Det store, konservative, blå dataselskapet vil heretter øve sin egen private justis overfor nettsteder som ikke følger IBMs krav til personvern. 60 millioner reklamedollar skal fordeles på nettaktører som eksplisitt publiserer retningslinjer for personvern på sine nettsteder. Kun 30 prosent av dagens globale IBM-partnere vil overleve trekket fra den nest-største annonsøren på World Wide Web.
Ifølge Advertising Age skal IBM bruke 60 millioner dollar på webannonsering i 1999. Samme publikasjon opplyser at dataselskapet brukte 45 millioner dollar i fjor, dvs. 10 prosent av det totale mediabudsjettet sitt. Det er kun Microsoft som er større på denne type annonsering.
Ifølge The Wall Street Journal Interactive Edition gjelder de nye retningslinjene til IBM fra 1. juni og i første omgang rammer det webtjenester i USA og Canada.
I Nord-Amerika ble det i forrige uke sendt et brev til 360 aktuelle nettsteder, men ifølge IBM vil denne strikte annonsepolitikken utvides til globalt nivå, først og fremst Asia og Latin-Amerika innen utgangen av året.
Men også Europa skal inkluderes. IBM ligger lavt til EU får på plass sitt eget personverndirektiv, "Data Protection Directive", i løpet av året, skriver selskapet i en pressemelding.
På verdensbasis annonserer "Big Blue" på 780 nettsteder. Estimater fra IBM viser at bare 30 prosent av dagens partnere har personvernplakater på nett-tjenestene sine.
Ett av kravene er at nettstedene forklarer hvilken informasjon som blir samlet inn/liggende igjen når brukerne besøker en tjeneste. Videre må det opplyses hvordan denne informasjonen blir benyttet, om den blir solgt - eventuelt hvordan den ellers brukes i markedsføringsøyemed.
IBM skriver i en pressemelding at informasjonen må være lett tilgjengelig og at forbrukerne må forbeholde seg retten til ikke å gi fra seg personlig informasjon til nettstedene.
Den store internettannonsøren krever dette hovedsakelig av to grunner; den ene for å få forbrukernes tilliten til Internett (IBM satser steinhardt på e-handelsløsninger) - det andre for å holde myndighetenes reguleringsorganer vekk fra nettet. Den internasjonale IT-bransjen har lenge forfektet at selvjustis er den mest effektive lovreguleringen også på nettet.
De amerikanske konkurransemyndighetene i Federal Trade Commission (FTC) omfavnet umiddelbart utspillet.
- Det de (IBM - red.anm.) har gjort, er å gjøre det klart at forbrukernes personvern er bra for businessen fordi den øker forbrukertilliten på weben, sier pressetalskvinne i FTC, Victoria Streitfeld, i en kommentar. FTC gjorde en undersøkelse i 1998 som avslørte at kun 14 prosent av de kommersielle internett-tjenestene de surfet innom, hadde informasjon om personvern.
Og eksisterte teksten, var den ofte godt gjemt...
Men ikke bare de kontrollerende myndigheter gleder seg. Også sammenslutningen av kommersielle interesseorganisasjoner for nettannonsering, FAST, jubler over at en av annonsørene selv har satt temaet på dagsorden. Rich LeFurgy som også styrer Internet Advertising Bureau (IAB), sier til Advertising Age at dette trekket virkelig vil få en innvirkning på internettindustrien.
LeFurgy nevner personvern som én av fire hovedelementer som FAST jobber etter for å få fortgang på internettannonseringen. De tre andre er effektive annonseringsmodeller, standariserte måleenheter og tilrettelegging av online-mediene slik at det blir enklere for annonsørene å kjøpe annonseplass.
Men LeFurgy synes man ikke skal stoppe ved innholdstjenester på nett:
- IBM drar veksel på sine online-kontakter i medieverden. Vi må inkludere hele spekteret, sier han og sikter til at både markedsførere, reklamebyåer og analyseinstutter også bør fronte retningslinjer på sine tjenester.
Men til tross for overveldende entusiastisk mottakelse, er det noen som prøver å helle kaldt vann i blodet på de største optimistene. Larry Ponemon er spesialist på personvern hos PricewaterhouseCoopers LLP i New York.
Han sier til Wall Street Journal at det ikke finnes noen garanti for at selskap følger egne retningslinjer for personvern. Dessuten finnes det alltid tekniske metoder som kan kartlegge informasjon, som den nye Intel-prosessoren.
Marc Rotenberg, sjef for Electronic Privacy Information Center i Washington D.C., går enda lenger i sine beskrivelse av virkeligheten. Han mener at utsagnene vil kunne virke som omvendte dementier, der webtjenestene i etterkant samler inn og benytter informasjon akkurat som det passer dem.
