Nordhagen er en av Internetts pionerer her i landet. Han har lenge vært sterkt engasjert i agitasjonen for et felles bredbåndsnettverk, og gleder seg over at forståelsen for hvor nødvendig dette er, ser ut til å bre seg.
- Det er gammel innsikt at et høyhastighetsnett med allmenn tilgjengelighet langt på vei kan løse flere problemer knyttet til blant annet urbanisering, og gi landets næringsliv og offentlig virksomhet en rekke fordeler. Men i prosessen for å få til et slikt nett, og for å sikre at Internett blir en samfunnsressurs på linje med telefonen, må nettverket ha sin egen talsorganisasjon.
Internasjonalt sett fyller Internet Society (ISOC) denne rollen. Men den norske avdelingen ISOC-NO har aldri kommet seg ordentlig på beina, enda det er et utbredt ønske å gjøre organisasjonen til førende paraply for Internett-utviklingen i Norge. Nordhagen har vært med på flere forsøk, og står i dag oppført som ISOCs kontaktperson i Norge. Men det er en kjensgjerning at avdelingen ligger brakk, blant annet fordi han og andre ildsjeler ikke har lykkes i å bygge opp et økonomisk grunnlag og trekke andre med i arbeidet.
_logo.svg.png){kind=logo}
- All felles infrastruktur trenger styring, og det går ikke lenger an å ordne dette gjennom en monopolbedrift. Noen må tale nettverkets sak, og det må skilles mellom selve infrastrukturen og tjenesten som infrastrukturen skal levere. ISOC-NO må gjenreises som samarbeid mellom alle som er opptatt av Internett, både brukere og tjenesteleverandører, sier Nordhagen til digi.no.
Internet Society er organet som uttrykker det verdensomspennende samarbeidet om Internettets utbygging og drift.
- Ingen fra Norge er med på dette, unntatt når jeg kommer dit på andre budsjetter. Følgen er at vi i tillegg til å vanskjøtte vår egen gren av nettet, heller ikke bidrar internasjonalt.
Nordhagen nøler ikke med å karakterisere tilstanden i dagens forvaltning av det norske Internettet som "anarkistisk". Han peker på at et felles landsdekkende Internett er avhengig av en rekke tjenester for å være åpent tilgjengelig, og nevner:
- navnetjenester, adressetildeling, rutingstruktur
- samtrafikkpunkter og samtrafikkavtaler mellom leverandørene
- sikkerhet mot avbrudd, forsvar mot sårbarhet og tiltak mot overbelastning
- Utvidelser må skje i fellesskap. Ellers kan sterke markedsaktører få for stor innflytelse. Da kan små tjenesteleverandører etter hvert bli utestengt, det kan bli dårligere tilgjengelighet i mindre lønnsomme deler av nettet, og mangfoldet av små innholdsleverandører kan innskrenkes.
Nordhagen peker også på at ISOC i USA har spilt en vesentlig rolle i å verne Internett mot utidig offentlig regulering. Uten et levende ISOC-NO, mangler vi et tilsvarende bolverk. Organisasjonen bør også ta på seg å ansvaret for myndig selvjustis i forbindelse med problemstillinger knyttet til etisk forsvarlig bruk av nettet, blant annet copyright og personvern.
- Erfaringen har vist at andre organisasjoner, som IKT-Norge, Den norske dataforening og Nortib, ikke kan ta på seg å være dette felles forumet for etikk og selvdisiplin. Men de er nok blant dem som må bidra, mener Nordhagen.
Les også disse artiklene om professor Rolf Nordhagen:
