Novell-initiativ for «unbreakable open source»

Tidligere SuSE-sjef Richard Seibt mener MySQL og JBoss kan gjøres like «unbreakable» som Oracle.

Richard Seibt ledet SuSEs erobring av Linux' bedriftsmarked. Nå er han Europa-sjef i Novell. I sin nye sjefsstilling har han store ambisjoner. Blant annet ønsker han å utvide Novells forhold til åpen kildekodefellesskapet slik at pakker av SuSE Linux og applikasjoner som MySQL og JBoss kan tilbys bedrifter med samme type tjenestegaranti som pakker av Linux og Oracle i dag. Seibt bruker selv uttrykket «unbreakable open source» når han skal beskrive dette.

Novell er med andre ord i gang med en strategisk offensiv for åpen kildekode. Lykkes de, vil det være en enestående comeback for en IT-bedrift. Etter et vellykket første tiår, syntes Novell dømt til langsom kvelning da Microsoft angrep dets kjerneprodukt – operativsystem for lokale nettverk i PC-er – tidlig på 1990-tallet. Gjennom egen utvikling og en serie oppkjøp har selskapet greid å legge et grunnlag for ny vekst.

Veien har vært alt annet enn rettlinjet. Mislykkede oppkjøp – kontorpakken WordPerfect, operativsystemet SCO Unix – og strategisk vingling preget selskapet i flere år. Men kjøpet av nettverkskonkurrenten Banyan med sine avanserte katalogtjenester ga Novell en teknologisk juvel som selskapet kunne videreutvikle og bygge på for å tilfredsstille trofaste kunder gjennom vanskelige år.

Etter hvert kunne Novell stå fram som en troverdig leverandør av løsninger for kunder med behov for å samle svært heterogene nettverk. Selskapet var også forholdsvis snar til å orientere seg mot Linux.

Oppkjøpet av Ximian i august 2003 (Linux-basert gruppevare med grensesnitt mot både Exchange og Outlook) og spesielt av den tyske Linux-distributøren SuSE i november i fjor, gjør igjen Novell til en betydelig aktør overfor bedriftsmarkedet. Andre viktige oppkjøp de siste årene er verktøyleverandøren Silverstream (juni 2002), konsulentselskapet Cambridge (mars 2001), og Callisto som leverte løsninger for sentral styring av PDA-er og mobile klienter (november 2001).

Verktøy for infrastrukturen
I dag stiller Novell med en imponerende samling med løsninger rettet mot bedrifters infrastruktur. Richard Seibt som gikk fra toppsjefstillingen i SuSE til Europa-sjefstillingen (rettere sagt «EMEA», det vil si Europa, Midtøsten og Afrika) i Novell, mener denne porteføljen griper rett inn mot brukernes største problem: overforbruk av ressurser til løpende drift, og underforbruk av ressurser til nye, kreative og inntektsgenererende tilbud og tjenester.

– Undersøkelser tyder på at 80 prosent av IT-budsjettene går til å holde infrastrukturen i gang. Våre produkter reduserer driftsutgiftene ved å redusere kompleksiteten i systemene.

Seibt katalogiserer Novells produkter og tjenester i «tre pluss én virksomheter».

– Den første gjelder styring av brukeridentiteter. All IT-sikkerhet, uansett om bedriften er stor eller liten, starter med dette. Alle trenger rollebaserte sikkerhetsregler og en infrastruktur for ID. Kjenner du ikke identiteten til en bruker, kan du ikke implementere sikkerhet.

– Den andre er applikasjoner for å knytte sammen tjenestene som tilbys over web med bedriftens økonomisystemer og forretningsprosesser.

– Den tredje er verktøy for å styre infrastruktur og ressurser i nettet. Her er forsyning av PC-er, håndtering av fikser, ID-basert sikkerhet, integrerende løsninger for e-post og gruppevare, og så videre.

«Plus én» virksomheten er ifølge Seibt konsulenttjenester rettet mot å forstå kundens forretning og bygge denne forståelsen inn i IT-løsningen.

Ressursene som ligger til grunn for disse virksomhetene er ikke ubetydelige. SuSE alene telte 250 medarbeidere i Europa. Staben Seibt leder, teller 1300 årsverk og står for en årsomsetning på rundt 400 millioner dollar, eller i underkant av tre milliarder kroner. Det er en anselig del av Novells samlede årsomsetning på 1,1 milliarder dollar.

