Digital Europe Programme

Norge blir med: Dette må teknologi-bedriftene gjøre for å få tilgang til EU-milliardene

Åtte konsortier konkurrerer om å bli offisielle hjelpe-hubber for Norske digitaliseringsprosjekter de neste syv årene.

Digital Europe Programme skal dele ut milliarder til forskning og digitaliseringsprosjekter.
Digital Europe Programme skal dele ut milliarder til forskning og digitaliseringsprosjekter. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Åtte konsortier konkurrerer om å bli offisielle hjelpe-hubber for Norske digitaliseringsprosjekter de neste syv årene.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Da distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland besøkte Kristiansand-bedriften Intellilift i Kristiansand mandag i forrige uke, kom hun med avsløringen «alle» ventet på: At regjeringen vil bevilge penger til å finansiere Norges deltagelse i EUs nye storsatsning, Digital Europe Programme (DEP).

Bevilgningen Hofstad Helleland har lovet, skal behandles i Stortinget, men alt taler for at Norge vil bidra med to milliarder kroner til programmet, som skal få fart på digitaliseringen av europeisk næringsliv og offentlig sektor.

Disse to milliardene vil inngå i de rundt syv milliarder euroene DEP-programmet er berammet til å koste over de neste syv årene i EUs langtidsbudsjett – fra 2021 til 2027. 

Les også

Bør forberede seg allerede nå

Koronaviruset, og en komplisert budsjettbehandling, gjør at EU er noen måneder forsinket med DEP-programmet, men forretningsutvikler Anders Bryhni i Sintef Digital mener norske teknologibedrifter allerede nå bør begynne å forberede seg på hvordan de skal få tilgang til EU-milliardene som vil begynne å bli tilgjengelige i 2021.

– DEP og Horizon Europe-programmet kan komme til å bety like mye for norske bedrifter som det Horizon 2020 har gjort. DEP-programmet vil ikke handle så mye om forskning og utvikling, men mer om utrulling og realisering av resultater, og programmet kommer til å komplementere Horizon Europe-programmet, som vil bidra med 80,9 milliarder euro til prosjekter innen forskning og utvikling. Det er kjempeviktig at norske bedrifter er så godt rigget som mulig for å bli med på dette programmet, sier Bryhni som også leder AI@Sintef, Sintefs strategiske initiativ for kunstig intelligens.

Horizon Europe er oppfølgeren til Horizon 2020-programmet, og er med sitt gigantbudsjett, verdens største forskning og innovasjonsprogram. Bryhni mener det ville vært svært negativt om Norge ikke ble med i DEP-programmet når vi, slik regjeringen avslørte tirsdag, er med i Horizon Europe.

– Mange av prosjektene i DEP kommer til å handle om å realisere resultater av forsknings- og utviklingsprosjekter i Horizon Europe, og samspillet mellom de to programmene er viktig. Norske bedrifter ville blitt hengende med ett bein i løse lufta hvis Norge bare hadde blitt med på forskningsprosjektene, sier han.

Til sammen ligger det nesten 88 milliarder Euro i DEP og Horizon Europe-programmene, eller rundt 960 milliarder kroner etter dagens valutakurser.

Les også

Mye er ennå usikkert

DEP-programmet skal bidra til å digitalisere både privat og offentlig sektor, og EU-milliardene som er bevilget skal i følge et faktaark publisert av EU-kommisjonen gå til prosjekter innen fem områder:

  • Supercomputing: 2,4 milliarder Euro
  • Kunstig intelligens: 2,2 milliarder Euro
  • Cybersikkerhet: 1,8 milliarder Euro
  • Advanced Digital Skills - kompetanseheving innen områder som blant annet AI, cybersikkerhet, kvantekomputere og HPC: 600 millioner Euro
  • Digitalisering av samfunn og næringsliv: 1,2 milliarder euro

Summene her tar utgangspunkt i kommisjonens opprinnelige plan om å bevilge 8,1 milliarder Euro til programmet, men de økonomiske rammene er i følge Innovasjon Norge nedskalert til 6,8 milliarder Euro. Tallene gir likevel en pekepinn om hvordan midlene vil fordeles på de fem områdene.

Økonomien er ikke det eneste det er usikkerhet om rundt DEP, forteller Anders Bryhni. 

– Det er en utrolig modning som gjenstår for DEP-programmet, for blekket kommisjonen har brukt til å skrive dokumentene med er knapt nok tørt. Mye er nok ennå på tegnebrettet, sier han.

