NORID frykter norsk domenekaos

Den danske søsterorganisasjonen til NORID fikk 14.000 søknader på tre dager etter at de tillot privatpersoner å registrere domener i januar 1997. NORID ønsker også en liberalisering av domenepolitikken, men vil ikke si noe spesifikt om privatpersoner. Det viktigste er at ikke servicen bryter sammen.

I dag kom meldingen om at domenekoordinatoren NORID går inn for en liberalisering av den strenge norske domenepolitikken (se egen artikkel nedenfor denne).

Politikken har til nå gått ut på at det skal være en binding mellom organisasjonen som har registrert domenet og domenenavn. Det innebærer for eksempel at produkter og merkevarer en bedrift selger, ikke har kunne fått sine egne domener knyttet til .no.

Ifølge forslaget, som formelt skal ut på høring 20. oktober, åpnes det opp for at én organisasjon skal kunne registrere flere .no-domener. Ansvarlig Hilde Thunem i NORID vil imidlertid ikke gå nærmere inn på detaljer i forslaget før det legges ut for høring i neste måned.

Hun opplyser at de har tatt kontakt med danske DK Hostmaster som sto bak liberaliseringen i januar 1997 og skal lære av erfaringene der.

Hostmaster Per Kølle i DK Hostmaster bekrefter overfor digi.no at danskene opplevde en eksplosjon i antall søknader etter at liberaliseringen ble innført 1. januar 1997. Tidligere hadde danskene hatt de samme strenge reglene med ett firma-ett domene. Nå er det fritt for både bedrifter og privatpersoner å registrere sine dk-domener.

- Det er ingen begrensninger i vår politikk. Det er kun dansk lovgivning som vi må ta hensyn til, sier han og opplyser at også utlendinger fritt kan registrere et dk-domene. Han har imidlertid noen erfaringer å dele med sin norske søsterorganisasjon NORID.

- Det største problemet da vi liberaliserte var at vi ikke teknisk var parat til å håndtere alle søknader. Dermed fikk vi to ukers behandlingstid på søknadene. Vår mailserver kunne ikke behandle den mengden, og vi måtte parkere trafikken ute på ulike tilbyderes maskiner, sier Kølle til digi.no.

Han opplyser at Danmark før liberaliseringen hadde 7.000 domene-registreringer. To og et halvt år senere har de 115.000. Til sammenlikning har Norge drøyt en fjerdel av registreringene (32.000), men med en solid takt på 1.000 nye registreringer i måneden.

- Vi fikk rettet opp behandlingstiden allerede i februar 1997. Siden den tid har den vært på ett døgn, sier den danske hostmasteren.

I Norge er NORID svært opptatt av de danske erfaringene.

- Vi ser litt på hva som skjedde i Danmark. Hva ville vi ha gjort annerledes og hva slags konsekvenser dette får hvis det blir vedtatt liberalisering. Vi må forberede oss på å håndtere en enorm søknadsmengde og skal innføre et nytt IT-system med automatisering. Det er viktig for oss å holde behandlingstiden som i dag - null til tre dager, sier Thunem i NORID.

Hun er også opptatt at prisene holdes på dagens nivå. Pris for registreringer gjennom en internettoperatør (ISP) er 300 kroner. Pris for registreringer for bedrifter som henvender seg direkte til NORID er 450 kroner.

Thunem sier at de siden nyttår har jobbet med endringene gjennom en en gruppe i NORID ved navn Norpol. Norpols oppgave har vært å fange opp signaler fra markedet og aktuelle instanser. Blant annet har IKT (tidligere KDL) engasjert seg sterkt for å få endret rammebetingelsene.

- Vi har etterhvert oppfattet at det har vært et sterkt ønske om liberalisering, sier hun.

- Men har dere ikke oppfattet signalene alt for sent? Det har jo lenge vært et ønske fra næringslivet å forenkle domenereglene, ikke minst for å få i gang e-handelen?

- Vi har tidligere mottatt motstridende signaler på dette. En del har ment at reglene har vært bra og fylt funksjonen med å beskytte organisasjonens navn og navnerettigheter. Både internettoperatører og søkere som vi har vært i kontakt med har gitt denne type tilbakemeldinger, sier Thunem.

Frykten for domenepirater som kaprer navn og spekulerer i å selge dem har vært stor i Norge. På det internasjonale markedet har det lenge vært en yndet virksomhet å kapre et com-domene og selge dem til merkevareinnehaver for solide summer.

Men etter påtrykk fra markedet om å få videre rammebetingelser har altså liberalisering blitt viktigere enn innstramningene.

Til toppen