ANALYSER

Norsk skole overlater IT til heimen

IT-utstyret skolene har kjøpt støver ned. Det er hjemme barna lærer, viser ferske tall.

Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU) og TNS Gallup legger i dag fram det oppsiktvekkende resultatet om den digitale tilstand i norske skoler.

ITU Monitor har undersøkt bruken av IKT i faglig sammenheng hos i overkant av 300 skoler med 4000 elever, 1000 lærere, 250 rektorer og 480 foresatte.

- Norske skoler henger etter, fastslår prosjektleder Vibeke Kløvstat til digi.no.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonsørinnhold
Atea
Slik får din gamle iPhone nytt liv

63 prosent av elevene svarer at de bruker data mindre enn én time per uke foran datamaskinen, som da i hovedsak brukes i forbindelse med prosjektarbeid. Lærerne bruker data mest til forberedelse av undervisningen. Gjennomgående er datamaskiner lite integrert i fagene på alle de undersøkte klassetrinnene.

Elevene bruker derimot datamaskinen mer avansert hjemme, som dermed blir den faglige arena for å opparbeide den digitale kompetanse.

Sett i forhold til at Norge har en maskintetthet på én maskin per fem elever i snitt på videregående, seks elever per maskin på 9. klasse, og ni elever per maskin i 7. klasse, er resultatet fra undersøkelsen nedslående. Det er kun noen få programvarer og tjenester som blir brukt i skolene. De mest brukte områdene er søk på Internett og tekstbehandling.

20 prosent av datamaskinene i barneskolene er fortsatt uten internettilknytning og en tredel av alle skolene på alle klassetrinn er uten internt nettverk.

- Vi har søkt mange forskjellige årsaker, og den viktigste er nok at elevene ikke får god nok tid til å prøve seg foran PC-en, forteller Kløvstad.

Tiden er utvilsomt flaskehalsen, men også tilgangen på maskiner. Det hjelper ikke med bra maskintetthet når PC-ene står innelåst på et datarom. Det interne datanettverket har en tendens til å svikte, forteller Kløvstad.

I tillegg erfarer ITU en generell liten vilje og satsning fra skoleledelsen, både i form av mangel på egne IKT-planer, IKT-grupper og visjoner. Videregående skoler skiller seg fra de lavere skoletrinnene, ved i større grad å ha utviklet en visjon for sin bruk av IKT. De har også mer detaljerte IKT-planer og hyppigere evalueringer.

- Skolen må være villig til å utvikle lærernes kompetanse, framholder Kløvstad.

Åtte av ti rektorer mener at egen skole har grunnleggende ferdigheter i forhold til innføring av IKT. Det virker samtidig som de har et urealistisk høyt bilde av egne lærers bruk av IKT. Mange skoler pålegger sine lærere pedagogisk kompetanseheving i IKT, mens lærere rapporterer at læringsformen "prøve og feile" er den mest nyttige formen.

ITU konkluderer med at det er viktig å øke tiden den enkelte elev og lærer bruker ved datamaskinen. Dette kan gjøres ved å tilrettelegge for bruk gjennom god tilgang på maskiner og nettverk, skolering av lærere med pedagogisk kompetanse til å bruke IKT i faglig sammenheng og arbeidsmetoder for elever som for eksempel digital mappemetodikk.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.