Innen SAP tituleres Timo Elliott som selveste «Mr. Business Intelligence». Han var ansatt nummer åtte i Business Objects, har arbeidet med strategi og beslutningsstøtte i over tjue år, og betegnes offisielt som Senior Director of BI Strategy. Digi.no traff ham under SAP Business Analytics Forum 2011 i Oslo i midten av mars.
Ifølge Elliott er utviklingen innen beslutningsstøtte og forretningsanalyse nå mer spennende enn på lenge.
Han begrunner denne oppfatningen med observasjoner om hvordan maskinvarens evner er i ferd med å nå opp til potensialet i programvaren. Det frigjør skaperkraft innen begge felter, og helt nye typer løsninger begynner å dukke opp.
_logo.svg.png){kind=logo}
– Jeg kan begynne med å liste opp noen avgjørende trender innen datavarehus, sier Elliott i det han trekker pusten for å lire av seg disse punktene:
- Prosessering pågår mens all data holdes i minne
- Kolonnevis organisering av databaser organisert kolonnevis i minne
- Spesialisert maskinvare med massiv parallelprosessering, mangekjernede prosessorer og mengder av minne per kjerne
- Algoritmer skyves inn i databasen
- Samme maskineri samtidig for både drift og analyse
– Alle de store leverandørene holder på med flere av disse punktene. Vår satsing på «Hana» omfatter flere av dem.
Hana er en plattform for analyseapplikasjoner der all data holdes i minne, og kan suppleres i sanntid med data hentet fra nær sagt hva kilde som helst, sto det å lese i digi.no i desember i fjor da SAP meldte at produktet var leveringsklart.
Hana står for «High-Performance Analytic Appliance». Den leveres ferdig installert på tilpasset maskinvare fra SAPs serverpartnere, som Dell, Fujitsu, HP og IBM.
– Hana svarer til mange av punktene jeg nevnte. All data er alltid direkte tilgjengelig i minne. Maskinvaren sørger for massiv parallellprosessering. Vi arbeider i dag med å forberede Hana versjon 2.0. Poenget her er å bruke det samme maskineriet til å kjøre både SAP, altså ERP-systemet, og alle analytiske applikasjoner samtidig på sanntidsdata i minne på samme maskin.
Elliott oppgir ingen tidshorisont for når Hana 2.0 kan ventes.
– Poenget er at vi i SAP har en grunnleggende konkurransefordel: Vi forstår behovene til operasjonelle IT-systemer. Vi skjønner underliggende databaser og overliggende applikasjonslogikk. Det har vi nå en anledning til å utnytte.
SAP ser ikke for seg at Hana skal selges i store mengder i bedriftsmarkedet. Det er heller et nødvendig tilskudd til nettskyen.
– Vi anbefaler alltid at man vurderer først om en oppgave kan løses ved å investere i skyen. Det har blant annet med personvern og sikkerhet å gjøre. Det er som med penger. Har du pengene dine i banken eller madrassen? Foretrekker du sedler eller nettbank?
Å holde data konstant i minne er det grunnleggende, ifølge Elliott.
– Vi må kvitte oss med disken. Den går for sakte. Det nytter ikke for eksempel å henvise til cache, da er man ikke i stand til å dra nytte av ny teknologi. Det er en million ganger raskere å hente data fra minne enn fra disk.
Det er heller ingen løsning å erstatte tradisjonelle disker med flashminne som SSD («solid state disk»).
– SSD er fortsatt langt langsommere enn vanlig minne. Det kan dog brukes som backup for minne.
Selv med de siste årenes nesten utrolige vekst i praktisk minnekapasitet, er det grenser for hva DRAM kan lagre.
– Derfor er det nå i skuddet å sørge for å organisere databaser kolonnevis. Det vil si at databasen ikke lagres skjema for skjema [tilsvarende rad for rad hvis databasen oppfattes som en tabell], men felt for felt. Alle kundenavn lagres sammen, alle datoer lagres sammen og så videre. Med kolonnevis organiserte databaser i minne oppnår man to vesentlige fordeler: Analysen går raskere, og datakomprimeringen er mer effektiv.
Radvis lagring innebærer at skriving av data går raskt, mens analyse går tregt. Kolonnevis lagring gjør skrivingen tregere, men det går langt fortere å søke gjennom data og analysere det.