Åpen kildekode med tjenestegaranti

Men hvor er Linux og åpen kildekode i alt dette?

– Åpen kildekode er vår grunnleggende tro. Vi kommer til å kjøpe flere Linux-aktører, og vi vil også gradvis overgi flere applikasjoner til åpen kildekodefellesskapet. Vi har allerede overgitt flere, blant dem iFolder.

Det er den evige dynamikken i IT-verden som forklarer hvorfor det er penger å tjene på programvare, selv om koden er gratis.

– Åpen kildekodefellesskapet [Seibt bruker betegnelsen OSC for «open source community»] produserer komponenter. Vår oppgave er å gjøre denne samlingen til et felles kodegrunnlag. Vi tester alle delene vi mottar, og gjør de forskjellige prosjektene til produkter. Vi legger til brukervennlighet, systemdrift, og sertifisering mot mellomvare og maskinvare. Så har vi en egen teknologi som sikrer at koden tilpasses de ulike maskinplattformene – alt fra Pentium-prosessorer til stormaskin.

Det er kodesamlingen, tilretteleggingen og framfor alt sertifiseringen som er inntektsgrunnlaget for denne virksomheten, forteller Seibt.

Det viktigste er sertifiseringen. Når det oppdages en lus må leverandører som Oracle varsles slik at de kan teste sine produkter mot vår fiks. Tilsvarende varsles vi når Oracle må fikse noe og vi må teste. En videreutvikling av vårt forhold til Oracle vil gjøre oss i stand til å kjøre deres tester. Det innebærer at sertifisering kan gå svært raskt. Denne kjappe sertifiseringen er en viktig konkurransefaktor for oss, både i forhold til konkurrerende Linux-leverandører, og i forhold til hvor fristende kunden måtte finne det å gjøre slike ting på egen hånd, selv om våre fikser går tilbake til åpen kildekodefellesskapet.

Utover sertifisering innebærer et avtaleforhold også garantert tjenestenivå, ellers kjent som SLA eller «service level agreements».

– La oss si at en kunde som Ebay finner en lus i sitt Linux-system. Da er avtalen at dersom vi kan reprodusere feilen, vil en utvikler være i gang med å arbeide på en fiks innen 15 minutter. Dette er ikke enestående i forhold til andre leverandører av operativsystemer. Det som differensierer Linux, er at operativsystemet kjører på så mange plattformer.

Sertifiseringen innebærer at SuSE skiller mellom «enterprise» utgaven av sin Linux-distribusjon, og «professional»-versjonen.

– Pro-utgaven er alltid først ute med den nyeste kjernen og andre forbedringer. Målgruppen er dem som vil teste ut ting på egen hånd. Nterprise-utgaven er den som sertifiseres og støtte med tanke på produksjon i bedrifter. Neste utgave av Nterprise Server regner vi med å ha ferdig innen utgangen av juni, slik at den kan leveres i juli-august.

Denne utgaven vil kunne håndtere maskinvare med opptil 256 prosessorer, som følge av et samarbeid med SGI. Klynger, med tanke på både høy ytelse og høy pålitelighet, er et av Novells sentral satsingsområder. Ved siden av SGI er også det norske selskapet Scali en viktig partner.

Virtualisering
Et annet viktig prosjekt for Novell framover er virtualisering, forteller Seibte. Det faktum at Linux kjører på så mange forskjellige typer maskinvare, gir dette konseptet en egen dimensjon.

– La oss si du kjører en webserver på en x86-maskin og opplever et plutselig oppsving i etterspørsel. Anta at det i systemet er en ledig Power-maskin. Da må du være i stand til å flytte applikasjonen fra x86-serveren til Power-serveren. Du må kunne gjøre dette automatisk.

Det innebærer å legge et virtuelt lag på toppen av SuSE Linux.

– Det virtuelle operativsystemet vil deles i to. Den ene delen vil knyttes til maskinvaren, mens den andre har med applikasjonene å gjøre. Dette legger et grunnlag for evnen til sømløst å overføre applikasjoner fra en maskin til en annen, under drift. Linux med flere maskinplattformer vil få tilsvarende funksjoner og egenskaper som IBMs operativsystem VM for stormaskiner.

