Nordland sliter: – Uten særtiltak blir det umulig å nå full bredbåndsdekning i 2025

Svarene Nkom har fått på høringen om pågående etableringer og planer om etableringer av høyhastighets bredbåndsnett i Norge de neste tre neste årene, viser at bredbåndsutbyggingen i Nordland går mye saktere enn i alle andre fylker.

Når man sammenligner høringstallene over hvor mange bygninger som mangler 100 Megabit-bredbånd med Nkoms offisielle bredbåndstall fra juni 2022, viser det seg nemlig at Nordland bare reduserte antall bygninger uten raskt bredbånd med 16,6 prosent i siste halvdel av 2022.

Selv om de reelle tallene kan være noe høyere fordi ikke alle operatører har lagt inn fullstendige oversikter i høringssvarene, viser tallene at Nordland henger etter.

Vestland, som er det nest dårligste fylket i oversikten, har redusert tallet på husstander med 29,8 prosent mellom de to målingene. Derfra stiger det jevnt og trutt, til Vestfold og Telemark som har redusert tallet på bygninger uten bredbånd med 49,1 prosent.

I tabellen nedenfor kan du se tallene på hvor mange bygninger som manglet bredbånd ifølge høringstallene sammenlignet med de offisielle tallene fra utgangen av juni 2022 for alle landets fylker.

– Noe må endres

Fylkesråd for plan og næring, Linda Helén Haukland, som har ansvar for bredbåndsbygging i Nordland, mener det nå er på tide å sette i verk egne tiltak for Nordland, for å få fart på bredbåndsbygginga i fylket som i 2022 hadde landets laveste bredbåndsdekning med 85,9 prosent.

I spredtbygde strøk var den så lav som 53,8 prosent, og for næringsbygg, som også inkluderer driftsbygninger i landbruket, er dekningen helt nede i 41,9 prosent i Nordland.

Selv om bredbåndsdekninga for Nordland har steget til 88,1 prosent når man ser på høringstallene fra i vinter, mener Haukland at utbygginga går altfor sakte.

– Full bredbåndsdekning i løpet av 2025 er et uoppnåelig mål for oss slik det ser ut nå, så noe må endres, slår hun fast.

Fylkesråden hadde i mars et møte med statssekretær Gunn Karin Gjul i Kommunaldepartementet om bredbåndssituasjonen. Etter møtet har Haukland foreslått flere tiltak for å få fart på utbygginga i Nordland, som hun ber departementet vurdere.

Fritak for kommune-andel

Hun ber blant annet om at Nordland må få permanent fritak for regelen om kommunal egenandel på 25 prosent i bredbåndsprosjekter som finansieres med Nkom-midler.

– Folk bor spredt i Nordland. Halvparten av de 41 kommunene her i fylket har færre enn 2000 innbyggere. Samtidig er topografien slik at det bare er to av kommunene hvor man kan basere seg utelukkende på å grave fiber. I de 39 andre må man i større eller mindre grad la fiberen gå i luftlinje eller sjøkabel, forklarer hun.

Hun legger til at kravet om medfinansiering også gjør det umulig for Robek-kommunene (kommuner med dårlig økonomi) i Nordland å søke om midler til bredbåndsprosjekter. Nordland har for tiden fire kommuner i Robek-registeret.

I dag kan fylket søke om dispensasjon fra kravet om kommunal medfinansiering. Men dersom de får dispensasjon i ett prosjekt, så må kommunens andel i det prosjektet tas fra de ordinære bredbåndsmidlene fylket har fått. Dermed fører en slik dispensasjon til økte kostnader for de andre prosjektene.

Haukland ber også departementet om penger til en ekstra bredbåndskonsulent i fylket – i tillegg til den ene stillingen de har i dag.

– Mange små kommuner gjør at særlig prosessen rundt medfinansiering er krevende. Vi trenger mer enn én saksbehandler i fylket, og har bedt om midler, sier Haukland.

Hun opplyser at Nordland fylkeskommune i februar 2022 fikk muntlig klarsignal fra daværende kommunalminister Bjørn Arild Gram, om å bruke noe av den statlige bredbåndsstøtten til en slik stilling, men at de trenger en formell bekreftelse for å kunne gjøre det grepet. Foreløpig har de ikke fått noe slikt klarsignal.

– Utbyggere bør ta samfunnsansvar

Et tredje forslag Haukland har lagt fram, er at kommersielle utbyggere må pålegges å inkludere alle bygninger innenfor en viss radius i prosjektene sine, hvis det ikke er sannsynlig at det vil komme flere tilbydere i området. Og å inkludere tilstøtende ikke-kommersielle områder i planleggingen av nye kommersielle utbygginger, slik at fylkeskommunen kan vurdere å gå inn med ekstra midler i disse prosjektene.

Haukland sier til Inside Telecom at hun har utfordret bredbåndsbyggere som Telenor og Signal om å ta samfunnsansvar, og inkludere den siste gata i et område, eller det siste huset i gata, og at de har vært positive til å ta slike ikke-kommersielle krafttak. Hun påpeker imidlertid at det bør tas grep fra nasjonale myndigheter, slik at en slik praksis blir regelen, i stedet for unntaket.

Haukland mener også at det vil løfte bredbåndsdekninga i Nordland betydelig om man gir ekstra midler til å bygge ut bredbånd i en radius på 200 meter rundt eksisterende infrastruktur for fiber, og i en radius på fire kilometer rundt infrastruktur for fast trådløst bredbånd. En rapport Analysys Mason har laget for Nordland fylkeskommune, anslår at bredbåndsdekningen i Nordland med dette grepet ville øke til 95,5 prosent for boliger og 92,5 prosent for næringsbygg.

Haukland har også bedt om at Nordland blir valgt dersom det skal plukkes ut fylker til pilotprosjekter, og at målet må være at de skal ta igjen landsgjennomsnittet for bredbåndsdekning.

– På samme side

Fylkesråden – som representerer Kristelig Folkeparti – mener at Nordland fylkeskommune og regjeringen er på samme side i denne saken, og vil ikke at notatet til Gjelsvik skal oppfattes som kritikk.

– Det handler om å løse utfordringer i distriktene. Vi er på jakt etter samarbeid, ikke konflikt, med regjeringen, sier hun, og påpeker at de er svært glade for de justeringene regjeringen allerede har gjort i bredbåndsstøtteordningen.

Haukland tror likevel det er på tide at regjeringen tenker nytt for å få fart på bredbåndsbygginga i fylket.

– Jeg mener departementet ikke bare bør gjøre endringer i regelverk og rammer for å stimulere til økt bredbåndsbygging i Nordland. De må heller ta utgangspunkt i at fylket skal ha full bredbåndsdekning i løpet av 2025, og spørre seg hva de må gjøre for at det skal gå. Da er det bare en ting å gjøre, og det er å gjøre ting annerledes, sier hun.