Overvåkningskapitalisme

Norsk rapport om massiv ulovlig datainnsamling i reklamebransjen får oppmerksomhet verden over: – Bare toppen av isfjellet

I del to av vår serie om overvåkningskapitalismen snakker vi med Forbrukerrådet om deres oppsiktsvekkende rapport «Out of Control».

Gro Mette Moen er fagdirektør for digitale tjenester i Forbrukerrådet.
Gro Mette Moen er fagdirektør for digitale tjenester i Forbrukerrådet. (Foto: Eirik Tangeraas Lygre)

I del to av vår serie om overvåkningskapitalismen snakker vi med Forbrukerrådet om deres oppsiktsvekkende rapport «Out of Control».

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

OSLO (DIGI.NO): «Du er den brukte og forlatte skrotten etter at produktet er utvunnet. Produktet er måten du oppfører deg på, som har blitt røsket ut av deg».

Sanntidsauksjoner

  • Hver gang vi går inn på en nettside starter en budrunde der selskaper byr på oss basert på hvor interessante vi er.
  • Til dette benyttes informasjon som er samlet inn om oss blant annet gjennom informasjonskapsler – «cookies» – som sporer atferden vår på internett.
  • Basert på interessene våre og hvem vi er,  vil vi være mer aktuelle for noen reklameaktører enn andre. 
  • Aktørene som byr mest i budrunden får plassere reklamen sin og informasjonskapsler på maskinen vår. 

(Kilde: Atle Årnes, fagdirektør for teknologi i Datatilsynet)

Sitatet er fra Harvard-professor Shoshana Zuboffs bok «Overvåkningskapitalismens tidsalder» fra 2019. Men det kunne like gjerne vært hentet fra Forbrukerrådets nylig utgitte rapport «Out of Control»

– Nå har vi hatt medieoppslag om dette i over 70 land, og flere innslag på amerikansk TV. Men det har kanskje blitt litt big in Japan og noe underdekket her i Norge.

Det sier fagdirektør for digitale tjenester i Forbrukerrådet, Gro Mette Moen. 

Rapporten skildrer en annonseindustri som utnytter forbrukerne og systematisk bryter loven.

Dette er overvåkningskapitalismen: – Man har bygd et system som manipulerer deg på måter vi ikke forstår.

– Bare toppen av isfjellet

– Ser man på hvordan disse selskapene markedsfører seg for bedriftskunder, så finner man ganske mye sjokkerende materiale. Det er helt normalt å si: «Vi sporer 50 prosent av befolkningen, og vet hvor alle er til enhver tid».

Selskaper reklamerer overfor bedriftskunder med ting som aldri ville kunne røpes til vanlige forbrukere, ifølge Forbrukerrådet.

Det er helt normalt å si: «Vi sporer 50 prosent av befolkningen, og vet hvor alle er til enhver tid»

– Google og andre har på en ganske annen maske når de markedsfører seg mot andre bedrifter, sier Moen, og legger til at en del av de mest oppsiktsvekkende utsagnene begynte å forsvinne fra nettet etter at de lanserte sin rapport. 

I Zuboffs bok begynner overvåkningskapitalismen idet selskaper betrakter privat, menneskelig erfaring som gratis råmateriale. Hvordan du har oppført deg i fortiden gjøres om til prognoser om hvordan atferden din blir i fremtiden. Det skjer ved at ulike typer data om deg tømmes over i beregningsfabrikker – også kalt kunstig intelligens (KI) – før det blir til prognoser om vår fremtidige atferd.

På helt nye prognosebørser omsettes intet mindre enn menneskelige fremtider, skriver Zuboff i dystopiske ordelag. Slik omdannes menneskelige liv til dataflyt, og det hele foregår i mørket.

Det er dette mørket Forbrukerrådet har forsøkt å belyse. Funnene er slående.

(Saken fortsetter under)

Grindr deler data med 19 tredjeparter. Bare én av disse 19, Twitter Mopub, reserverer seg retten til å dele med 170 partnere. Og én av disse igjen, Appnexus, kan dele data med 4259 partnere. Grafikk: Forbrukerrådet

– Vi så på ti apper, blant dem Grindr (en sjekkeapp for menn, journ.anm). 19 selskaper mottok personopplysninger fra Grindr, inkludert for eksempel seksuell orientering. Ser vi eksempelvis på én av disse 19, Twitter Mopub, så reserverer dette selskapet alene seg muligheten til å dele opplysninger videre med sine 170 partnere, og én av disse som vi observerte at mottok data, Appnexus, oppgir at de kan dele data med 4.259 partnere. 

Moen mener det vitner om et system med forsvinnende lite kontroll, og enda mindre ansvar.

– Systemet er helt ute av kontroll. Hvor går informasjonen videre derfra? Forbrukerne har ingen kontroll, og selskapene har heller ingen kontroll. Selskapene dytter bare ansvaret videre til andre i næringskjeden, mens ingen i bransjen har oversikt over hva som egentlig foregår.