Les også

Prøver å finne ut av detaljene

– Vi vet for eksempel at det er snakk om å bygge opp mer tungregnekapasitet i Europa gjennom ett eller flere nye High Performance Computing-sentre. Hva det betyr for Norge, er fortsatt uklart: Vil norske bedrifter og institusjoner kunne kjøpe tilgang til superkomputere til under markedspris? Vil det komme et økosystem som tilbyr rådgiving? Vi vet ikke ennå, sier Bryhni, og fortsetter.

– Innen AI skal det bygges videre på tjenester som er bygget opp i prosjektet «AI4EU», og det er snakk om å lage en felles forståelse for cybersikkerhet i Europa. Men konkrete detaljer vet vi lite om. Du kan spørre meg igjen om noen måneder, når mer er på plass, sier Bryhni.

Sintef jobber nå, blant annet gjennom sitt syv personers store kontor i Brussel for å få klarhet i nøyaktig hvordan EU ser for seg at DEP-milliardene skal brukes, og hvordan programmet er rigget slik at Sintef sammen med norske aktører skal være best mulig forberedt til de første utlysningene kommer, forklarer Bryhni.

– Vi bruker både andre organisasjoner med koblinger til europeiske spillere, og kontoret vårt i Brussel for å finne det ut, og vil ha et klarere bilde før pakkene skal åpnes på julaften. For fra nyttår skal jo programmet være i gang. Og da bør det snarest mulig være klart hvilke konkrete utlysninger man kan henge seg på. Slike utlysninger vil erfaringsmessig ha et tema, og være innrettet mot å løse spesielle problemstillinger. Men når det gjelder DEP-utlysningene har vi ennå ikke sett  noen slike dokumenter, sier han.

Les også

Innovasjonshuber skal bistå

Det man har mest konkret informasjon om i DEP er opprettelsen av såkalte EDIHer - forkortelsen står for Europe Digital Innovation Hub. Disse hubene skal være en slags hjelpesentre for bedrifter som har digitaliseringsprosjekter de vil finansiere gjennom programmet. De skal kunne hjelpe til med alt fra rådgiving, kursing og kompetanseheving, nettverksbygging og finansiering, til laboratorier for testing av prototyper.

–  Et av hovedmålene med EDIHene er å gjøre det enklere for bedrifter - typisk SMBer - å benytte seg av tilgjengelige tjenester og programmer. I forbindelse med tidligere utviklingsprogrammer har man sett at det kan være vanskelig å orientere seg, og EDIHene er ment å tilby en komplett katalog over alt en SMB trenger for å komme i gang med digitale transformasjonsprosjekter. De skal ikke nødvendigvis yte alle tjenestene selv, men i hvert fall være en fasilitator som kan gi råd om hvor man får hjelp, sier Bryhni.

Allerede første juli, lenge før det ble klart at Norge skulle delta i DEP-programmet, sendte Innovasjon Norge, på oppdrag fra kommunal- og digitaliseringsdepartementet, ut en såkalt expression of interest rettet mot norske teknologimiljøer som var interessert i å komme med på listen over potensielle EDIHer i Norge, dersom Norge bestemte seg for å delta. Fristen for å melde interesse gikk ut 15. september, og da hadde åtte konsortier meldt seg. I neste uke blir det klart hvor mange av dem som går videre fra denne nasjonale prekvalifiseringen, og vil få tilgang på EUs EDIH-utlysning når den blir publisert.

Hvilke åtte konsortier som har meldt interesse, vil ikke Innovasjon Norge si noe om før  de har fått beskjed om utfallet av prekvalifiseringen, men etter det Digi erfarer består konsortiene av forskningsinstitusjoner, universiteter, katapulter og industriklynger.

Seniorrådgiver Silje Horrisland Whist i Innovasjon Norge sier at EU trolig vil delfinansiere inntil 3-4 EDIH-er i Norge, noe som er på linje med EU-land som Danmark og Irland.

Det er ikke avgjort hvilke av teknologiområdene innen DEP-programmet de norske hubene skal ta utgangspunkt i, men EU ser for seg at minst en av dem spesialiserer seg innen kunstig intelligens.

Opprinnelig var det meningen at EUs EDIH-utlysing skulle publiseres i løpet av siste kvartal 2020, men på grunn av koronasituasjonen og forsinkelser i EUs budsjettforhandlinger blir utlysningen skjøvet til første kvartal neste år,  med antatt søknadsfrist i mars-april, sier Horrisland Whist.

