.jpg){kind=small}
Dagen før regjeringsskiftet 13. oktober, foreslo Helse- og omsorgsdepartementet endringer i pasientjournal-loven som ville gi departementet hjemmel til å pålegge bruk av, og kreve betaling for, statlige fellesløsninger i e-helsesektoren.
Det fikk KS til å reagere, og de ba ny regjering tenke seg om og trekke forslaget tilbake.
Nå er forskriften likevel vedtatt.
– Når forskrifter kan si noe om plikt til bruk og betaling av nasjonale IT-løsninger på denne måten, så er det veldig spesielt, sier styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen på telefon til digi.no.
Forskriftsfester bruk av navngitte IT – systemer
Med vedtaket forskriftsfester regjeringen bruk av flere navngitte IT-systemer.
- Helsenettet pålegges alle virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester etter spesialisthelsetjenesteloven, helse- og omsorgstjenesteloven, apotekloven og tannhelsetjenesteloven fra 1. januar 2022.
- Kjernejournal pålegges helseforetak, private sykehus, kommunal legevakt og fastleger fra 1. juli 2022. Avtalespesialister fra 1. januar 2024.
- E-resept pålegges helseforetak, kommunal legevakt, fastleger, apotek og bandasjist fra 1. juli 2022, og private sykehus og avtalespesialister fra 1. januar 2023.
- no – tilgjengeliggjøring av tjenester for selvbetjening, dialog og innsyn pålegges helseforetak fra 1. januar 2023.
Kommunene og helseforetakene har altså ikke noe valg. De nasjonale fellesløsningene skal tas i bruk.
– Nå er kommunene rett og slett ganske sjakk matt, de må jo følge lov og forskrift, sier Helgesen.
Ved lovendringen løftes diskusjoner om videre bruk og utvikling av fellesløsninger ut av politiske organer, og inn i byråkratiet, frykter KS. Dersom systemene blir utdaterte eller begynner å svikte, må det en lovendring til for å få ta i bruk et nytt system.
– Derfor var et av ankepunktene våre nettopp at man lovfester bruk av spesifikke it-systemer, sier Helgesen.
Sender regningen til kommunene
Forskriften regulerer også hvordan regningen skal fordeles.
Kommunenes har plikt til å betale for forvaltning og drift av kjernejournal, e-resept og helsenorge.no fra og med 1. januar 2022.
Det strider mot rammestyringsprinsippet, som skal sikre lokalt handlefrihet og at kommunene selv kan prioritere midler innenfor gitte rammer, mener KS. Nå frykter de at kommunene må kutte i andre tjenester for å betale for kostnadsøkningen.
– Mange av tjenestene har ikke engang kommunene som målgruppe eller er utviklet for å understøtte det som er kommunenes behov. Det bryter med alle prinsipper at kommunene skal pålegges salderingsansvaret for oppgaver som fullt og helt eies og styres av staten, og som ikke berører kommunenes drift, sier Helgesen.
Utviklingskostnader for nasjonal infrastruktur bør ligge hos staten, mener KS.
Desto verre blir det når flere av tjenestene kommunene er målgruppe for, verken understøtter kommunenes behov, eller har særlig nytteverdi for kommunene. KS frykter kommunene må betale for IT-løsninger de ikke kan bruke.
– Vi er ikke imot at vi skal være med å betale, men løsningene må være tilpasset bruk og behov i kommunene, sier Helgesen.
Ikke nødvendig med påbud
Gjennom å forskriftsfeste bruken av e-resept, Nasjonal kjernejournal, helsenorge.no og helsenettet, ville Helse- og omsorgsdepartementet «styrke og legge til rette for digitaliseringen i helse- og omsorgssektoren for å bidra til gode og effektive helse- og omsorgstjenester».
Gjennom påbudet vil de med andre ord få fart på digitaliseringen.
– Nasjonale e-helseløsninger er utviklet for at helsepersonell skal få enklere tilgang til nødvendig informasjon og for at innbyggerne i hele landet skal få enkle og sikre digitale tjenester. Forskriftsendringene skal bidra til at flest mulig tar løsningene i bruk, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol i en pressemelding.
Helt unødvendig, mener KS.
– Kommunene har vist stor vilje til å ta i bruk nasjonale fellesløsninger, det er ikke nødvendig med et påbud, sier Helgesen.
