I fjor ble det kjent at 95.000 norske pass er registrert som savnet. Dersom disse passene inneholdt biometriske data, ville det vært nesten umulig å misbruke dem.
Og nordmenn vil ha biometriske data i passkontroller. Det viser en landsdekkende undersøkelse analysebyrået Synovate MMI harutført for Steria. Bare 10 prosent av befolkningen er motstander av bruk avbiometrisk identifikasjonsteknologi i for eksempel banker og passkontroller, mens 65 prosent er positive.
Biometrisk identifikasjon kan blant annet være fingeravtrykklesere eller skanning av iris og ansiktsform.
- Der folk flest før kanskje tenkte på biometri som noe nyttog litt skummelt, ser flertallet i dag heller på mulighetene som ligger i teknologien, sier Anders Lindgren, kommunikasjonsdirektør IT-konsulentselskapet Steria.
Flere kvinner enn menn er positive til bruk av biometrisk teknologi i sikkerhetssammenheng. Støtten er sterkest blant folk i alderen 40-59 år, mens de i alderen 25-39 år er mest skeptiske. I sistnevnte gruppe er likevel 64 prosent for og 15 prosent imot. Geografisk sett er det østlendinger og folk bosatt i Midt-Norge som er mest positive, mens den største nei-gruppenholder til på Vestlandet.
Tilsvarende undersøkelser fra andre land viser bred støtte for bruk av bioteknologi. I en Unisys-undersøkelse i Storbritannia svarte over 90 prosent av respondentene at de støtter bruk av denne teknologien hos banker, helsemyndigheter, utenrikskontorer og kredittkortselskaper. I USA svarte to tredeler positivt på samme spørsmålet.
Biometrisk teknologi også kan være et alternativ til dagens bankkort med PIN-kode.
