Nordmenn koder i 6502-assembler: Nå sendes spill til 80-tallets Commodore 64 ut til hele verden på diskett og kassett

Commodore 64 hadde bare 64 kilobyte med RAM og en CPU på 1 megahertz, men elskes fortsatt av mange.

Illustrasjon.
Illustrasjon. (Bilde: Wikipedia/Pond Software (montasje: digi.no))

Commodore 64 hadde bare 64 kilobyte med RAM og en CPU på 1 megahertz, men elskes fortsatt av mange.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Mange av digi.nos lesere vokste opp med Commodore 64 (eller Amiga) – og det er antagelig ikke få programutviklere som kan takke den grå «brødboksen» for at de i sin tid valgte å begynne å kode. 

Commodore

Commodore Business Machines (CBM) var et amerikansk (opprinnelig kanadisk) selskap som produserte datamaskiner. I 1982 lanserte selskapet Commodore 64, som skulle bli verdens mestselgende hjemmedatamaskin, med anslagsvis mellom 10 og 17 millioner solgte enheter. Commodore 64 hadde en CMOS 6510-prosessor på 1 megahertz (MHz) og 64 kilobyte (kB) RAM. Maskinen var i salg helt frem til 1994. Selskapet lanserte i 1985 Commodore Amiga, en maskin som hadde svært imponerende grafikk- og lydegenskaper på den tiden. 

Mer informasjon på Wikipedia »

Men visste du at det fortsatt finnes et aktivt Commodore-miljø i Norge? Rundtom i Norge finnes det flere entusiaster som den dag i dag – 35 år etter at Commodore 64 ble lansert – produserer spill, grafikk og musikk til det som skulle bli verdens mestselgende hjemmedatamaskin noensinne.

Vanja Utne (41) fra Kristiansund har bakgrunn fra animasjon, illustrasjoner og som tegneserieskaper. I 1986 brukte hun alle sparepengene sine til å kjøpe en Commodore 64 (C64, som den gjerne kalles av de innvidde). Som barn tilbrakte hun mye tid hos naboer med spilling på C64, og etter at hun fikk sin egen maskin i hus ble mye av fritiden brukt på Commodoren, forteller hun til digi.no. Det var grafikk som interesserte henne mest.

Interessen for Commodore 64 slapp aldri helt taket, og i voksen alder bestemte Utne seg for å starte opp en liten gruppe som hun kalte Pond Software. Målet var å lage splitter nye spill til den gamle hjemmedatamaskinen.

Vanja Utne. Foto: Privat

– Jeg har alltid hatt lyst til å lage C64-spill, og etter noen halvhjerta forsøk som aldri ble ferdige bestemte jeg meg i 2016 for at nå skulle det skje. Men hobbyprosjektet mitt måtte ha et navn. Ett av de store spillselskapene på 80- og 90-tallet var engelske Ocean Software, så jeg bestemte meg for at Pond Software måtte være et passende navn for en amatør. En venn spurte om han fikk bli med, og snart gikk Pond fra å være et soloprosjekt til å bli en liten vennegjeng som lager spill sammen på fritida, forteller Utne.

Med seg i Pond har hun folk fra Sverige, Australia og England som bidrar med både koding og produksjon av musikk og grafikk til spillene. Utne har også laget grafikk til andre plattformer, som Atari 2600, Philips Videopac G7000, Luxor ABC80, VIC 20, C16/Plus4, Atari 8bit, Amstrad CPC, Enterprise 128, MSX, Oric Atmos, NES, Gameboy, Gameboy Colour, Gameboy Advance, Sega Master System, Atari ST, Amiga, PC og diverse mobiltelefoner.

Men Commodore 64 er fortsatt favoritten.

Lager Commodore-spill – men har aldri sett en Commodore i virkeligheten

En annen norsk kvinne som brenner for Commodore 64, er 33 år gamle Agnes Heyer fra Holmestrand. Hun jobber nå som medisinteknisk ingeniør ved St. Olavs Hospital i Trondheim.

Til tross for at Heyer ikke en gang var født da C64 kom på markedet – har hun en brennende interesse for 80-tallsmaskinen. Nå jobber hun med et spill som har fått navnet Dinothawr, som handler om en dinosaurus som skal tine vennene sine ut av isen ved å dytte dem på riktig måte bort til glødende lava. 

