Etter bare få måneder i drift vant Skedsmo kodeklubb Den europeiske romfartsorganisasjonens (ESA) kodekonkurranse som ett av 45 lag. Dermed får skolebarna programmene sine lastet opp til ESAs romstasjon, som for tiden går i bane rundt jorden.
– Skedsmo kodeklubb er det eneste laget som gikk videre, og dermed vant i Norden. Nå får vi koden vår sendt opp til romstasjonen. Det synes vi er kjempemessig, og helt rått! sier Pål Grønstad Solheim til digi.no.
Tre eksperimenter
Kodeklubben har laget tre eksperimenter til ESA-stasjonen. Det ene er kapabel til å finne ut om det befinner seg en astronaut i Columbus-modulen ved hjelp av sensorteknologi.
I tillegg har de laget to andre kodesnutter som kan brukes til å lese av sensorverdier inne i rommodulen.
Det kan være seg temperatur, G-krefter eller kompasskurs.
Kodeprosjektet til Skedsmo skal kjøre på en modifisert Raspberry PI som har fått navnet Astro Pi. Koden blir lastet opp av ESA til romstasjonen, der astronaut Thomas Pesquet vil kjøre koden for elevene.
– Med så mange gode kodesnutter var det svært vanskelig å velge ut de som skulle få kjøre koden sin her ute i verdensrommet. Allikevel har vi klart å velge ut noen få kandidater, og i løpet av de neste ukene skal vi kjøre alle kodesnuttene her oppe, sier Pesquet i en video som er lagt ut av ESA.
Får resultatene tilbake 15. mai
Når programmet er ferdigkjørt vil innsamlet data sendes tilbake Skedsmo kodeklubb. Det skjer senest 15. mai.
Alle vinnerlagene som har stilt med kode legges i kø hos kontrollstasjonen, før programsnuttene blir sendt videre til operasjonssentrene, som tar imot koden og forbereder hvert eksperiment, før de igjen lastes opp til romstasjonen.
– Vi gleder oss veldig til å få resultatene. Ungene synes det er utrolig motiverende å være med i konkurransen. Vi trodde jo ikke at vi skulle få sendt koden til romstasjonen. Det er ikke mange 12-åringer som har sendt programkode til verdensrommet. Det er jo kjempekult! utbryter Grønstad Solheim til digi.no.
(artikkelen fortsetter under)
Lærer seg Python og Scratch
Samtidig som barna har lært seg om Python-programmering har de også fått seg et innblikk i romindustriens verden.
Kunnskapen kan bli viktig å ta med seg senere i livet.
– Nå som dere har lært dere koding håper jeg at dere fortsetter å programmere. Bruk fantasien og sørg for å utfordre dere selv, sier astronaut Pesquet i ESA-videoen.
Grønstad Solheim forteller at de har koblet kodingen opp mot vitenskapen. Ungene har for eksempel lært om hvordan det oppleves å være vektløs
– De yngste ungene har litt av en fantasi!
Hvordan astronautene kommer seg opp og ned til romstasjonen har også vært et tema i undervisningen.
– De yngste ungene har litt av en fantasi! De hadde mange fine og gode forslag til hvordan astronautene kommer seg opp og ned til romstasjonen. Noen trodde for eksempel at når de først hadde kommet seg opp dit, så kom de seg aldri ned igjen.
Aldersspennet strekker seg fra åtte til 16 år.
Programmeringslæreren sier at det er viktig å gi barn og unge et fritidstilbud som strekker seg litt lengre enn til ball- og dataspillutvalget.
Programmering er viktig allmennkunnskap
Han mener det er viktig at dagens unge har et forhold til at det er mulig å skape noe med datamaskinene de omgås i dagliglivet.
Ifølge Grønstad Solheim er grunnleggende kunnskap om hvordan vi kan være kreativ med en datamaskin viktig allmennkunnskap barna vil få bruk for senere i livet.
– Kodekursene kjøres i en gruppe for de yngste og en gruppe for de litt eldre barna. Vi begynner med blokkprogrammeringsspråket Scratch, og går videre derfra til Python. Alle programsnuttene til denne konkurransen er kodet i Python. Nå jobber vi mye med roboter og Arduino. Etter hvert vil vi også introdusere C-programmering.
(artikkelen fortsetter under)
Kodeklubb-initiativtakeren mener det er viktig å ha noe fysisk å strekke seg etter for å pirre interessen til de unge.
Roboter og sensorer skaper godt læringsmiljø
Det kan være å få lov til å leke seg med roboter eller sensorer.
Han tror det er med på å skape et fint læringsmiljø.
Det var også sånn Grønstad Solheim rekrutterte unge til kodeklubben da de startet på tampen av fjoråret. Kodeklubblederen fortalte at ESA hadde utlyst en konkurranse der barna kunne leke seg med sensorteknologi til ISS.
Responsen var overveldende og etter bare noen dager var kodeklubben et faktum. Grønstad Solheim oppfordrer nå alle landets kodeklubber til å melde seg på konkurransen som begynner neste utlysing allerede til høsten.
– Dette er en glimrende anledning til å lære mer om romfart, koding og verdensrommet, konstaterer Grønstad Solheim til digi.no.
