Norsk skole overlater IT til heimen

IT-utstyret skolene har kjøpt støver ned. Det er hjemme barna lærer, viser ferske tall.

Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU) og TNS Gallup legger i dag fram det oppsiktvekkende resultatet om den digitale tilstand i norske skoler.

ITU Monitor har undersøkt bruken av IKT i faglig sammenheng hos i overkant av 300 skoler med 4000 elever, 1000 lærere, 250 rektorer og 480 foresatte.

- Norske skoler henger etter, fastslår prosjektleder Vibeke Kløvstat til digi.no.

63 prosent av elevene svarer at de bruker data mindre enn én time per uke foran datamaskinen, som da i hovedsak brukes i forbindelse med prosjektarbeid. Lærerne bruker data mest til forberedelse av undervisningen. Gjennomgående er datamaskiner lite integrert i fagene på alle de undersøkte klassetrinnene.

Elevene bruker derimot datamaskinen mer avansert hjemme, som dermed blir den faglige arena for å opparbeide den digitale kompetanse.

Sett i forhold til at Norge har en maskintetthet på én maskin per fem elever i snitt på videregående, seks elever per maskin på 9. klasse, og ni elever per maskin i 7. klasse, er resultatet fra undersøkelsen nedslående. Det er kun noen få programvarer og tjenester som blir brukt i skolene. De mest brukte områdene er søk på Internett og tekstbehandling.

20 prosent av datamaskinene i barneskolene er fortsatt uten internettilknytning og en tredel av alle skolene på alle klassetrinn er uten internt nettverk.

- Vi har søkt mange forskjellige årsaker, og den viktigste er nok at elevene ikke får god nok tid til å prøve seg foran PC-en, forteller Kløvstad.

Tiden er utvilsomt flaskehalsen, men også tilgangen på maskiner. Det hjelper ikke med bra maskintetthet når PC-ene står innelåst på et datarom. Det interne datanettverket har en tendens til å svikte, forteller Kløvstad.

I tillegg erfarer ITU en generell liten vilje og satsning fra skoleledelsen, både i form av mangel på egne IKT-planer, IKT-grupper og visjoner. Videregående skoler skiller seg fra de lavere skoletrinnene, ved i større grad å ha utviklet en visjon for sin bruk av IKT. De har også mer detaljerte IKT-planer og hyppigere evalueringer.

- Skolen må være villig til å utvikle lærernes kompetanse, framholder Kløvstad.

Åtte av ti rektorer mener at egen skole har grunnleggende ferdigheter i forhold til innføring av IKT. Det virker samtidig som de har et urealistisk høyt bilde av egne lærers bruk av IKT. Mange skoler pålegger sine lærere pedagogisk kompetanseheving i IKT, mens lærere rapporterer at læringsformen "prøve og feile" er den mest nyttige formen.

ITU konkluderer med at det er viktig å øke tiden den enkelte elev og lærer bruker ved datamaskinen. Dette kan gjøres ved å tilrettelegge for bruk gjennom god tilgang på maskiner og nettverk, skolering av lærere med pedagogisk kompetanse til å bruke IKT i faglig sammenheng og arbeidsmetoder for elever som for eksempel digital mappemetodikk.

Til toppen