NTB - et mediegissel

NTB produserer nyheter. Mange nyheter.

Siden opprettelsen 1. september 1867 har selskapet vokst til å bli en av de største redaksjoner i Norge med døgnkontinuerlig redaksjonell produksjon. NTB er i realiteten en støttefunksjon for flere av landets viktigste mediebedrifter, i hovedsak aviser, både som produsent av nyheter og som overvåker av nasjonalt og internasjonalt nyhetsmarked.

Men NTB er også eid av sine kunder.

Den kombinasjonen kan ha kostet eierne en gylden mulighet til å posisjonere NTB som den ledende nyhetsformidler på Internett i Norge.

For NTB fikk aldri anledning til å ta del i den nye medieverdenen. Sett utenfra kan det virke som eiernes viktigste jobb er å la NTB forbli et mediegissel, der bedriften er dømt til å produsere redaksjonelt stoff for sine eiere, uten å få anledning til å konkurrere på den nye mediearena.

Dermed kommer ikke den merverdien som publisering av redaksjonelt stoff på Internett betyr NTB til gode. Den overtar dets eiere som selv publiserer NTBs stoff på Internett under egne varemerker.

Dette valget kan ha kostet eierne mange penger, sannsynligvis mange hundre millioner kroner.

Dagens verdi på NTB blir med utgangspunkt i Dagsavisens salg av aksjer nylig anslått til 100 millioner kroner. Dette er 80 millioner kroner mindre enn hva Nettavisens eiere fikk ved salget høsten 1999.

Denne verdien kommer fram til tross for at NTB faktisk har en balanse i regnskapet, mens Nettavisen driver med tap. Men en annen ting er enda viktigere for å forstå prisingen. Nettavisen distribuerer nyheter direkte til sluttbruker, mens NTB produserer nyheter til andre nyhetskanaler som igjen distribuerer nyheter til sluttbruker. Til overmål gir i dag Nettavisen bort det som NTB tar seg betalt for.

Verditapet for NTB er trolig enda større enn nevnt over sett i lys av at NTB faktisk kunne være på banen lenge før Nettavisen.

Om NTB skal verdsettes på samme måte som Nettavisen - det vil si ti ganger omsetningen - og om en forutsetter at NTB kunne opprettholdt sine inntekter, ville NTB hatt en markedsverdi på ti ganger dagens, det vil si rundt én milliard kroner.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Tok nytt grep - stanset svindelforsøk på 750.000 kr i løpet av to dager

Poenget for NTB og NTBs eiere er at det i dag er for sent å få tilbake sin unike posisjon i det norske mediemiljøet. Det vil bli en svært vanskelig og skrekkelig dyr jobb å ta tilbake denne muligheten, om det i hele tatt lar seg gjøre.

Eierne vil derfor aldri få vite hva de gikk glipp av, eller for å si det helt banalt; Dagsavisens sjef Steinar Hansson vil aldri få vite om avisens salg av vel fire prosent av aksjene i NTB for fire millioner egentlig er dumpingpris i forhold til den verdien aksjene kunne ha hatt.

Nå akselerer utviklingen. Den er ikke NTB med på. Tidligere denne uken ble det kjent at A-pressen nå skal etablere seg som egen publisist av nyheter på nettet, og i løpet av året skal alle avisene på nettet med egne utgaver. I går ble det kjent at Telenor skal hjelpe A-pressen med nyhetsdistribusjonen. Også andre av NTBs kunder skaffer seg flere ben å stå på i innkjøp av nyheter, og blir stadig mer synlige som direkte konkurrenter til telegrambyrået.

På denne måten faller byrået mellom alle stoler. Eierne tillater at bedriften så vidt overlever basert på et gammeldags gebyrsystem, der eierne eller rettere sagt aviser/medier betaler en pris for nyhetene. Men på denne måten blir ikke NTB verdsatt slik bedrifter flest blir i den nye medieverdenen.

For i den verdenen ville NTB gi bort nyhetene selv direkte til forbrukerne og solgt annonser på sitt nettsted i tilknytning til nyhetene for å finansiere tjenesten. Kanskje til og med ta betalt for sin døgnkontinuerlige nyhetsformidling.

Men NTBs skjebne er som den perverse trekant, der eierne er kunder og konkurrenter på samme tid. Det er en umulig oppgave å utvikle telegrambyrået i den nye medievirkeligheten, så lenge eierne har helt andre interesser.

Det kan virke som om målet har vært å uskadeliggjøre NTBs muligheter på nettmarkedet, samtidig som en skulle gi bedriften nok til at en kunne produsere nyheter for dem som skulle gjøre nettsuksess; nemlig eiernes egne mediekanaler, der man har et kontrollerende eierskap. I motsetning til NTB som er et slags spleiselag av norske medieselskap.

NTB-eierne tar i pose og sekk; samtidig som en ønsker NTBs nyheter, tillates ikke NTB en fri rolle i nyhets-Norge.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Store muligheter for norsk design i USA

Det er NTBs skjebne, som vil forbli et gissel hos sine eiere.

Aksjefordelingen i NTB, før Dagsavisens aksjesalg:

Kilde: NTB.no

*=basert på Dagsavisens aksjepost på 4 prosent, som omsettes til 4 mill.

**=digi.nos verdianslag med utgangspunkt i salgsverdi og omsetning i Nettavisen, august 1999

"NTBs viktigste oppgave er å levere en løpende nyhetstjeneste til aviser, radio og TV", skriver NTB om seg selv på NTB.no.