I forrige uke vedtok Stortinget den nye Personopplysningsloven, arvtageren til dagens Personvernlov. Den nye loven er hilst velkommen av næringslivet fordi den forenkler oppretting av dataregistere - man trenger ikke lengre å søke, men må være forberedt på kontroll.
Nå viser det seg at loven trolig innebærer betydelige endringer for den enkelte arbeidstaker. Hittil har arbeidsgivere ikke fått lov å overvåke Internett-bruk. Logger som lages på server kan bare brukes til IT-drift, for eksempel kapasitetsplanlegging eller oppklaring av lovbrudd. Men en rekke amerikanske produkter gjør det svært enkelt å overvåke hvilke nettsider du besøker og e-posten du sender og mottar. Det kunne for eksempel være nyttig å vite når ansatte besøker jobbsøketjenester eller sender mailer med ordet "søknad".
- Det er ikke lov å overvåke ansatte, selv om den ansatte har undertegnet avtaler der han/hun godtar dette, understreker Hege Njaa Rygh, informasjonssjef i Datatilsynet.
Praksis for epost og telefonlogger er noe mer uklar. Men den nye Personopplysningsloven endrer på dette.
- Hovedprinsippet i den nye loven er at du selv bestemme hvor mye du vil godta av registrering. Loven åpner derfor for kontrakter der arbeidstaker gir arbeidsgiver rett til å sjekke logger og innhold i epost, Internett-surfing og telefon-bruk, forteller Rygh.
Men på spørsmål fra digi.no på om arbeidsgiveren på et intervju ikke vil ha mye makt til å tvinge ansatte til å undertegne slike kontrakter, svarer Rygh nei.
- Vi tror de fleste arbeidsgivere vil være opptatt av å legge opp til rimelig løsninger og ikke påtvinge sine ansatte ubehagelige systemer.
Nå viser det seg at loven trolig innebærer betydelige endringer for den enkelte arbeidstaker. Hittil har arbeidsgivere ikke fått lov å overvåke Internett-bruk. Logger som lages på server kan bare brukes til IT-drift, for eksempel kapasitetsplanlegging eller oppklaring av lovbrudd. Men en rekke amerikanske produkter gjør det svært enkelt å overvåke hvilke nettsider du besøker og e-posten du sender og mottar. Det kunne for eksempel være nyttig å vite når ansatte besøker jobbsøketjenester eller sender mailer med ordet "søknad".
- Det er ikke lov å overvåke ansatte, selv om den ansatte har undertegnet avtaler der han/hun godtar dette, understreker Hege Njaa Rygh, informasjonssjef i Datatilsynet.
Praksis for epost og telefonlogger er noe mer uklar. Men den nye Personopplysningsloven endrer på dette.
- Hovedprinsippet i den nye loven er at du selv bestemme hvor mye du vil godta av registrering. Loven åpner derfor for kontrakter der arbeidstaker gir arbeidsgiver rett til å sjekke logger og innhold i epost, Internett-surfing og telefon-bruk, forteller Rygh.
Men på spørsmål fra digi.no på om arbeidsgiveren på et intervju ikke vil ha mye makt til å tvinge ansatte til å undertegne slike kontrakter, svarer Rygh nei.
- Vi tror de fleste arbeidsgivere vil være opptatt av å legge opp til rimelig løsninger og ikke påtvinge sine ansatte ubehagelige systemer.
Les:Både arbeidsgivere og arbeidstakere har tid på seg før de nye lovene trer i kraft. For selv om Personopplysningsloven er vedtatt i Stortinget, skal nå forskriftene utarbeides.
Stortinget vedtar lov om personopplysninger
Personvernet tilsidesatt i høyesterettsavgjørelse
Ulovlig å lese Internett-logger
- Vi og Justisdepartementet jobber mot at loven skal tre i kraft 1. januar til neste år, forteller Rygh.
Den lange behandlingstiden beror blant annet på at Datatilsynet må legges om. Tilsynet skal få ni nye stillinger for å kunne håndtere kontrollarbeidet og et større informasjonsarbeid. Meningen er at Datatilsynet skal hjelpe forskjellige bransjer å utforme sine register-praksiser.
- I USA er det vanlig å be kunder å fortelle mest mulig om seg selv. Denne informasjonen er blitt stadig mer verd. Folk bør ikke la seg blende over tilbud og fordeler man blir forespeilet dersom man gir fra seg personopplysninger, mener Rygh.
