Norske utviklere er flinke på intranett

Jeg kan ikke bevise det, men Norge er kanskje i ferd med å veldig flinke på å lageintranett-kompetanse.

Nina Furu har vært fast gjesteskribent for digi.no siden 1999 og bidrar jevnlig med sin innsikt fra arbeide i bransjen og som kursinstruktør ved Westerdals School of Communicationl.

Tidligere denne uken var jeg i København og holdt foredrag på en konferanse om intranett. Den andre keynote-foredragsholderen var Carryne Louie, som er manager for corporate communication i det multinasjonale selskapet ABB. ABB’s intranett ble kåret til verdens beste av Nielsen Norman group i 2002.

ABB har sitt hovedkontor i Sveits, og har virksomhet i over 80 land, blant annet i Kina, i Midt-Østen og i USA. Selv er Carryne fra New Zealand. Men teamet hennes er altså lokalisert i Norge.

Flere internasjonale selskaper jeg har arbeidet med i det siste er i samme situasjon: De har virksomheten spredt, men pilotprosjektene for intranett foregår i Norge. Basert på erfaringene herfra blir så den norske modellen gradvis implementert for selskapet sentralt og/eller for de andre enkelte landene etter tur.

Dette gjelder ikke nødvendigvis teknisk løsning (multinasjonale selskaper har en tendens til å fatte slike kjøpsbeslutninger sentralt, og til å velge globale leverandører). Det gjelder heller ikke nødvendigvis visuelt design (de fleste multinasjonale brand-books tillater uansett ikke alt for mange sprell).

Men det gjelder informasjonsarkitektur, struktur, innholdsmaler, navigasjonsprinsipper, modeller for arbeidsflyt og rutiner for bruk. Med andre ord: Den faktiske kompetansen på å gjøre et intranett til en effektiv kommunikasjonskanal og et nyttig arbeidsverktøy.

Når jeg først hadde lagt merke til dette, var det plutselig indikasjoner rundt meg på alle kanter. Jeg begynte å legge merke til hvor mange første- og andregenerasjons intranett man egentlig sitter på nedover i Europa. Jeg begynte også å legge merke til hvordan vi her hjemme snakker om arbeidsflatetankegang, mens man i flere andre land fremdeles snakker om skjermaviser. Hvordan vi snakker om temabasert navigasjon og findability, mens man mange andre steder fremdeles baserer seg på organisasjonsspeilende arkitektur.

Men kanskje det bare er meg. Intranett er tross alt et ganske ”hemmelig” medium: Hvem som helst kan se hva alle andre har gjort på web-sidene sine, men de færreste ser andre intranett enn sitt eget. Ettersom jeg selv er mye ute i kundebedrifter, ser jeg kanskje flere intranett enn de fleste – men jeg ser fremdeles bare en liten flik av hele virkeligheten.

Samtidig kan ikke gründeren i meg la være å legge merke til at dette er en mulighet. At vi faktisk har noen ganske unike forutsetninger her oppe, som gjør oss ualminnelig godt egnet som pilot-land innen kompetanseutnyttelse: Norge har en av verdens høyeste penetrasjoner av internett i befolkningen. Vi har en av verdens best utdannede befolkninger. Vi har brede fagmiljøer som har jobbet med web i minst 10 år allerede, og som har hatt både råd og anledning til å gjøre erfaringer. Dessuten er vi et land som er så lite at man kan eksperimentere uten at konsekvensene blir uopprettelige.

Hvis vi ikke allerede er et foregangsland, er det derfor sikkert ikke dumt å satse på å bli ett. Og ikke bare når det gjelder intranett.

Nina Furu

www.nettredaktor.no

Til toppen