Arild Haraldsen er administrerende direktør i NorStella, og leverer jevnlig kommentarer til digi.no.

Norsk e-forvaltning til Kina?

En studietur sist uke kan åpne for prosjektsamarbeid om offentlige IKT-tjenester.

Arild Haraldsen er administrerende direktør i NorStella, og leverer jevnlig kommentarer til digi.no.
Arild Haraldsen er administrerende direktør i NorStella, og leverer jevnlig kommentarer til digi.no.

(Denne kommentaren ble oppdatert 26. mai på forfatterens anmodning: Han hadde ved en inkurie ikke levert den endelige utgaven til redaksjonen.)

«Hva skal vi leve av når oljen tar slutt?», er en gjentagende spørsmålsstilling. Like gjentagende er svaret: Kunnskapsindustrien. Det konkurransefortrinnet Norge har som nasjon er vi er flinke til å utnytte IKT til å finne gode praktiske løsninger innenfor spesifikke bransjer. Dette er det jeg har kalt «vitevarer», det vil si IKT-løsninger basert på praktisk anvendelse av unik kompetanse om de prosesser som teknologien skal forbedre.

Innenfor offentlig forvaltning finnes det en rekke slike «vitevarer» – IKT-løsninger som er unike også sammenlignet med andre land. Det finnes en rekke ledende applikasjoner innen finanssektoren (skatt og toll), næringssektoren (offentlig innrapportering) og helse (helsenett, oppgjørsformer mellom lege og apotek, og så videre). Samtidig er flere nye på gang, spesielt må nevnes eDialog som er en sammenstilling av tjenester levert fra ulike tjenesteytere. Det sentrale elementet ved eDialog er å sikre interoperabilitet – samhandling mellom ulike sektorers tjenestetilbud. Du skal som bedrift eller borger ikke behøve å vite hvordan offentlig forvaltning er organisert for å bruke de tjenester du har krav på.

Det finnes også flere gode eksempler innenfor helsesektoren på gode ”vitevarer”. Ett av dem er NAVs løsning for utveksling og behandling av sykemeldinger og legeerklæringer, samt betalingsoppgjør mellom leger og apoteker. Dette systemet er basert på den internasjonale standarden ebXML.

Flere av disse løsningene er videreført i et tverrfaglig prosjekt her i landet for å fremme elektronisk samhandling på tvers av etater og derved bidra til å sette offentlig sektor i stand til å tilby fremtidsrettede og kostnadseffektive tjenester til innbyggere og næringsliv. Prosjektet heter Semicolon II. Det er finansiert av Norges Forskningsråd og har deltagelse fra en rekke offentlige etater, private selskaper og akademiske miljøer, ikke minst innen juss.

En del av prosjektgruppen i Semicolon II, gjennomførte forleden en intensiv studietur til Kina. Formålet med studieturen var dels å formidle kunnskap og erfaringer fra norske «eGovernment»-tiltak, men også å se muligheten for prosjektsamarbeid innenfor felles områder. Dette gjorde vi ved å presentere tre rapporter om eGoverment-tiltak (metadatastrategi, open link data, eDialog) på en godt besøkt Goverment-konferanse i Shanghai, men også avtalte besøk med byadministrasjonene i Shanghai og Beijing, DnVs kontor i Beijing, samt et kunnskaps- og inkubator-senter ledet av en nordmann, Ove Nodland, i en «mindre» by, Ningbo (kun 9 millioner innbyggere!), utenfor Shanghai.

Ut i fra formålet, må studieturen sies å være meget vellykket: Det arbeides nå aktivt med å få til et prosjektsamarbeid, spesielt innenfor eHealth, med sikte på å få til en felles konferanse/seminar i Shanghai til høsten.

Om Kina og Internett-utviklingen
Kina har i dag i følge offisiell statistikk fra januar 2010, 475 millioner aktive Internett-brukere daglig (ca. 30 prosent av befolkningen). Det forventes å øke til 700 millioner innen 2015. E-handel (i betydningen konsumenters kjøp av varer og tjenester over nettet – c2b), vil ventelig firedobles fra 2010 til 2015 og ha en omsetning på over 1,8 milliarder yuan (ca. 1,5 milliarder norske kroner), noe som vil gjøre Kina til det største interne markedet for e-handel i verden. Den største e-handelsportalen for konsumenter er Dangdang med 4,4 millioner brukere daglig. Kina har også verdens største e-handelsportal for b2b (handel mellom bedrifter) – Alibaba med 61 millioner registrerte brukere.

Om Kina og eGovernment
Disse tallene viser ikke bare at utbredelsen av bruk av Internett er stor i dag, men også at utstrakt bruk av Internett-baserte teknologier, er en forutsetning for Kinas økonomiske vekst.

Samtidig har Kina store strukturelle utfordringer i form av en gigantisk folkeforflytning fra landsbygden til byene (det sies at Beijing har like mange uregistrerte som registrerte innbyggere til sammen 35 millioner innbyggere!). I tillegg har Kina en stadig aldrende befolkning (pensjonsalder er 50 år for kvinner og 55 år for menn). Det blir derfor færre og færre relativt sett som bidrar til verdiskapningen.

Fra myndighetenes side står en derfor overfor store utfordringer. En skal både møte denne utfordringen med gode offentlige tjenester til innbyggene, samt stimulere til innovasjon og vekst i næringslivet.

Vårt klare inntrykk er at kinesiske myndigheter ikke bare tar dette seriøst, men på mange områder har kommet lenger enn oss. Shanghai by – med 23 millioner innbyggere – er for eksempel rangert som nr. 3 på en oversikt som FN har utarbeidet over verdens mest avanserte byer målt i et eGovernment-perspektiv. Vi besøkte derfor den etaten som hadde ansvaret for dette arbeidet (Shanghai Municipal Commission of Economy and Informatization) og var så heldige at vi fikk til et møte med assisterende direktør for området – Qiu Wei.

