Tre departementer – Samferdsel, Fornyning og Justis – har gått sammen om et forslag for å implementere EU-direktivet om datalagring i norsk lov, går det fram av en pressemelding fra Regjeringen. I statsråd i dag ble det vedtatt å fremme dette forslaget for Stortinget.
EU-direktivet krever at trafikkdata må lagres i minst seks måneder, men ikke mer enn 24 måneder.
I regjeringens forslag er lagringstiden satt til tolv måneder, den samme perioden som er vedtatt i Danmark og Finland.
– Særlig i forhold til de alvorligste straffbare handlingene som drap, har det vist seg at data som ligger såpass langt tilbake i tid er av stor betydning for politiets mulighet til å oppklare forholdet, heter det i pressemeldingen.
Regjeringen presiserer at innhold ikke skal lagres. Det som skal lagres, beskrives slik:
– Lagringsplikten omfatter bruker- og abonnementsdata, trafikkdata og adgangen til å få gjennomført et basestasjonssøk. Disse dataene kan si noe om hvem som har kommunisert med hvem, hvor kommunikasjonen har funnet sted, når og hvordan.
I statsråd har Sp og SVs statsråder tatt dissens, heter det i en pressemelding.
– Datalagringsdirektivet legger opp til omfattende overvåkning og er en betydelig krenkelse av den enkelte borgers personvern. Vi ønsker ikke et samfunn der staten pålegger lagring av detaljert informasjon om folks hverdagslige gjøremål. Den nytten politiet vil få, står ikke i forhold til den belastningen dette vil være for folk flest. Derfor har SV og Sps statsråder i dag tatt dissens i spørsmålet om implementering av datalagringsdirektivet, sier SV-leder Kristin Halvorsen og Sp-leder Liv Signe Navarsete.
De to partiene peker på at det vil være enkelt for kriminelle å skjule sine spor, mens vanlige folk kan komme til å begrense sine ytringer. De frykter også for lekkasjer av store mengder følsomme data.
– Vi mener dessuten at datalagringsdirektivet ikke er forholdsmessig og stiller spørsmål ved hvor egnet direktivet er til å nå formålet, og om det svarer til nytten for politiet. Vi viser til at nytten for politiet er omdiskutert og kjernen i EU-kommisjonens pågående evaluering av direktivet. Vi har en prinsipiell motstand mot omfattende lagring av opplysninger om alle borgere, og at tilbyderne pålegges å lagre data som de ikke selv har saklig behov for i sin virksomhet, heter det i dissensen.
I regjeringens politiske plattform stilles partienes statsråder og stortingsrepresentanter fritt i denne saken.
Det er følgelig klart at Høyre nå vil avgjøre hvorvidt og hvordan datalagringsdirektivet skal nedfelles i norsk lov. Det vil stå strid mellom Høyre og Arbeiderpartiet om hvor lenge data skal lagres.
Høyre kan tenkes å havne på et internt kompromiss om å godta direktivet forutsatt at lagringstiden begrenses til seks måneder.
Bransjeorganisasjonen IKT-Norge ber regjeringen utsette behandlingen av datalagringsdirektivet.
Bransjeorganisasjonens talsperson Torgeir Waterhouse peker på at flere EU-land ikke har implementert direktivet og at konstitusjonsdomstolene i Tyskland og Romania har stanset direktivet fordi de strider mot landenes grunnlov.
– I Tyskland har konstitusjonsdomstolen sagt at direktivet, slik det var tatt inn i tysk lov, var grunnlovsstridig. Der er loven fjernet og alle dataene er slettet, og det er stilt så store krav til sikkerhet og personvern at det er grunn til å tvile på om direktivet noen gang blir innført i Tyskland, sier Waterhouse.
EU-kommissær Cecilia Malmström leder et pågående arbeid med å revidere direktivet. Hun har antydet kortere lagringstid, og sagt at det er aktuelt å omformulere reglene for tilgang til dataene.
– Kommissær Cecilia Malmström peker på at det vil komme endringer i direktivet etter den pågående prosessen. Det fremstår nærmest som en desperat handling av Arbeiderpartiet å skulle tvinge dette frem nå, spesielt med tanke på at det kan bli endret betydelig på flere sentrale punkter, sier Waterhouse.
IKT-Norge mener Arbeiderpartiets hastverk med å få vedtatt en norsk implementering av direktivet er dårlig begrunnet.
– Det eneste ansvarlige nå er å utsette behandlingen i Norge til den pågående revisjonen av direktivet er fullført i EU, sier Waterhouse.
Fremskrittspartiet stiller seg svært kritisk til at Arbeiderpartiet «trumfet» datalagringsdirektivet gjennom i statsråd i dag.
– Arbeiderpartiet vil overvåke alle, heter det i en uttalelse fra partiet.
Aksjonen Stopp datalagringsdirektivet har tilsvarende reaksjon: – AP vil overvåke hele befolkningen, heter det i deres melding.
– Direktivet vil føre til det mest omfattende overvåkingsregime i norsk historie, sier leder av Stopp DLD, Anders Brenna.
