Illustrasjonsbilde for EUs system for satelittnavigasjon. Bilde: ESA-J.Huart (Bilde: ESA-J.Huart)

Norge skal delta i Galileo-utbyggingen

Nytt navigasjonssystem kan gi store muligheter for norsk industri.

Nærings- og handelsminister Sylvia Brustad kunngjorde i dag at regjeringen går inn for at Norge skal delta i utbyggingen av Galileo, et felleseuropeisk program for satellittnavigasjon.

Ifølge Norsk Romsenter skal Galileo føre til at navigasjonsnøyaktigheten kan forbedres fra dagens 5 til 20 meter med GPS, til 1 til 3 meter. Dette oppnås ved å bruke GPS og Galileo sammen.

Systemet skal bestå av 30 satellitter og ha bakkestasjoner over hele verden. Det skal i første rekke kunne brukes sammen med det amerikanske GPS, men også det russiske GLONASS og kinesernes planlagte Beidou-system.

Med Galileo vil Europa også sikre seg uavhengig tilgang til nøyaktig tids-, posisjons- og navigasjonsinformasjon for å ivareta sine interesser verden over.

Regjeringen mener at deltakelsen vil sikre norsk innflytelse på utbyggingen av et system som Norge vil ha stor nytte av på mange samfunnsområder. Samtidig ventes det at deltakelsen vil gi store muligheter for norsk industri. Tildelingen av kontrakter er allerede i gang.

- Galileo er et banebrytende prosjekt, både fordi det er første gang EU bygger ut felles infrastruktur av denne størrelsen, og fordi det er et enormt industriprosjekt. Prosjektet vil få stor betydning for utviklingen innen europeisk romindustri, og derfor er det er viktig at norske bedrifter får mulighet til å posisjonere seg nå, sier nærings- og handelsminister Sylvia Brustad, i en pressemelding.

Den norske deltakelsen fram til 2013 ventes å koste 68,9 millioner euro, drøyt 600 millioner norske kroner.

- Vi har gjort beregninger som viser at Norge får igjen ti ganger så mye i nytteverdi sett i forhold til om vi skulle være en passiv deltaker i Galileo, sier seksjonssjef for satellittnavigasjon ved Norsk Romsenter, Steinar Thomsen, i en pressemelding.

I pressemeldingen fra Norsk Romsenter heter det også at fordi Norge ligger i utkanten av EU-landenes sentrale interesseområde, har det vist seg at en aktiv norsk deltakelse og påvirkning er viktig for å sikre like god ytelse fra Galileo i våre områder som i resten av Europa.

Ifølge regjeringen skal den norske deltakelsen sikre Norge tilgang til tjenester som er forbeholdt myndigheter og offentlige etater, og som blant annet er beregnet på håndtering av kritiske situasjoner.

Den største forskjellen for norske brukere vil være økt nøyaktighet og sikkerhet i bruken av satellittnavigasjon, særlig i nordlige områder.

- Dette er viktig for norsk næringsliv, enten vi snakker om skip, helikoptre eller borefartøyer. Og så er det viktig at offentlige tjenesteytere, som for eksempel redningstjenesten, har best mulige verktøy. Med vår lange kystlinje og store havområder, har satellittnavigasjon stor betydning for sikkerheten til sjøs, sier Brustad.

Galileo er utviklet i den europeiske romorganisasjonen European Space Agency (ESA), der Norge deltar. Norge har vært aktiv deltaker i utviklingen av systemet. Nå har EU overtatt, og står for selve utbyggingen av systemet. Det er i denne fasen at regjeringen nå melder Norge på som aktiv deltaker.

Utbyggingen av Galileo har et budsjett på 3,4 milliarder euro.

Tenkt Galileo-satellitt. Illustrasjon: ESA-J.Huart
Tenkt Galileo-satellitt. Illustrasjon: ESA-J.Huart Bilde: ESA-J.Huart

Norspace i Horten har ifølge Norsk Romsenter levert frekvensgeneratorer til Galileos testsatellitter, GIOVE-A og B. Selskapet skal også levere slike generatorer til de fire første ordinære Galileo-satellittene som skal skytes opp neste år, og håper på å få levere generatorer også til de neste 26 satelittene. En slik kontrakt er verdt rundt 200 millioner kroner.

Norsk Romsenter har skrevet mer om selskaper som kan bli berørt av vedtaket på denne siden.

    Les også:

Til toppen