– Grindr er bare toppen av isfjellet: Hele systemet er basert på ulovlig innsamling og spredning av data, mener Moen.

Les mer om funnene i rapporten og Grindr sitt tilsvar her.

Med data som levebrød

Overvåkningskapitalismen karakteriseres av en raskt voksende avgrunn mellom hva vi vet, og hva som vites om oss, skal vi tro Zuboff. «Out of Control» virker å underbygge hypotesen.

– Involvert er tusenvis av selskaper i mange ulike kategorier. Hvis vi leter med lupe finner vi kanskje étt selskap som vi har hørt om. Men alle disse har hørt om oss. Vi har ikke hatt lyst til å fokusere ensidig på Grindr, men på alle disse aktørene som opererer i det skjulte og lever av våre data, sier Moen.

Én av kategoriene er såkalte data brokers, som blant annet høster stedsdata med det formål å bygge stedsdatasett. 

Kan føre til verdens-omspennende endringer i annonseindustrien

Nylig kom det frem at slike datasett blir kjøpt opp av amerikanske immigrasjonsmyndigheter for å spore ulovlige innvandrere. Så kan man jo bare spekulere i hva private selskaper gjør med slike datasett.

Forbrukerrådet har nå klaget inn seks aktører til Datatilsynet for brudd på personopplysningsloven. Forbrukerrådet påpeker at lovverket er til for nettopp å beskytte forbrukere mot praksis som denne, men at det ennå ikke har blitt håndhevet ordentlig.

– Her er det mange som må holdes ansvarlige. Annonsørene må slutte med å bryte loven, og datatilsynene må begynne å håndheve den. Det blir spennende å se hvordan tilsynene agerer. Dette kan føre til verdensomspennende endringer i annonseindustrien som medfører langt mindre sporing. 

– Har lagt til rette for dystopia bare for å muliggjøre reklame

En spesielt destruktiv vrangforestilling, slik Zuboff ser det, er at det hele har vært uunngåelig – personalisering var, og er, en ren og skjær nødvendighet i utviklingen av digitale tjenester. Barnløse skal få slippe bleiereklame, menn må beskyttes mot damebind, og selskaper skal ikke måtte sløse med annonseutgiftene.

– Man har lagt til rette for dystopia bare for å muliggjøre reklame, sier Moen, med henvisning til en Ted-talk av Zeynep Tufekci.

– Det blir ofte sagt at man får noe tilbake for opplysningene våre, nemlig personalisert reklame. Men de fleste som får opplysninger om oss leverer jo faktisk ikke det.

(Saken fortsetter under)

Etter GDPR har stadig flere nettsider innført mulighet for å velge vekk informasjonskapsler som ikke er nødvendige. Foto: Skjermdump, Nordea

Alle som deltar i en budgivingsrunde, eller sanntidsauksjon, får nemlig opplysninger om oss som de kan basere budet sitt på.

Étt av disse vinner retten til å plassere reklame og informasjonskapsler på maskinen vår. Men også de utallige andre budgiverne kan knytte disse nye opplysningene om oss til det de allerede sitter med, og bygge opp stadig mer omfattende profiler – uten engang å betale for det.

– Ikke lett å være den eneste som respekterer folks rettigheter

– Dette skjer flere hundre ganger om dagen. Så sammenstilles disse opplysningene blant annet med data fra sosiale medier og fra smart-produktene våre. Slik kan man forutse mine ønsker, svakheter, og når jeg kan være sårbar for visse typer reklame eller informasjon.

– For eksempel kan man målrette reklame for kosmetisk kirurgi eller slankemidler mot brukere med dårlig selvbilde, sier Moen.

Det rådende paradigmet er selvsagt at man skal utvinne data fra folk, og da er det ikke lett å være den eneste som respekterer folks rettigheter

I et lekket Facebook-dokument fra 2017 kom det frem at Facebook fortalte reklamepartnere at de kunne identifisere brukere som følte seg usikre og verdiløse, og beskrev angivelig hvordan slike psykologiske innsikter kunne brukes i reklameøyemed. Facebook nektet for praksisen, men en tidligere ansatt beskyldte Facebook for løgn.

– Det finnes alternative måter å reklamere på. Det er bare de siste 10-15 årene at man har hatt mikromålretting, og reklamebransjen klarte seg helt fint før dette. Hvorfor har det blitt sånn at man bygge profiler av folk for å reklamere? 

– Det rådende paradigmet er selvsagt at man skal utvinne data fra folk, og da er det ikke lett å være den eneste som respekterer folks rettigheter. Men det er et paradigme man bør utfordre: Kanskje kan man vise relevant reklame uten å vite alt om folk? Det finnes selskaper som gjør dette, understreker Moen.

Dette er andre sak i en serie om overvåkningskapitalismen. Her kan du lese den første.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)
Til toppen