NRK dropper eksklusiv distribusjon

Når både TV 2 og NRK nå dropper Satellittkortet og inngår separate avtaler med Canal Digital skiller de også lag når det gjelder distribusjonsfilosofi. TV 2 holder fast ved binding til ett programkort, mens NRK åpner for konkurrerende satellittdistributører.

Kortselskapet Norgeskanalen fikk ett kort og turbulent liv. Etter fusjonen med Canal Digital Norge, er TV 2s datterselskap og "Satellittkortet" en saga blott. Nå er det Canal Digitals nye programkort som gjelder.

Både TV 2 og NRKs to TV-kanaler har til nå ligget inne på Satellittkortet.

Kringkastingssjef Einar Førde sier til digi.no at filosofien var at de skulle selge et kort som var eksklusivt for kortbrukerne. Kortet var så eksklusivt at svenske Kinnevik (i dag det utskilte medieselskapet Modern Times Group) som eier distributøren ViaSat, gikk etter partene hos Konkurransetilsynet. Men, ifølge Einar Førde, droppet Kinnevik etterhvert anklagene etter samtaler med NRK.

Og Konkurransetilsynet fulgte ikke opp saken på egen hånd.

Med de nye konkurranseforholdene er situasjonen i dag blitt en annen.

Fra 1. september blir NRK1 og 2 tilgjengelig på Canal Digitals analoge og digitale smartkort. Alle eiere av Satellittkortet (rundt 100.000 nordmenn) må skifte over til Canal Digital i løpet av høsten. I avtalen ligger det inne en klausul om samarbeid i åtte år mellom de to partene for å få fremgang på innføring av digital-TV i Norge. Det ligger også inne at innholdsleverandørene (inkludert NRK) skal få en provisjon på salget av smartkortet, ifølge Førde.

Det er en vesentlig forskjell på NRKs og TV 2s avtaler med Canal Digital; Mens TV 2 har bundet seg til en ny eksklusiv avtale, har NRK tegnet en ikke-eksklusiv avtale. TV 2s fremgangsmåte har fått både konkurrenter og Konkurransetilsynet til å reagere (se relaterte saker i høyre marg).

Både Førde og Einar Brustad hos ViaSat bekrefter på sin side at det har vært samtaler i gang i lengre tid om NRKs plass på de analoge programkortene til ViaSat.

Førde sier til digi.no at formelle forhandlinger snart kommer til å begynne.

Kringkastingssjefens overhengende filosofi er nå åpne løsninger på den tekniske siden der ingen skal stenges ute. Det nordiske samarbeidet mellom kringkastingsselskaper, teleoperatører og kortdistributører i Nordig er bevis for det. Den nordiske kampen om set-top-boksen for overføring av digitale signaler til analoge TV-apparater er allerede bestemt, og det er klart at ingen aktører skal i utgangspunktet ekskluderes i denne digitale TV-tiden.

Avtalen mellom NRK og Canal Digital omfatter blant annet opprettelsen av et selskap som skal produsere en elektronisk programguide (EPG). EPGer er det viktigste hjelpemidlet for å finne fram i et svært omfattende program- og tjenestetilbud i på digital-TV, og det er kommersielle NRK Aktivum som er avtalepartner for det nye EPG-selskapet.

Førde påpeker at de politiske signalene er sterke når det gjelder åpenhet og at det er et "uavvendelig" faktum at man ikke lenger kan holde på med proprietære løsninger som eksempelvis Telia og TeleDanmark tidligere har syslet med. Han viser til at EUs konkurransekommisjonær Karel Van Miert har grepet inn i Tyskland, der blant annet mediemogulen Leo Kirch har forsøkt å feste grepet om digital-TV-fremtiden.

En hovedmotivasjon for å inngå forhandlinger med ViaSat er ikke minst at NRK kan få opp distribusjonen på sin subsidiære kanal, NRK 2. Da Kinnevik rapporterte Norgeskanalen og det eksklusive Satellittkortet inn for Konkurransetilsynet hadde de et spesielt godt argument for hånden, ifølge NRK-sjefen; de kunne bevise at ViaSats distribusjon dekket seergrupper som kun satt med jordbasert TV 2 og NRK 1.

Og siden Førde & Co er svært opptatt på hvordan man kan øke distribusjonen til nummer to-kanalen, vekket ViaSat raskt interesse hos den ikke-kommersielle aktøren.

- I stedet for å vente og se hva utviklingen vil føre med seg, satser NRK på å spille på lag med de store og seriøse kommersielle aktørene og dermed selv også ligge i første linje. Dette er nødvendig for å sikre at allmennkringkastingen også i den digitale verden blir en vesentlig aktør og at viktige kulturpolitiske målsettinger fortsatt kan bli oppfylt, sier han.

Til toppen