Ny Mac imponerer, men bare litt

Selv om Steve Jobs og Apple er eksperter på å skape oppmerksomhet rundt nye Apple-produkter, betyr ikke det at oppmerksheten alltid er like velfortjent. Dette gjelder også nye Power Mac G5.

Apple lanserte med brask og bram Power Mac G5 mandag kveld norsk tid. Maskinen ble presentert som den raskeste personlige datamaskinen på markedet.

La oss starte allerede der. Power Mac G5 blir først tilgjengelig for levering i august. En hel del vann vil renne i havet før den tid, selv om det er sommer. En annen ting er det at Power Mac G5 knapt nok er en personlig datamaskin.

Moderne, godt utstyrte personlige datamaskiner, gjerne kalt PCer, koster i dag rundt 10.000 kroner, ofte inkludert skjerm. Med en startpris på 18.500 kroner for den svakeste modellen og nesten 27.000 for den enklest utstyrte modellen med to stykk 2 GHz-prosessorer, er Power Mac G5 prismessig mer å regne som en arbeidsstasjon enn en personlig datamaskin. Dermed bør den også sammenlignes med andre arbeidsstasjoner, både når det gjelder funksjonalitet og ytelse. Ytelsestestene Apple har fokusert mest på i forbindelse med lanseringen - flyttalls- og heltallstester definert av SPEC, er typiske tester for arbeidsstasjoner.

    Les også:

Steve Jobs la mye vekt på at G5-prosessoren er basert på en 64-bits teknologi. Han hevdet derfor at Power Mac G5 var den første datamaskinen for skrivebordet som tar i bruk 64-bits teknologi. Hørt om AMDs Opteron? Amerikanske BOXX Technologies annonserte 3. juni i år at selskapet var først ute med å levere arbeidsstasjoner med to Opteron-prosessorer. Dette selskapet kan altså allerede levere to-prosessormaskiner basert på 64-bits teknologi for skrivebordet, ikke bare annonsere dem. Trolig finnes det flere der ute.

At Apple ikke har noe eget operativsystem som utnytter 64-bits teknologien, er det visst heller ikke så viktig for selskapet å fortelle så mye om. Kanskje selskapet planlegger å tilby maskinene med alternative operativsystemer? Tvilsomt.

Apple har ikke sammenlignet Power Mac G5 direkte med Opteron-baserte arbeidsstasjoner. Årsaken er kanskje at resultatene ikke nødvendigvis ville være til fordel for Apple.

Sammenligningen er uansett ikke urettferdig, siden systemene har mye felles. For eksempel er HyperTransport-grensesnittet som knytter sammen I/O-systemene i Power Mac G5 også i bruk i Opteron-baserte systemer. Ikke så rart, siden det er AMD som har utviklet det.

Ser man nærmere på de to prosessorene, finner man også mange likheter. IBM PowerPC 970, som prosessoren i Power Mac G5 egentlig heter, leveres med inntil 2 GHz klokkehastighet, støtte for 32- og 64-bits programvare, 512 kB sekundært hurtigminne, 64 kB primært hurtigminne og en forsidebuss på inntil 1 GHz. Opteron leveres med inntil 1,8 GHz klokkehastighet, støtte for 32- og 64-bits programvare, 1 MB sekundært hurtigminne, 128 kB primært hurtigminne og inntil 800 MHz forsidebuss. Til tross for noen mindre forskjeller, er ikke prosessorene så ulike, men prisen på de raskeste Opteron-prosessorene gjør at arbeidsstasjoner utstyrt med disse er mye dyrere enn den kraftigste Power Mac G5-maskinen.

SPECint_base2000 og SPECfp_base2000 utført på maskiner med én prosessor. Opteron-maskinen var utstyrt med 2 GB minne, G5-maskinen 1,5 GB med minne.
SPECint_base2000 og SPECfp_base2000 utført på maskiner med én prosessor. Opteron-maskinen var utstyrt med 2 GB minne, G5-maskinen 1,5 GB med minne.

Det er likevel ikke sikkert dette har så stor betydning. Dessverre har ikke SPEC publisert noen tester av Opteron-baserte arbeidsstasjoner. Derimot er serveren Einux A4800 testet med ulike antall prosessorer (1 til 4). Sammenlignet med resultatene for SPEC-testene Apple har publisert for 2 GHz-utgaven av G5-prosessoren, gjør selv serveren utstyrt med én eller to av den svakeste Opteron-baserte prosessoren det betydelig bedre enn Power Mac G5-systemet med tilsvarende mange 2 GHz-prosessorer. Einux-systemene som ble testet var utstyrt med mellom to og fire gigabytes med minne, mot de 1,5 gigabytes Apple-maskinen var utstyrt med under testen. Denne forskjellen, i tillegg til at Einux-systemene altså var bygget som servere og ikke arbeidsstasjoner, har trolig en viss innvirkning på resultatene i testene. De må altså tas med en klype salt.