Europakommisjonen har et mål om at de første EDIHene vil være operative august-september neste år. På grunn av budsjettforsinkelsene i EU er det imidlertid en fare for at også andre utlysninger i DEP-programmet, som var planlagt å komme fra januar, vil bli forsinket.

Les også

Sintef har søkt

Anders Bryhni tror at det i første omgang kan bli plukket ut bare en norsk EDIH, og han håper Sintef kommer til å være involvert i den. Sintef, NTNU og Digital Norway utgjør nemlig et av de åtte konsortiene som nå spent venter på resultatet av den norske prekvalifiseringen.

– Jeg vil jo tro vi er en sterk kandidat. Sintef er den norske aktøren som har hentet ut mest midler fra Horizon2020-programmet, og vi gjør allerede mye av det som det vil være naturlig for en EDIH å holde på med. Vi har også bygget opp NAINE-nettverket (Norwegian AI Network for Europe) for norske bedrifter som ønsker å gjøre ting innenfor kunstig intelligens i Europa, sier Bryhni. 

Uansett hvilke konsortier som til slutt ender opp som norske EDIHer vil de være stedet å gå til for norske bedrifter som vil finansiere digitaliseringsprosjekter gjennom DEP-programmet. Men de behøver ikke vente helt til sommeren med å forberede prosjekter. Silje Brit Horrisland Whist og Anders Bryhni lover at både Innovasjon Norge og Sintef vil ta telefonen når norske teknologibedrifter ringer og ber om råd.

– Å være i kontakt med bedrifter er en viktig del av det Sintef driver med, og jeg skulle ønske enda flere tok kontakt med utfordringer om ting de vil løse bedre enn i dag, sier Bryhni.

– Hva ville du gjort om du ledet en norsk teknologibedrift, da?

Les også

DEP og Horizon Europe henger sammen

– Skulle jeg prioritere tiden min, ville jeg begynt med å fokusere på Green Deal-utlysningen, som er den siste utlysningen i Horizon 2020-programmet, sier Bryhni

Utlysningen ble publisert i september, men søknadsfristen er først 26. januar.  Prosjektpotten som skal deles ut, er på én milliard Euro.

– Green deal er rettet inn mot miljøprosjekter, og er ikke utelukkende digitalt. Men de åtte temaene i utlysningen favner ganske bredt, og mange norske teknologibedrifter bør nok kunne lage  prosjekter med utgangspunkt i et av dem, mener Bryhni. – For eksempel: Bruke digitale tvillinger av havrom for å utvikle tjenester som kan brukes i miljøtiltak.

Når støvet legger seg ørlite rundt hva DEP- og Horizon Europe-programmene skal inneholde, mener Bryhni teknologibedrifter bør lete etter prosjekter som kan passe inn der.

Bedrifter med ambisjoner om å hente ut prosjektmidler bør se på DEP og Horizon Europe sammen, ettersom DEP blant annet handler om å realisere og rulle ut forskning og utvikling som er jobbet fram gjennom Horizon Europe-prosjekter, sier Bryhni.

20. oktober arrangerer Sintef  og NTNU sitt årlige European Strategy-seminar - heldigitalt på grunn av Korona-situasjonen - hvor de vil ha en gjennomgang av DEP- og Horizon Europe-programmene. 

Les også

Viktig å være konkret

– Hva bør en norsk teknologibedrift  ha tenkt gjennom før man tar kontakt for å få hjelp til å utvikle et digitaliseringsprosjekt?

−  Først og fremst må man ha en idé om hva man vil gjøre bedre, og for hvem. Jo mer konkret prosjektideen er, jo bedre. Det kan handle om å bruke digital teknologi  til å utvikle driften, produksjonen eller produktene slik at bedriften blir mer bærekraftig eller mer konkurransedyktig, sier Bryhni, og kommer med konkrete eksempler når vi ber om det:

– For kan en møbelprodusent ha en hypotese om at laserskanning kan gjøre det mulig å skreddersy produktene deres til hver enkelt kunde. Men for Digi-leserne blir det kanskje mer relevant om vi snur på eksemplet: En bedrift som driver med laserskanning har en hypotese om at hvis de kan krympe utstyret, sitt eller gjøre det billigere, så vil det kunne brukes av andre enn oljeindustrien. 

–  Eller man ser at 5G bør gjøre det mulig å bruke den teknologien firmaet selger, uten et kablet nettverk, og dermed åpne for å selge tjenester og produkter til helt andre kunder. Det er nesten ingen begrensing på hva slags prosjekter man kan se for seg. Man må bare bestemme seg for hva man har lyst til å gjøre.

Les også

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)
Til toppen