Av Arild Haraldsen, adm. dir. NorStella
Valgkampen er over. Det ble fornyet tillit til regjeringen. Kommer det en ny IKT-politikk ut av det? Hadde det kommet en ny IKT-politikk ut av en ny regjering sammensatt av andre partier? Jeg er redd svaret på begge spørsmål er nei.
Riktignok har politikere fra ulike partier både «twittret» og «blogget» om kapp. Det er om å gjøre å være moderne, beherske den nye teknologien. Men blir det noen politikk ut av det?
Jeg har den seneste uken hatt to opplevelser som viser politikernes mangel på forståelse av hva en IKT-politikk er:
Jeg var til stede på et møte hvor Sveriges ambisjoner om å bli «verdensmester i eForvaltning» ble presentert. Det ble vist til at en svensk minister, tilsvarende vår IT-minister, i januar 2008, hadde proklamert at Sverige skulle bli verdensmester i eForvaltning i 2010. I mars 2009 ble den første strategiplanen for å nå dette målet lansert. Omtrent samtidig ble et konsulentfirma proklamerte engasjert for å lage en handlingsplan for å nå dette målet. Handlingsplanen forventes å bli lagt frem i disse dager – september 2009. – Så vidt jeg har oversikt over er det 3 måneder før Sverige skal bli verdensmester. Settes ikke politikernes troverdighet med hensyn på innsikt i kompleksiteten og ambisjonene i sine planer på denne måten?
Den andre opplevelsen er denne og hentet fra Norge: Det er ingen som er i tvil om at Fornyingsdepartementets store IT-strategiske prosjekt i disse 4 årene er innføring av fri programvare i offentlig sektor. Det er heller ingen tvil om at politikken bak en slik strategi er markedsregulering – aktiv inngrep for å bryte monopollignende tilstander. Man kan like det eller ei, det er ingen tvil om at dette er IKT-politikk: En skal bryte Microsofts dominans. Samtidig er et annet departement eier av et de mest sentrale IT-satsingene, nemlig AltInn. Regjeringen har sagt at AltInn er den foretrukne løsning for innrapportering til det offentlige, og at det skal svært gode grunner til å velge noen annen løsning. Det omfatter også de underliggende verktøy for skjemagenerering. De verktøyene er imidlertid basert på proprietære løsninger, eid av Microsoft – Vet det ene departement hva det andre departementets ”IKT-politikk” er.
Jeg tror det viktigste er å finne ut hva en mener med «IKT-politikk».
• Mange mener det er å gjøre offentlig forvaltning mer kostnadseffektiv og serviceorientert ved å bruke informasjonsteknologi til bedre samordning og flyt av informasjon på tvers av etater og sektor. Det er det som ligger bak begrepet eForvaltning.
• Andre vil si at det er å oppmuntre til å bruk fri programvare i stedet for proprietær og lukkede løsninger og systemer. Hensikten er å få større konkurranse på programvaremarkedet og mindre avhengighet mellom kunde og leverandør. Det kan være både ideologiske og næringspolitiske argumenter bak en slik strategi.
• Mens andre igjen vil si at ”IKT-politikk” er å bruke IKT som innsatsfaktor for verdiskapning både i offentlig og privat sektor. Det er rett og slett å si – som en gjorde i ”gamle” dager – at vannkraft er en viktig råvare for energiproduksjon til sentrale industribedrifter. Disse vil mene at IKT-politikk ikke en selvstendig størrelse i seg selv, men den viktigste innsatsfaktor for norsk økonomis utvikling, vekst og velstand.
Problemet er at en aldri klargjør for seg selv – eller andre – på hvilket nivå en snakker IKT-politikk. Ei heller at en ser sammenhengen og helheten i en IKT-politikk.
_logo.svg.png){kind=logo}
NorStellas ønske til en ”gammel-ny” Regjering er dette:
• IKT-politikk er et sentralt næringspolitisk tema og bør håndteres også departementsmessig på den måten (IT-politisk avdeling var tidligere en del av Næringsdepartementet).
• En sentral operativ målsetning for Regjeringens egen IKT-politikk er å effektivisere offentlig sektor gjennom bedre elektronisk samhandling. Koordinator for dette bør fremdeles være FAD, og operative koordineringstiltak avklares på etatsnivå (Brønnøysundregistrene og DIFI f.eks).
• Oppmuntring til økt bruk av åpne, internasjonale standarder for elektronisk samhandling bør fortsette, men da gjennom forsterket innsats i standardiseringsorganisasjoner for å påvirke den internasjonale utvikling.
Har du noe på hjertet? Skriv et innlegg (husk bilde!) til redaksjon@digi.no.