SPECint_rate_base2000 og SPECfp_rate_base2000 utført på maskiner med to prosessorer.  Opteron-maskinen var utstyrt med 4 GB minne, G5-maskinen med 1,5 GB med minne.
SPECint_rate_base2000 og SPECfp_rate_base2000 utført på maskiner med to prosessorer. Opteron-maskinen var utstyrt med 4 GB minne, G5-maskinen med 1,5 GB med minne.

Sammenligningene Apple selv har publisert, som ble utført av VeriTest og er tilgjengelige i sin helhet i dette PDF-dokumentet, er gjort med Dell-maskiner med 2 GB minne. Det er verdt å merke seg at disse maskinene har kommet betydelig dårligere ut i disse testene, enn det tilsvarende maskiner har gjort i tester som er publisert på nettstedet til SPEC. Hva dette skyldes, kan man bare spekulere i. Men det kan virke som om også disse resultatene må tas med en klype salt.

Men prosessorer og ytelse er ikke alt. Listen over funksjonalitet som Apple presenterer i forbindelse med Power Mac G5 er imponerende lang. Men er det noe av det som er i nærheten av å være en nyhet for andre enn Mac-brukerne?

Ja. Forsidebussen til hver av prosessorene, som støtter samtidig trafikk i begge retninger og opererer med 1 GHz klokkehastighet og har en samlet båndbredde på 8 GB/s sekundet, er imponerende. Men om den er en bedre og raskere løsning enn Opterons tre HyperTransport-porter, hver med 3,2 GB/s båndbredde samtidig i hver retning og en dedikert minnebank for hver prosessor med samlet båndbredde i grensensnittet på 6,4 GB/s, kan bare trolig bare grundige ytelsestester si noe om.

Power Mac G5 har en begrensning på 8 GB med adresserbart minne. Opteron-systemer tilbyr i dag støtte for opptil 16 GB, men det er kapasiteten til minnemodulene og ikke adresserommet som setter begrensningen.

Grafikkløsningen i Power Mac G5 er basert på AGP 8X Pro og vanlige skjermkort basert på teknologi fra Nvidia eller ATI. Velkommen etter, og snart er det vel PCI Express som gjelder. PCI-X-kortplassene er allerede på plass i Opteron-systemene. Støtte for dette har forøvrig ingenting i vanlige, personlig datamaskiner å gjøre. Behovet er ikke til stede. Det er det derimot i servere og arbeidsstasjon. Jo da, Power Mac G5 er definitivt en arbeidsstasjon.

SuperDrive, eller DVD-brenner for resten av oss, koster i dag fra 1500 kroner i butikken. Apple overrasket da selskapet tilbød dette i maskiner for drøyt to år siden, men i dag er det nærmest standardutstyr i PC til 10.000 kroner.

Airport Extreme er egentlig et litt forvirrende uttrykk for dem trådløse nettverksløsningen alle andre kaller 802.11g. Det er vel grunn til å tro at Apple rekker å få tilpasset denne til den nylig etablerte standarden innen maskinene blir levert*.

400 MHz DDR-minne, Gigabit Ethernet, USB 2.0, Serial ATA og optisk digital lyd har alle eksistert for PC i minst en håndfull måneder, så her er Apple ingen trendsetter. FireWire 800, som Apple gjennom selskapets royaltyordninger hindrer at skal slå i gjennom som standard grensesnitt i PCer, er derimot relativt nytt for PC-brukerne. Men det finnes.

Alt i alt er Power Mac G5 en godt utstyrt arbeidsstasjon og helt klart den kraftigste og best utstyrte maskinen Apple har laget. Bare synd at den ikke kom for seks til tolv måneder siden. Da ville selskapet kanskje ha imponert noen så mye at de hadde byttet plattform. I dag kan hvem som helst bygge en Opteron-basert PC med nøyaktig det samme funksjonaliteten til en lavere pris. Kanskje også med høyere ytelse.

Men er det Mac OS X du vil ha, er Power Mac G5 drømmemaskinen for deg. Designmessig er den nydelig, hvis man kan si noe slikt om en datamaskin.

* Dette skal Apple allerede ha gjort.

Til toppen