- Staten skal blande seg minimalt inn i utviklingen av internett, sa næringsminister Lars Sponheim under fremleggelsen av regjeringen stortingsmelding om elektronisk handel tidligere i dag.
Stortingsmeldingen er ment som en bred orientering om regjeringens planer for bruk av internett. I meldingen signaliserer Sponheim en rekke ønsker og meninger om internett, men meldingen er gjennomsyret av en holdning om at det er markedskreftene og internasjonale samarbeidsfora som styrer utviklingen.
- Jeg tror det fleste på Stortinget deler Regjeringens oppfatning om hvilke markedskrefter som er i gang. Vår holdning om minimal innblanding er lite kontroversiell, selv om det alltid er en del mennesker som er redd omstilling, sier Sponheim til digi.no.
Sponheim mener at holdningen til internett er snudd både innad i regjerings-partiene og i de andre partiene på Stortinget. Stortingsmeldingen vil bidra til å snu skepsis og frykt til en forståelse av muligheter Internett gir.
For å gjennomføre sine visjoner, foreslår Regjeringen en rekke mindre lovendringer som skal tilpasse norsk lov til internett og problemstillingene det gir. Innen 1. januar 2000 planlegger Regjeringen å få innført nye lover om angrefrist ved kjøp, markedsføring, personopplysning (tidligere personvern), offentlig anskaffelse, moms og finansavtaler.
Stortingsmeldingen påpeker ønsket, men vanskeligheten av å innføre reguleringer, spesielt av uønsket innhold. Sponheim signaliserer særlig om å skjerme barn, men sier ikke noe om hvordan norske myndigheter skal gjennomføre en slik skjerming. Som med mange andre problemstillinger på internett, sier Sponheim at det viktigste er å arbeide gjennom de internasjonale organisasjonene som FN og EU.
Men til tross for den manglende ønske om innblanding, har Sponheim store ambisjoner: Norge skal bli et ledende land på bruken av internett, men Sponheim innrømmer at vi i dag ligger bak USA og Sverige.