Seibt ser for seg at Linux også vil vinne frem i de største datasentralene og hos de største teleoperatørene.

– Vi sikter mot det vi kaller «Carrier Grade Linux». Det innebærer at vi vil støtte de siste spesifikasjonene og kravene til ytelse og tilgjengelighet fra telekombransjen. En viktig del av dette i dag er vårt samarbeid med Oracle som sikrer stødige systemer under slagordet «unbreakable» [uavbrytelig].

«Unbreakable open source»

Det kan lyde selvmotsigende at en aktør som bygger sin forretningsmodell på åpen kildekode, har en så tett forbindelse til en av de fremste leverandørene av kommersiell programvare. Seibt har for lengst tatt dette poenget.

– Vi vil utvide dette konseptet til «unbreakable open source».

Det innebærer ikke å trappe ned samarbeidet med Oracle – tvert om – men å utvide samarbeidet med leverandører av åpen kildekodebaserte applikasjoner og systemer slik at felles kunder får den samme tette oppfølging og et tilsvarende høyt nivå på tjenestegarantien.

– Vi vil inngå samarbeid med MySQL, JBoss og andre store åpen kildekodeprosjekter slik at disse kan inngå i en infrastruktur beregnet på drift døgnet rundt hele året. Kundene vil få ett telefonnummer å forholde seg til, og slippe langdryge diskusjoner om hvorvidt feilen ligger i applikasjonen eller operativsystemet. Det skal vi og applikasjonsleverandøren sortere, raskt og i fellesskap. Her ligger en viktig differentiator i forhold til for eksempel Red Hat. Vi kommer ikke til å legge en database eller en applikasjonstjener til vår forretningsmodell, men vi kan tilby felles vedlikehold og tjenestegarantier i samarbeid med prosjektene som utvikler disse.

Seibt mener denne satsingen svarer til en pågående utvikling på kundesiden, der store bedrifter ikke lenger tenker på Linux som en hendig løsning for spesifikke tjenester – såkalt «single purpose» – men som en måte å forene hele bedriften på ett operativsystem.

– Det er selvfølgelig stadig mange som velger Linux først og fremst for sine webservere. Men et økende tall velger også Linux til å kjøre SAP, altså selve grunnlaget for deres virksomhet.

Det hersker stor strid om hvor regningssvarende dette egentlig er, og analyseselskaper som Yankee og Forrester har levert undersøkelser som tyder på at den samlede kostnadsreduksjonen man kan oppnå ved å gå over til Linux, er heller mager i forhold til det man kan oppleve ved å samle tjenester og systemer under Windows.

– Jeg har sett disse undersøkelsene, men jeg vil ikke gå inn i detaljene for å diskutere dem. Salgsargumentene som vi bruker, bygger på våre kunders erfaringer, ikke på leverandørfinansierte undersøkelser. Deutsche Bank kjører våre systemer på 1500 servere. Overgangen til Linux startet i 2002, og banken har ført løpende oversikt over alle kostnadene. Deres konklusjon er at driftsutgiftene for både maskin- og programvare er redusert med 90 prosent i forhold til hva de erfarte før overgangen startet.

Et annet eksempel Seibt viser til, gjelder et selskap som kjørte Windows NT på Intel-servere. Det gikk over til Linux uten å bytte maskinvare, og opplevde både at de kunne betjene 80 prosent flere brukere, og at de slapp å ta ned serverne en gang i uken.

– Hadde de byttet til mer moderne Windows, kunne de sikkert ha opplevd en stor effektivisering. Men da hadde de også vært nødt til å bytte maskinvare. Det er ikke alltid like lett å skille ut hva som skyldes Linux og hva som skyldes andre faktorer. Et viktig eksempel på det er München by, der man satser på Linux som ledd i integreringen av 17 hittil helt uavhengige IT-avdelinger. Det er klart selve integreringen vil medføre en effektivisering. På den andre siden er det Linux de har valgt for å integrere.

München er også kjent som et utstillingsvindu for Linux-drevne klienter.

– Vi har levert 16.000 Linux-klienter til München, og vi merker stadig større interesse fra bedrifter for Windows-frie PC-er. Novell vil komme med en ny Linux-klient innen fjerde kvartal i år, der vi slår sammen det beste fra SuSE og Ximian.

Til toppen