er lite prosessering som skal til. Men kapasiteten og alle fiber-mulighetene koster likevel penger: Prislappen er 600–700.000 kroner per stykk. Usit har kjøpt inn en reserve som står ved siden av, og som ikke er i bruk.

Klikk her for å komme tilbake til hovedartikkelen.


Det eneste som tyder på at boksen har en spesiell rolle i det store IT-anlegget, er en unnselig klistrelapp på forsiden.

Klikk her for å komme tilbake til hovedartikkelen.


Kablene inn fra de forskjellige nettaktørene og Internett-tilbyderne kommer gjennom taket. Ikke alle Internett-leverandører har kabel selv opp til Blindern, men kjøper transportkapasitet av underleverandører.

Klikk her for å komme tilbake til hovedartikkelen.


Hver kabel er rundt 1,5 cm tykk og inneholder opptil 48 optiske fibere hver eller Ethernet-kabler med ekstra beskyttelse.

Klikk her for å komme tilbake til hovedartikkelen.


Nix-racket er delt i to. Under den store Cisco-svitsjen står et kablingspanel der blant annet alle Ethernett-kablene samles.
Klikk her for å komme tilbake til hovedartikkelen.


På toppen, rett inn i Cisco-svitsjen, samles alle forbindelser og her kommer de optiske linjene inn i tre forskjellige hastigheter: 100 Mb/s, 1 Gb/s og 10 Gb/s.

Klikk her for å komme tilbake til hovedartikkelen.


Det er ikke så mange i Norge som har 10 gigabit internettlinjer. Internett-leverandørene kan kjøpe kapasiteter i forskjellige klasser, men Usit skal ikke tjene penger - driften skal gå i null er målet. 10 Gb/s-linjen til venstre er merket «Nextgentel».

Klikk her for å komme tilbake til hovedartikkelen.


I den grad man kan se Internett, er merkelappen på kablene her på Nix-punktet noe av det nærmeste man kommer. Lappene viser kablene til Telecomputing og Mimer, en Internett-leverandør på vestlandet.

Klikk her for å komme tilbake til hovedartikkelen.

Til toppen