I går slapp økonomianalytiker-organisasjonen OECD nye tall for bredbåndsdekningen i verden og listen inneholder en del overraskelser.
For mange har så langt fokusert mest på bredbåndsutrullingen og hvor mange som har mulighet til å skaffe seg bredbånd. Dette har vært den store debatten i Norge fordi rundt fem prosent av befolkningen hverken har tilbud om ADSL eller bredbånd over kabel.
Men ser man på tallene for bredbåndssalget og tar med norsk geografi i regnestykket, skal vi kanskje ikke være så misfornøyde. Tallene er samlet inn i desember i fjor og viser at Island, ikke Sør-Korea er blitt verdens ivrigste bredbåndsbrukere. På Island har man nå 26,7 bredbåndslinjer per hundre innbyggere.
Norden leder generelt med alle de fem nordiske landene inne på topp-ti-listen. Det er dessuten på Island og i Finland og Norge veksten øker raskest.
Ser man litt på geografi og befolkningskonsentrasjon, ligger Norge veldig godt ann - på Island, i Sør-Korea og delvis i land som Danmark og Nederland bor mesteparten av befolkningen enten samlet i en by eller svært tett i et lite land.
Og Norge ligger fortsatt foran Sverige - med 21,9 mot 23 bredbåndslinjer per hundre innbyggere. Fordi bredbåndslinjene ofte brukes av flere i hver husholdning, har kankskje nå halvparen av Norges befolkning bredbånd hjemme. Her i Norge bor det i snitt 2,3 mennesker per husholdning.
Men det er fremdeles Sør-Korea - gjennom veldig konsentrert bosetting og store subsidier som leder i båndbredde - stadig flere får fiber mens ADSL-salget faller.
En annen overraskelse fra listen er hvor langt nede mange avanserte land vi ellers sammenligner oss med ligger. Verdens ledende IT-nasjon, USA, ligger på en 12. plass.
Her er hele listen: Totalkolonnen angir antall linjer per hundre innbyggere.
