Medlemmer av USAs nasjonalforsamling vet langt mer om etterretningsvirksomheten enn det som er kommet fram i lekkasjene til Edward Snowden. Bare et lite mindretall kritiserer virkemidlene, blant annet den omfattende arkiveringen av teletrafikkdata og nettkommunikasjon.

NSA-avsløringer «isfjellets topp»

Kongressmedlem Loretta Sanchez sjokkert etter gradert briefing om USAs spionasje.

Det er i hovedsak tverrpolitisk enighet i begge kamre i USAs nasjonalforsamling om at NSA (etterretningsorganisasjonen National Security Agency) handler både i samsvar med loven og med landets og innbyggernes interesser i PRISM-programmet og når de rutinemessig fanger opp og lagrer på ubestemt tid trafikkdata fra telekommunikasjon amerikanere i mellom og mellom amerikanere og utlandet. Varsleren, Edward Snowden, betraktes som en forræder, og ledende representanter og senatorer fra begge partier håper at han blir stilt for retten.

Representant, Loretta Sanchez, demokrat fra California, er blant unntakene. Hun deltok tirsdag i en taushetsbelagt briefing for kongressmedlemmer om NSAs virksomhet. Sanchez har vært kongressmedlem siden valget i 1998. Hun er medlem av komiteen for innenrikssikkerhet (Comittee on Homeland Security) og av underkomiteen for antiterror og etterretning (Subcommittee on Counterterrorism and Intelligence).

Loretta Sanchez, medlem av underkomiteen for antiterror og etterretning, advarer at det publikum har fått vite bare er toppen av isfjellet.
Loretta Sanchez, medlem av underkomiteen for antiterror og etterretning, advarer at det publikum har fått vite bare er toppen av isfjellet. Bilde: US House of Representatives

Til The Hill sier Sanchez at hun og de andre representantene fikk vite om etterretningsvirksomhet som langt overgår det Snowden har fortalt om.

– Jeg kan ikke fortelle om det vi har fått vite. Jeg vet ikke om det er andre lekkasjer, om det et eller annet sted finnes mer informasjon, eller om noen andre kommer til å stå fram. Det jeg vil si til dere er at jeg tror det bare dreier seg om toppen av isfjellet, sa Sanchez.

Briefingen ble arrangert som følge av krav fra kongressmedlemmer etter Snowdens avsløringer. Hensikten var å overbevise politikerne at overvåkingsprogrammene er lovlige og nødvendige i kampen mot terror.

Ifølge Sanchez er avlyttingen og datafangsten langt mer omfattende enn folk flest er klar over. Hun beskriver omfanget som «astounding», altså «utrolig» eller «forbløffende».

Mens Sanchez for så vidt ikke gjør annet enn å uttrykke overraskelse, har to av hennes partikolleger i senatets etterretningskomite, Ron Wyden fra Oregon og Mark Udall fra Colorado, gjennom flere år kritisert den utstrakte avlyttingen og datafangsten som NSA bedriver under dekke av henholdsvis seksjon 215 av Patriot Act fra 2001 og FISA Amendments Act («Foreign Intelligence Surveillance Act») fra 2008.

Den hemmelige domstolen som gir NSA fortløpende anledning til å arkivere teletrafikkdata på ubestemt tid, «Foreign Intelligence Surveillance Court», er opprettet med henvisning til Patriot Act seksjon 215.

Senatorene Wyden og Udall har ikke anledning til å snakke åpent om detaljer rundt teletrafikkarkiveringen, men de har gjentatte ganger advart at den går for langt. De har fornyet sin kritikk etter Snowdens avsløringer. Forrige fredag uttalte de seg slik:

– Så vidt vi kan se, har all den nyttige informasjonen som disse dataene gitt tilgang til, også vært tilgjengelig gjennom andre innsamlingsmetoder som ikke bryter med personvernet til lovlydige amerikanere.

USAs nasjonalforsamling må med jevne mellomrom forlenge seksjon 215 i Patriot Act. Siden 2009 har Wyden og Udall foreslått at NSA kun skal gis tilgang til teletrafikkdata hvis kravet kan relateres til mistanke om terror. Synspunktet deres er blitt avvist. Flertallet i senatet er enig med senator Lindsey Graham, republikaner fra South Carolina: «Det er galskap ikke å gjøre det [la NSA arkivere teletrafikkdata].»

Wyden og Udall har videre advart at også FISA Amendments Act går for langt.

Denne loven hjemler ubegrenset fangst og lagring av nettrafikkdata og innhold i kommunikasjon mellom USA og utlandet, i et hemmeligholdt samarbeid mellom NSA og private aktører som Microsoft, Yahoo, Google, Facebook, PalTalk, Youtube, Skype, AOL og Apple.

I en debatt i senatet 27. desember i fjor advarte de at loven brukes til å samle også på innholdet i meldinger som uskyldige amerikanere utveksler med utlandet.

– Slik loven er skrevet, er det ingenting som forbyr etterretningsorganisasjoner fra å søke gjennom en mengde meldinger, som kan ha blitt samlet leilighetsvis eller tilfeldigvis uten ransakingsordre. De har anledning til bevisst å spore opp samtaler og e-postmeldinger til navngitte amerikanere.

Wyden og Udall har gjentatte ganger henvendt seg til NSA for å få anslag over hvor mange amerikanere som er blitt fanget opp i denne registreringsvirksomheten.

NSA-sjef, generalløytnant Keith B. Alexander insisterte først på at det var umulig å anslå noe slikt. Til slutt fikk de svar undertegnet NSAs generalinspektør Charles McCullough. Svaret gikk ut på at det ville krenke personvernet til amerikanerne som har fått sin private kommunikasjon lagret hos NSA, bare å forsøke å komme med et slikt anslag.

Til toppen