NTV positive til EU-forslag

– Vi ser forslaget fra den EU-oppnevnte gruppen til Pascal Lamy som positive signaler. Det viser en tro på det digitale bakkenettet fram til minst 2030, sier Malterud.

Inside Telecom omtalte i går konkusjonen fra EU-gruppen. I korte trekk er forslaget å frigjøre den øvre delen av kringkastingsfrekvensene (694-790 MHz) til mobilformål, frede resten av frekvensbåndet (470-694 MHz) til 2030 og gjøre en revurdering av reguleringen i 2025.

Fornuftig

– Jeg synes dette forslag ser fornuftig ut. Det skjer så mye på teknologifronten samtidig som aktørene i bakkenettet trenger forutsigbarhet på lik linje med andre aktører. Vi aksepterer at vi må gjøre vurdering av utvikling innen teknologien og at dette vil være et kontinuerlig arbeid og hvor revurderinger også kan være nødvendig underveis. At den øvre delen av frekvensene vi benytter til bakkenettet vil forsvinne til mobil, har ligget i kortene siden verdenskonferansen for radiokommunikasjon i 2012. Det er vi ikke så bekymret for, så lenge vi får beholde frekvensene under 694 MHz til kringkasting. Det er viktig å ha forutsigbarhet for en så stor industri som kringkasting, sier Malterud, som anser digitalt bakkenett som den mest effektive plattformen for massedistribusjon av lineær tv.

Malterud forventer, i likhet med Lamy-gruppen, at teknologiene vil smelte sammen på lengre sikt, og støtter deres konklusjon om at det i dag er verken praktisk eller politisk mulig å benytte en annen teknologi for massedistribusjon av TV.

Dyrt å fibre Norge

– I Norge er det rundt 30 prosent som benytter det digitale bakkenettet, men situasjonen lengre sør i Europa er helt annerledes. I Italia får nær 80 prosent av tv-seerne signalene sine via bakkenettet, sier hun.

NTV-sjefen sier at bakkenettet har hatt et økende antall brukere siden oppstarten i 2007, at satellittoperatørene sliter, og at fiberbasert TV og kabel-TV opplever vekst i form av at husstander kobles på fiber og tilbys «trippel play» (telefoni og bredbånd i tillegg til TV). Sett utviklingen i Norge de senere årene, er det naturlig at fiber vokser, men det vil bli fryktelig dyrt om man skulle ta mål av seg å fibre hele Norge, for ikke å snakke om tiden det vil ta.

Koster å kutte ut frekvenser

Post- og teletilsynet jobber ut året med en utredning om konsekvensene for det digitale bakkenettet om de mister 700 MHz-båndet. Malterud vil ikke anslå kostnadene forbundet med endringen, men henviser til utredningen.

– Men det er klart at det vil bli store kostnader og mye arbeid når vi står igjen med mindre frekvensressurser. Først må vi replanlegge frekvensbruken i hele nettet. Deretter må vi fortette nettet, altså bygge flere sendestasjoner, for å opprettholde konsesjonskravet på 95 prosents dekning, sier hun.

Hun mener kostnadene for dette må bæres av de som skal benytte 700 MHz båndet.

Frekvenstillatelsen NTV driver virksomheten sin på, går ut 2. juni 2021. Når vi spør Malterud om det kan være aktuelt å forsere overgangen til mindre frekvensbruk, henviser hun til utredningen.

– En forsering vil også være avhengig av etterspørselen i markedet, sier hun, uten å utdype hva mobiloperatørene kan gjøre for å få NTV til å gi slipp på frekvensene tidligere enn 2021.