NTNU-superdatamaskin:


I november i fjor satte NTNU strømmen på det som kanskje er Nordens sterkeste enkeltdatamaskin. «Njord» avsløser to seks år gamle SGI-maskiner og vil gi en syv ganger høyere ytelse. De to SGI-maskinene vil fortsette å kjøre de operative værkodene i overlapp med Njord for å kvalitetsikre overgangen.

Njord er oppkalt etter den norrøne guden for sjøfolk og fiskere, og har en kapasitet på 7,5 Tflops/s.

For å få plass til dette, måtte NTNU ommøblere sitt IT-bygg. Fordi den nye Njord-maskinen skal brukes til så kritiske oppgaver, måtte man grave et stort hull til et nytt dieselnødstrøm-aggregat.



- Kapasiteten blir det samme som å sette sammen rundt tusen vanlig bærbare i nettverk, men bare langt bedre fordi prosessorene kan snakke sammen i et veldig høyt tempo, forklarer førsteamanuensis Anne Elster for datateknikk og informasjonsbehandling ved NTNU til digi.no.

Elster medgir at NTNU kunne fått dobbelt så mange Tflops fra PC-er organisert i en klynge, men sett i forhold til den måten maskinen jobber og de regneoperasjoner den utfører, er Njord klart overlegen, framholder hun.

Hun mener Tflops alene blir for unyansert til å måle størrelse eller regnekapasitet.

Njord er basert på 62 IBM p575+ noder som hver har 16 Power5+ prosessorer. Maskinen har totalt 2080 gigatbytes med minne, hvorav de fleste nodene er utstyrt med 32 GB hver. Total diskplass er på 70 terabytes.

Selv om Njord har syvdoblet ytelse i forholdt til tidligere utstyr, tar den mindre plass, veier mindre og krever betydelig mindre strøm enn tidligere maskin. Njord dekker likevel et areal på 20 kvadratmeter. Maskinrommet var bygget for Embla og Gridur, men rommet ble delt opp i egen etasjeskiller. I dag er Njord plassert i etasjen over Embla og Gridur som står i kjelleren.

Njord har syv kabinetter som hver veier 1,5 tonn og fire diskskap på rundt 800 kilo hver. I et annet rom står 14 tonns batteri og et dieselaggregat på 2.000 hester.



Man kan også bruke Njord til å regne ut forskjeller i bilkonstruksjoner, som blir langt billigere enn å kræsje med en ny bil hver gang. Simulering av hvordan en bil deformeres når den kræsjer skal bidra til å lage tryggere bildeler. Her er det et samarbeidsprosjekt mellom Konstruksjonsteknikk ved NTNU, Hydro Raufoss, BMW, Audi og Renault.


Ved bedre omregning av bølgesignalene som lager ultrabilder, skal tallknuseren også gjøre det enklere å stille gode diagnoser.

Bildet viser en demo fra VR-labben som har en stor grafisk regneressurs. Den er ikke direkte tilknyttet Njord, men VR-labben vil bruke Njord i medisinsk forskning.


Værmeldingen er bygd opp på et finmasket nett av observasjoner og fysiske ligninger. Det er oppløsningen i dette maskenettet som i stor grad avgjør nøyaktigheten av værmeldingene. Njord får ti til 20 ganger sterkere ytelse til denne jobben enn de to gamle maskinene hadde til sammen.


IBM åpnet høsten 2006 et olje- og gassenter i Stavanger, og er også med på prosjektet. Njord skal blant annet brukes til simulering av olje- og gassflyt i reservoarer. IBM skal delta med modellering og videreutvikling av numeriske metoder. Det kan brukes til visualisering og optimalisering av sokkelen. Bildet viser to ansatte med VR-briller som ser på et Njord-skapt 3D-verden med to rødfargende oljerør som går langs havbunnen.

Elster regner med at kraften fra Njord vil være tilstrekkelig kanskje bare tre til fire år framover. Da kan det bli behov for enda mer kraft. IBM skal i løpet av kommende år levere den første superdatamaskin i «petaskala» til Los Alamos laboratoriene i USA. Roadrunner er navnet på maskinen som vil operere med petaflop – flytende tall operasjoner per sekund i petaklassen, det vil si et tall med 15 nuller bak (1.000 ganger mer enn de teraflops Njord opererer med).

Til toppen