Hun innledet med å henvise til det seminaret som Næringsdepartementet arrangerte med tema eGovernment og Altinn i sept 2010 i Shanghai (EXPO 2010), og hvor Skatteetaten’s elektroniske tjenester knyttet til Altinn, var et fokusområde. Hun spurte spesielt om hvordan tverrsektorielle prosesser kunne utvikles og organiseres på en effektiv måte.

I hennes orientering fikk vi vite at Shanghai by fra 2000 har drevet systematisk utvikling av først infrastruktur for kommunale tjenester, og siden 2008 utviklet en rekke e-tjenester på basis av denne infrastrukturen. Ett av resultatene er et «smartkort», kalt «Shanghai Social Security Smart Card». Kortet kan brukes som ID (for eksempel for sosialtjenester), som betalingskort i kollektiv transport, taxi, bensinstasjoner og så videre.

Hennes etat har også ansvaret for å fastsette hvilke standarder som skal brukes av etatene i utvikling av e-tjenester, og besørger at etatene faktisk følger disse anbefalingene.

Fokus nå er på informasjonsdeling av helsetjenester. De utvikler en portal som inneholder Electronic Health Record (en slags samlet oversikt over pasientenes sykejournal eller epikrise) med tilgang for pasienten. Dette er et utmerket eksempel på den form for interoperabilitet mellom helsetjenester som vi ikke har her i Norge.

De var også svært oppmerksom på et seminar som en av deltagerne i studiegruppen (Jim Yang fra KITH) hadde arrangert i Shanghai i fjor høst. Det ble fra kinesisk side vist interesse for å følge dette opp til høsten.

Ikke mindre interessant var møtet med Beijing Economic and Information Center hvor vi fikk anledning til å treffe Lin Mingjin, Qing Weijie og Liu Zhijia.

Kinas sentrale myndigheter her har utviklet et felles identifikasjonskort som samtlige (!) innbyggere i Kina må ha for å få utført sosiale tjenester.

Den største utfordringen ligger naturlig nok i helsetjenester, både fordi landet er så enormt, men også fordi kostnadene ikke er under kontroll. «Forretningsmodellen» er også kontraproduktiv, da 40 prosent av inntektene til sykehusene kommer fra (unødig) salg av medikamenter (sykehusene er også apoteker). Staten betaler kun 10 prosent av helsekostnadene. Det fører til en kraftig økning i forsikringskostnader da innbyggerne selv ikke kan dekke det resterende. På mange måter får en derfor «amerikanske» tilstander for helsetjenester i Kina. Her kan Kina lære av den norske velferdsmodellen, selv om vi alle vet den heller ikke er optimal. Men modellen er annerledes.

De var også i ferd med å innføre tilsvarende en «fastlege»-ordning hvor en lege har ansvaret for 2000 pasienter. Ordingen er foreløpig på planleggingsstadiet, og gjennomføringen kan bli meget problematisk siden Beijing har så stor innflytting av uregistrerte fra landsbygen omkring.

Mulighet for etablering i Kina for mindre norske bedrifter.
Et besøk i Nordic Industrial Park i Ningbo ga meget interessante muligheter og ideer for etablering av norske bedrifter i Kina. Ningbo er samarbeidsby til Stavanger. Den har 9 millioner innbyggere, en havn som snart er verdens største, nærhet til Shanghai og en nordisk industripark som ledes av Ove Nodland. Nodland har på kort tid etablert en kunnskapspark for skandinaviske kunnskaps- og innovasjonsbedrifter. Han har gjort en kjempeinnsats for å få dette til å fungere, og har rukket å bli æresborger av Ningbo! De som vil vite mer, kan sende ham e-post på ono@nip.com.cn.

Samarbeid Norge–Kina om eGovernment.
Samarbeidsmulighetene går nok først og fremst på prosjektsamarbeid. Både Beijing og Shanghai by har etter studieturen gitt uttrykk for interesse av å følge opp dette.

Samtidig må en slik satsing i Kina må ses i lys av den norske regjeringens politikk på dette området, nedfelt i Soria Moria-erklæringen fra 2009. Her heter det:

«Eksportrettet industri og tjenesteleverandører utgjør en stor del av sysselsettingen og verdiskapingen. Mange bedrifter er verdensledende innen sine områder. Gjennom en ansvarlig økonomisk politikk og inntektspolitikk vil vi bidra til å videreutvikle industrien og andre eksportrettede næringer.

«Fornying av offentlig sektor skal skje gjennom forbedret bruk av teknologi, utnytting av beste praksis, en mest mulig hensiktsmessig organisering, utvikling av de ansattes kompetanse og bedre bruk av deres talenter, ideer og evne til å finne gode løsninger.»

Som den norske generalkonsulen i Shanghai, Bjørn Blokhus, uttrykte det:

– Samarbeid mellom Kina og Norge må tas seg opp igjen etter fredsprisutdelingen. Den mest effektive vei er gjennom praktisk, forretningsmessig samarbeid. Det blir enklere enn gjennom politiske samtaler.

Kanskje kan ITK-baserte kunnskapsprodukter innenfor helsesektoren, skatt, etc. bli Norges nye eksportartikkel til Kina. Kineserne er villige; det er opp til oss.

Deltagere på studieturen var Arne Thorstensen, Skatteetaten (leder av styringsgruppen for Semicolon II), Terje Grimstad, Karde (prosjektleder Semicolon II), Jim Yang, KITH, Per Myrseth, DnV, Frode Ettesvoll, MORE og Arild Haraldsen, NorStella (alle medlemmer i prosjektgruppen Semicolon II).

Til toppen