BEDRIFTSTEKNOLOGI

Norge skal gjenvinne elektronisk avfall

Miljøverndepartementet har vedtatt en forskrift om gjenvinning og sluttbehandling av elektronisk avfall. Bransje og departement har underskrevet en avtale om mål og milepæler fram til 2004.

Eirik Rossen
16. mars 1998 - 13:01

Avtalen ble undertegnet straks etter at Miljøverndepartementet vedtok forskriften mandag formiddag 16. mars. Den gjelder hvitevarebransjen (representert ved Norske Elektroleverandørers Landsforening), elektronikkbransjen (representert ved Kontor- og datateknisk landsforening KDL, leverandørforbundet Lyd og bilde, leverandørforbundet Mobil og telekommunikasjon, og Teknologibedriftenes landsforening - IT-næringens forening) og næringselektrobransjen (representert ved Elektroforeningen og Elektroindustriens bransjeforening). Avtalen opererer med samlebegrepet EE-bransjen, og forskriften er døpt EE-forskriften.

- Arbeidet med å få til et system for innsamling, gjenvinning og sluttbehandling av elektronisk avfall startet i 1995 da det ble nedsatt en arbeidsgruppe, forteller miljøvernminister Guro Fjellanger.

- Gruppa leverte en enstemmig innstilling året etter. Den anbefalte blant annet innsamling av 80 prosent av EE-avfall innen år 2000, og gjenvinning innenfor rammen av det samfunnsøkonomisk lønnsomme. Den anbefalte videre en forskrift supplert av en avtale med bransjen.

Arbeidsgruppa var sammensatt av noenlunde de samme organisasjonene som skrev under på avtalen. Gruppas rapport peker på at det årlige EE-avfallet i Norge veier 144.000 tonn, og at det inneholder en rekke miljø- og helseskadelig stoffer, blant annet 460 tonn bly, 265 tonn blyoksid, 60 tonn kadmium, 1,6 tonn kvikksølv, 9 tonn PCB og 711 tonn flammehemmende materialer. Over halvparten av avfallet, over 76.000 tonn, går i dag til deponi. 37.000 tonn gjenvinnes, 20.000 forbrennes og 10.000 tonn eksporteres.

Datautstyr utgjør 7.800 tonn av EE-avfallet. Det årlige dataavfallet inneholder 4,7 tonn bly, 46,8 tonn blyoksyd , 1,2 tonn kadmium og 300 tonn flammehemmende materialer. Telekommunikasjonsutstyr står for 2.400 tonn avfall, hvorav 2,6 tonn bly, 8,9 tonn kadmium, 134 kg kvikksølv og 33 tonn flammehemmende materialer.

- Forskriften pålegger både forhandlere og kommuner plikt til å ta imot EE-avfall, sier Fjellanger. - Hensikten er at det skal være så enkelt som mulig for kunden å levere avfallet til videre behandling. Importører og produsenter pålegges en innsamlingsplikt med krav om gjenvinning og forsvarlig behandling. Det er videre en rapporteringsplikt til myndighetene, og en informasjonsplikt til forbrukerne.

Avtalen har medført harde diskusjoner mellom departementet og bransjen. Dette gjenspeiles i milepælene, som bransjen mener er realistisk lagt opp. Fjellanger sier framdriften vil gå noe seinere enn det hun opprinnelig hadde håpet på. Samtidig er hun fornøyd med det faktiske resultatet:

  • Innen 1. juli 1999 skal et landsomfattende innsamlingssystem være på plass
  • Innen 1. juli 2004 skal 80 prosent skal 80 prosent av EE-avfallet håndteres etter forskriften.

De tre bransjene har dannet hver sin ideelle innsamlingsbedrift. De uttrykker uforbeholden støtte til forskriften og avtalen.

- Bransjen har et ganske bevisst forhold til miljøarbeid, sier Per Morten Hoff, generalsekretær i KDL.

- Vi er glade for at dette ikke løses gjennom generelle miljøavgifter, men gjennom et konkret samarbeid. Vi regner med at avtalen sikrer både en viss økonomisk støtte fra myndighetene til innsamling, gjenvinning og sluttbehandling, faglig støtte fra Statens forurensningstilsyn, og kontroll og sanksjoner mot de som prøver å sluntre unna sine miljøforpliktelser.

Hoff anslår at forskriften og avtalen vil øke bransjens kostnader med mellom 120 millioner og 130 millioner kroner i året, og at dette kunne føre til et miljøgebyr på et par hundre kroner for en vanlig PC. Oscar Støversten i NEL anslår at miljøgebyret på en vaskemaskin til rundt 4000 kroner også vil være et par hundre kroner.

- Etter hvert som vi får til bedre løsninger, vil disse gebyrene kunne falle, understreker Fjellanger.

- Vi må også regne med at det i framtida vil bli krevd avgifter for avfallsdeponi. Det er altså ikke snakk om at forskriften og avtalen vil føre til at vi må betale for noe som i dag er gratis. Vi kommer til å trekke miljøutgiftene inn i det vanlige samfunnsregnskapet, og da vil vi se at også dagens deponiordning koster store beløp.

På spørsmål om også transportomkostningene er trukket inn i et helhetlig miljøregnskap, svarer departementets Ellen Hambro bekreftende: Det er utarbeidet en konsekvensanalyse som viser betydelig miljøgevinst når hele ordningen er på plass.

Det finnes flere uavklarte spørsmål, blant annet rundt antall og lokalisering av regionale innsamlingssentre og håndtering av "historisk avfall". Her stadfester Hambro at den nye ordningen omfatter alt det vanlige forbrukere vil kvitte seg med, og at begrepet "historisk avfall" som faller utenom dagens avtale, begrenses til det skrotet som forhandlere, importører og produsenter allerede har et ansvar for.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.