– Forestill deg radvis lagring som en haug med utfylte skjemaer stablet oppå hverandre. Kolonnevis lagring innebærer ikke at dataene ikke lenger står i én haug, men de er organisert i egne mapper, per felt. Når du skriver, kan du ikke lenger legge et ferdig utfylt skjema på toppen av haugen. Du må finne fram til hver mappe etter tur for å oppdatere den. Derfor går skrivingen tregere. Men erfaringen er at analysen går så enormt mye raskere.
Ifølge Elliott er kombinasjonen av kolonnevis lagret database og lagring av all data i minne «perfekt».
– Vi har vist at 40 terabyte med informasjon kan komprimeres til fire terabyte. Sammenliknet med diskbaserte systemer er bedringen i pris/ytelse rundt 200 prosent. Kunder erfarer dette hver eneste uke.
Applikasjoner fra det virkelige liv har ifølge Elliott mange av de samme behovene som analytiske applikasjoner.
– Finansielle systemer, optimaliseringer innen logistikk, omdisponering av budsjettmidler: Alt dette fordrer operasjoner som drar nytte av bedre organiserte data som holdes fast i minne. Det er derfor vi ser for oss at framtiden ligger i å kjøre operasjonelle og analytiske løsninger under ett. I praksis dreier det seg om en forenkling. Jeg mener det er like epokegjørende som da man byttet ut radiorør med transistorer i svitsjer for mange tiår tilbake.
SAP ser ikke for seg at Hana skal selges i store mengder i bedriftsmarkedet. Det er heller et nødvendig tilskudd til nettskyen.
– Vi anbefaler alltid at man vurderer først om en oppgave kan løses ved å investere i skyen. Det har blant annet med personvern og sikkerhet å gjøre. Det er som med penger. Har du pengene dine i banken eller madrassen? Foretrekker du sedler eller nettbank?
Sanntid synes å være Elliotts mantra for den nye tid.
– Alt som har med informasjonsbehandling må kunne gjøres i sanntid. Innhenting av informasjon. Sikring av datakvalitet. Forvaltning av data. Innsikt i pågående hendelser, som for øvrig er en helt ny type verktøy. Analyse må gjøres i sanntid. Det nytter ikke lenger å ha informasjon på lager i et slags varehus. Se på erfaringene fra detaljister. Å kunne spå når en vare risikerer å bli utilgjengelig gjør det mulig å avverge en krise. Det er et massivt dataproblem. Detaljister vi arbeider med, sier de nå kan se presist flere dager framover.
Den eksklusive måten verktøy for beslutningsstøtte har vært fordelt på hittil de siste ti årene – blant annet anbefalt av leverandørene – kan ikke lenger fortsett, mener Elliott.
– Verktøyene må bare få flere brukere. Noen av dem vil bli tilfeldige, noen av dem vil være mobile, noen vil være «arbeidere på gulvet». Det er så mye intelligent man kan bruke teknologien til, så mange muligheter i nye innretninger som iPad. Vi bør ikke lenger snakke om beslutningsstøtte, men om beslutningsplattformer.
Slike plattformer vil ikke bare dreie seg om analyse av sanntidsoppdaterte data, men også om å besørge effektivt samarbeid mennesker imellom.
– Poenget med det sosiale er å unngå å legge feilaktige forutsetninger til grunn for nye initiativ. Spør du folk, eller diskuterer i åpne fora, vil du kunne få fram hvorvidt andre er enige med deg, og hvorfor de eventuelt er uenige. Du kan få oppklart sammenhenger som i utgangspunkt virker absurde.
Elliott trekker inn et eksempel fra en analyse av elevers skriveferdigheter.
– Dataene slo fast at de med større føtter var flinkest til å skrive. Analytikerne skjønte ikke sammenhengen før «noen» foreslo at det kunne ha med elevenes alder å gjøre. Fysisk vekst og tilegnelse av ferdigheter foregår begge over tid.
SAP har faktisk en «app for that». Elliott anbefaler å ta en titt på streamwork.com. Løsningen lar folk komme sammen for å diskutere og dele dokumenter og data, og den tilbyr verktøy for idédugnad og beslutninger.
– Vi kommer til å integrere streamwork.com med våre bedriftssystemer. Man går inn for å diskutere et problem, og samler både data og folk. Det passer til budsjettering, markedsføring og den slags.
