Domenenavn som ligger direkte under det nasjonale toppdomenet .no, er i dag forbeholdt virksomheter med norsk organisasjonsnummer. Privatpersoner har omgått dette ved å registrere et enkeltpersonsforetak med eneste formål å få et organisasjonnummer.
I dag inviterte Norid, selskapet som administrerer tildelingen av norske domenenavn, til høring om hvordan privatpersoner skal få registrere norske domenenavn. Høringen skal pågå fram til 17. mai.
I pressemeldingen er det oppgitt at det viktigste spørsmålet vil være om private fortsatt skal registrere domenenavn i kategorien priv.no, eller om det det skal åpnes for private
registreringer direkte under .no.
Andre sentrale spørsmål er om det skal settes et tak på hvor mange domenenavn hver enkelt kan ha, samt hvordan overgangen til nye regler skal skje.
Norid mener at denne endringen er viktig for alle internettbrukere. Et eget domene gir mange muligheter, blant annet for en egen e-postadresse hele livet, uavhengig av
arbeidsgiver og nettleverandør.
- Vi håper mange vil si sin mening om reglene for denne endringen i tildeling av norske domenenavn, sier Hilde M. Thunem, daglig leder i UNINETT Norid, i pressemeldingen.
Både Danmark, Finland og Sverige har åpnet for at privatpersoner skal kunne registrere domenenavn. Danmark gjorde dette allerede i 1997, mens Finland og Sverige kom etter i henholdsvis 2006 og 2007. Andelen domenenavn som er registrert av privatpersoner er nå på mellom 11,0 og 39,8 prosent i de tre landene.
Ifølge høringsinnkallelsen har Norid allerede analysert behovet for å la privatpersoner registrere norske domenenavn. Dette er først og fremst gjort med utgangspunkt i situasjonen i land som allerede tillater dette.
Blant annet har man kommet fram til at det er svært få privatpersoner som har registrert mer enn fire domenenavn, så det foreslås å sette grensen til fem domenenavn per person.
Norpol, som er det rådgivende organ for regelverket for .no, har gått inn for å videreføre bruken av kategorien priv.no.
