artikler

- Norsk forskning dreier bort fra IKT

I Norge er vi begravd i foreldete problemstillinger, vi ligger håpløst langt etter på FoU og vi er fremdeles en desktop-nasjon. Mangelen på investeringslyst i IKT-bransjen kommer av at forskningen beveger seg mot andre teknologier som er langt mer interessante for investorene.

Av Olav André Manum

Kraftsalven kom fra fremtidsvisjonær Terje Berg i Eidena under et foredrag han holdt på Dataforeningens konferanse om Software 2002 fredag. Berg snakket om nanoteknologi og mulighetene han skisserte opp kan nærmest karakteriseres som bevissthetsutvidende. De setter i det minste fantasien på en hard prøve. I denne verdenen er Norge overhodet ikke på banen om vi skal tro Berg.

Hvor vidunderlig denne nye verdenen er, kan kanskje diskuteres. Her er imidlertid noen av Bergs påstander:

Konvergens

Forskning og vitenskap rundt IKT, biologi, kjemi, fysikk og ingeniørkunnskap smelter sammen til nanoteknologi. Det betyr blant annet at biologisk materiale brukes til å fremstille datamaskiner.

-- Det vil igjen si at grensene mellom maskin og menneske blir stadig vanskeligere å definere, sa Berg blant annet.

Det betyr dessuten at maskinene stadig blir mindre, kraftigere og i stand til å kommunisere med hverandre uavhengig av oss. Videre vet vi at integrerte kretser blir fem, seks ganger mindre per tiår og at vi nå står foran en forminsking med faktor 1.000! Ifølge Gartner Group vil dette gi oss nanocomputeren i 2003/2004.

-- Det vil også si at innen 2020 vil en boks på 3x3x3 cm være ett hundre millioner kraftigere enn den menneskelige hjernen, sa Berg og la til: Når alle duppedingser på jorden får egen adresse vil maskinene kunne kommunisere med hverandre og lære av hverandre!

En million milliarder per sekund

For dem som mener at dette er ren science fiction kunne Berg opplyse at IBMs Blue Gene maskin allerede eksisterer. Den er i stand til å gjøre en million milliarder beregninger per sekund!

Berg fortsatte med blant annet å hevde at fokus innenfor forskningen nå flytter seg fra enkeltelementer og over på de systemene de utgjør til sammen. Koblet sammen med at bioteknologien blir mer informasjonsteknologi og mindre biologi, kan systembiologien blant annet føre oss frem mot en prediktiv medisin i motsetning til den reaktive medisinen vi kjenner til i dag.

Laboratorieforskning på proteiner, DNA og gener vil utvikle seg til informasjonsvitenskap som igjen kan anvendes på menneskets kropp. Ikke bare vil det kunne gjøre det vanskelig for oss å avgjøre forskjellene på menneske og maskin, vi vil sannsynligvis også få store problemer med å skille mellom liv og død.

Denne forskningens etiske konsekvenser ble det ikke tid til å drøfte, men Berg minnet oss om at forskningen skaper muligheter, utfordringer og ikke minst risiki som vi som menneskelig samfunn overhodet ikke er klare for.

Den som vil forske mer i nanoteknologiens mulige betydning kan gå inn på websiden scandinanova.com me

Powered by Labrador CMS