Agnes Heyer. Foto: Privat

– Jeg lagde spill til PC og Android sammen med en klassekamerat på høgskolen og ble fristet til å lage en Commodore-versjon som et soloprosjekt. Jeg har jobbet litt av og på i et par år med å bygge spillet opp igjen fra bunnen i 6502-assembler. Det meste er på plass nå, bortsett fra animasjoner og musikk.

Spillet skal etter planen gis bort, men Heyer drømmer om å gi det ut fysisk på kassett. 

Men selv om Heyer lager spill, eier hun ingen Commodore-maskin selv.

– Jeg har faktisk aldri sett en Commodore-maskin i levende live, så jeg må nøye meg med emulator.

– Har du laget spill tidligere?

Slik ser Android-versjonen av Dinothawr ut. Nå jobber Agnes Heyer med å porte spillet til Commodore 64.
Startskjermen til Android-versjonen av Dinothawr.

– Jeg har laget et par småspill, både alene og sammen med andre, stort sett til mer moderne platformer. Jeg prøvde å lage et lite Commodore-spill til en spilljam en gang, men det var litt vel ambisiøst.

Heyer mener noe av det som gjør at mange lar seg fascinere over C64 er at arkitekturen er enkel nok til at det går an å tyne den skikkelig, med gode resultater.

– Grafikkmodusene er i utgangspunktet ganske enkle, men da er det ekstra spennende å kunne trikse litt. Jeg tror det er en viktig grunn at man kan legge sprites over bildene på lure måter, og at man slipper å måtte skrive disse til skjermen piksel for piksel siden sprites på C64 er hardware-baserte, dermed kan mye gjøres med én enkelt byte, sier Heyer.

Lærte seg å kode i 6502-assembler

Vanja Utne i Pond Software forteller at det for henne var produksjon av grafikk som var hennes «greie». 

– Jeg hadde venner som kunne programmere, og da var det greiest å la dem ta seg av det, så kunne jeg fokusere på grafikken. Det var først da de slutta med C64 etter gymnaset at jeg begynte å lære meg assembler, da var det fram med gamle nummer av Dator, og så arva jeg en C64 Programmers Reference Guide av en venn.

Utne forteller at hun nå koder i 6502-assembler, hovedsakelig ting til Commodore 64, og godt kunne tenkt seg å kode enda mer enn det hun gjør i dag. 

Ett av spillene fra Pond er «Bonkey Kong», en slags parodi på Donkey Kong. Vanja Utne har laget musikk og lydeffekter til spillet. Foto: Pond Software

– Så langt har jeg koda tre små spill. Det første var et av eastereggene i NTSC-utgaven av C64DTV. Jeg kodet også lydrutinene som var brukt i flere av spillene fra minispill-konkurransen som Reset Magazine organiserte i fjor. Spillene måtte være maksimum 4096 bytes, så det var ikke plass til å bruke musikkrutinene fra eksisterende musikkprogram.

– Målet er å lage en større versjon av spillet Goblin, basert på versjonen fra fjorårets minispillkonkurranse. Jeg har noen andre idéer jeg har lyst til å kode selv også. 

Hvor mye tid hun bruker på å jobbe med grafikk og andre ting til Commodore varierer – avhengig av både humør og motivasjon. Noen ganger tar det bare et par dager å produsere et bilde, andre ganger kan det ta både uker, måneder og år. 

Nettsiden til Pond Sofware. Logoen spiller på logoen til det gamle spillselskapet Ocean. Eller som Pond selv sier: «Pond – Not quite an Ocean».

– Om ikke motivasjonen til å tegne er der, hender det at jeg setter meg ned med et musikkprogram istedet.

– Hva slags verktøy bruker du når du lager grafikk?

– Fram til 2006 tegnet jeg grafikk direkte på C64, mye av det i et program som heter Zoomatic, laget av nordmennene Olav Mørkrid, Bjørn Røstøen og Richard Nygaard. Nå tegner jeg for det meste all C64-grafikken på PC. Jeg bruker Timanthes, som er et tegneprogram basert på paint.net, og jeg bruker også Spritepad til å tegne sprites. Begge er gratisprogrammer som kan lastes ned fra http://csdb.dk/ 

Sender spill over hele verden

Foreløpig har Pond laget ni spill, som alle kan lastes ned gratis fra pondsoft.uk. De fleste er små minispill.

