I tråd med innstillingen fra Utenriks- og forsvarskomiteen stemte flertallet for den nye E-loven, som av flere har blitt omtalt som den mest omfattende overvåkningen av norske borgere noensinne.
SV, Venstre, Rødt og MDG hadde varslet på forhånd at de ville stemme imot kapitlene 7 og 8 i lovforslaget, som handler om såkalt «tilrettelagt innhenting», tidligere kjent som digitalt grenseforsvar. Disse kapitlene ble vedtatt med 77 mot 11 stemmer.
Ba om utsettelse
Bjørnar Moxnes (R) fremmet et forslag om å utsette behandlingen av lovforslaget, blant annet på grunn av koronasituasjonen.
— Norge har vært i unntakstilstand og Stortinget har hatt hendene fulle. Samtidig har man hatt til behandling et lovforslag som medfører den mest omfattende overvåkningen av befolkningen noensinne, argumenterte Moxnes fra talerstolen.
Han påpekte dessuten at det ligger to saker om lovligheten ved masseovervåkningslover i både Sverige og England til behandling hos Den europeiske menneskerettsdomstolen, hvor det forventes dom snarlig, og at man bør avvente disse dommene.
Bortsett fra SV var det imidlertid ingen andre partier som ga støtte til forslaget om utsettelse, og stortingspresidenten avgjorde at forslaget skulle behandles som planlagt.
Evaluering etter fire år
Ikke overraskende var det kapittel 7 og 8 om tilrettelagt innhenting som var hovedtemaet for diskusjonene i Stortinget.
Under behandlingen påpekte lovforslagets saksordfører Michael Tetzschner at det vil være en evaluering av loven etter fire år, og at man da må være forberedt på å ta læring og ta stilling til om ting må justeres.
— Det er grunn til å lytte til engstelige stemmer for hva konsekvensene kan bli. Det kan være ting vi ikke har forutsett, sa Tetzschner.
_logo.svg.png){kind=logo}
SV, ved Audun Lysbakken, fremmet et sekundært forslag om å gjøre det tydelig at fireårsevalueringen skal gå grundig inn i innsigelsene som har kommet, knyttet til blant annet faren for nedkjølingseffekt og kildevernet.
Behov for sterkere kildevern
SV foreslo også at avgjørelsen om hvorvidt en opplysning som avslører en kilde kan behandles, heller skal ligge hos domstolene enn hos Forsvarsdepartementet.
Venstres Tina Shagufta Munir Kornmo ga støtte til SVs forslag om domstolskontroll for å styrke kildevernet, og gikk ellers hardt ut mot lovforslaget.
— Selv om vi i dag diskuterer et helhetlig lovforslag, så er det kapitlene 7 og 8 som fortjener mest oppmerksomhet: Kapitlene som omhandler det vi kaller tilrettelagt innhenting, et eufemistisk uttrykk som med fordel kunne beskrives som det det er: digital masseovervåkning.
— Digital masseovervåkning er og blir et massivt inngrep i folks privatliv, og det er ingenting som tyder på at det står i forhold til det vi tror det skal løse, sa Kornmo fra talerstolen.
Også Rødts Bjørnar Moxnes ga støtte til SVs forslag om domstolskontroll, og foreslo at hvis loven skal vedtas, bør det være med forbehold om at kapittel 7 og 8 ikke trer i kraft før etter Stortinget har behandlet endringer som kan styrke kildevernet og ytringsfriheten.
Ingen av de sekundære forslagene ble vedtatt.