The Beer Essentials er sendt ut til Commodore-entusiaster over hele verden.

– Det største spillet så langt er The Bear Essentials, som vi også har utgitt fysisk og selger til kostpris, 463 eksemplar så langt. Vi har fått 136 forhåndsbestillinger på kassettversjonen, og nesten 3000 nedlastinger av gratisversjonen. Vi har fått mange fine tilbakemeldinger fra folk som spiller spillet sammen med ungene sine, de liker den fargeglade grafikken og at det ikke er voldelig, sier Utne.

The Bear Essentials finnes nå på diskett, og kommer snart på kassett. Pond har ikke noe mål om å tjene penger på spillene – men sikter på å gå i null. Foreløpig har de fått inn 133 forhåndsbestillinger av kassettversjonen, og har produsert nesten 450 eksemplarer av diskettversjonen. 

Skjermbilde fra The Bear Essentials. Foto: Pond Software

Spillene er blitt sendt ut til hele verden – Commodore-entusiaster i Europa, Nord- og Sør-Amerika, Australia – og til og med Afrika. 

– Det viktigste er å ha det gøy, jeg får veldig mange hyggelige tilbakemeldinger fra folk, fra hele verden.

Enkel, men likevel avansert

– Hva tror du er årsaken til den suksessen Commodore 64 hadde?

– Jeg tror det var en kombinasjon av flere ting. Pris var nok viktig, den var mye billigere enn tilsvarende maskiner fra Atari, Apple, Amstrad. Der jeg vokste opp på 80-tallet var det sånn at «alle» som hadde datamaskin hadde en C64, da var det også mer attraktivt for de som skulle kjøpe seg ei maskin å velge Commodore 64, fordi man enkelt kunne låne/bytte/kopiere spill. Jeg kjente knapt noen på 80-tallet som hadde en Nintendo. Hvem ville vel kjøpe dyre Nintendo-spill når man kunne kjøpe et nytt kassettspill til C64 for 59 kroner – eller kopiere spill gratis fra venner?

Diskettversjonen av The Beer Essentials, klar for utsending. Foto: Pond Software

Utne tror også maskinvaren hadde mye å si for at det kom såpass mye programvare til C64. Innebygget hardwarescrolling og fleksible hardwaresprites gjorde det relativt enkelt å lage ganske avanserte 2D-spill til den uten å måtte lage egne softwaresprite-rutiner.

– Hvorfor er det fortsatt så mange som er så fascinert over Commodore 64 – teknologien er jo temmelig primitiv sammenlignet med hva du har i dag. Hva gjør C64 så spesiell?

 

– Det at den er så primitiv gjør at det er relativt enkelt å lære seg hvordan alt fungerer, samtidig er den så avansert at det er mulig å lage ganske fantastiske ting til den. At det er en relativt låst standard hvor det ikke er vanlig med en masse hardwareutvidelser gjør at man stort sett slipper å bekymre seg for om det man lager fungerer på alle mulige forskjellige hardwarekonfigurasjoner, bortimot det eneste unntaket er forskjellene mellom PAL og NTSC. NTSC-modellene har færre cycles per frame, det er ikke nok prosessortid igjen til å gjøre alt man kan på PAL, sier Utne.

Hun mener også noe av årsaken til manges fascinasjon for den gamle maskinen kommer av et bra brukermiljø, at det finnes en masse bra gratisprogrammer for den som vil utvikle nye ting til den, og at det er lett å finne dokumentasjon for den som vil lære seg å programmere assembler.

– Lydchipen tror jeg også har veldig mye å si, den var svært avansert da den kom, og det er utrolig hva folk klarer å presse ut av den. Nostalgifaktoren skal nok heller ikke undervurderes, Commodore 64 var en stor del av barndommen/ungdommen for mange av oss. Det er nok mange 40/50-åringer som fortsatt husker spillmusikken fra 80-tallet, også de som ikke har tatt i en C64 på mange tiår.

Les mer om Commodore 64, som hadde 30-årsjubileum i 2012 »

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)
Til toppen